– Jeg håper virkelig ikke vi må lage en slik rapport til neste år. At det ikke blir nødvendig, sier tindevegleder og snøskredvarsler i NVE, Jostein Aasen til Fri Flyt.
Mandag publiserte han en 29 sider lang skredrapport som oppsummerer snøskredsesongen 2018/2019 – som står som et dystert år historisk. Ni personer omkom i forbindelse med ferdsel på ski i fjellet.
Seks på grunn av snøskred, og tre på grunn av skavlbrudd. Bak tallene hører det med til historien at fire av de omkomne var involvert i den tragiske skredulykken i Tamok. Det er totalt tre hendelser i 2018/2019 som omhandler skiløpere i fjellet.
Fri Flyt skriver hvert år flere saker om sikkerhet i fjellet. I denne saken kan du lese om hvordan du unngår skavlbrudd.
Skavlbrudd og vedvarende svake lag
Aasen trekker frem to hovedpoenger fra rapporten. Det ene er skavlbrudd, som stod for tre av dødsfallene, og det andre er vedvarende svake lag. Skavlbrudd har de siste 11 årene stått for 13 % av dødsulykkene. Aasen er derfor klar i sitt råd rundt skavlproblematikken.
– Man kan si mye om det, men det er et veldig konkret råd er at man ikke skal ut på skavler. Enkelt og greit. Om det er lett å forholde seg til er noe annet, men det er det man må gjøre.
Det andre viktige poenget er vedvarende svake lag, med rim og kantkornet snø.
– Det viser bare det som vi vet fra før; det er utrolig krevende å gjøre gode vurderinger for ferdsel i skredterreng hvis det er vedvarende svake. Hvis det i tillegg er krevende terreng er det utrolig vanskelig å gjøre vurderingene. Man må vite at man er i stand til å gjøre gode vurderinger, og i slikt terreng er ofte svaret på om du bør oppholde deg der nei, sier Aasen.
Jobber med turister
– I mange av ulykkene var det turister involvert. Hvordan jobber dere med å redusere antallet utenlandske skikjørere som omkommer?
– Det er det helt klart. Det har også vært fokuset til Varsom de siste årene. Det er ikke noe nytt at utledninger er høyt representert i ulykker. Det er jo også mer utfordrende å jobbe med. Mange i Europa har allerede et bevisst forhold til skredvarsling, og det bør være naturlig å oppsøke det også i Norge. Det gjør nok mange også. Men vi gjør tiltak, spesielt for å nå de på flyplassene når de kommer og på aktuelle overnattingssteder. Vi fortsetter med tiltakene, og fortsetter å jobbe med det.
– Er det noen lyspunkter i rapporten som dere tar med videre?
– Det er vanskelig å si noe positivt når det er snakk om så mange dødsulykker. Det man kan trekke frem er at skikjørerne har brukt kameratredningsutstyr (skredutstyr, red.anm.). Men det er likevel viktig at det ikke blir noen hvilepute. Det viktigste er alltid å gjøre gode og bevisste vurderinger.
Denne uken starter også Skredkonferansen på Voss. Der blir rapporten gjort rede for i korte trekk av Aasen. Hele rapporten kan leses her.
Dette sier rapporten om skredulykkene
De fleste ulykkene skjedde i komplekst, skredutsatt terreng og i terrengfeller. Den vanligste skredårsaken er vedvarende svake lag
To av ulykkene skjedde utenfor de faste varslingsregionene, den ene i region Heiane (som nå har varsling) og den andre var skavlbrudd på Svalbard.
Alle ulykkene skyldes at de som ble tatt av skredet selv eller en i gruppen de gikk med utløste skredet
At 69 personer ble tatt av skred i fjor er marginalt høyere enn gjennomsnittet (61) for de siste fem årene
