Marthin tatt i skred på Kirketaket: – Tanken på å bli begravd skremte meg mest

Han ble tatt i snøskred i Vestrenna og feid nesten 600 høydemeter ned i Hestebotn sammen med snømassene - etter at han først bestemte seg for å ikke kjøre renna på grunn av skredfare.

Les også

Tatt i snøskred i Vestrenna på Kirketaket

Søndag ble en mann tatt i snøskred i Vestrenna på Kirketaket i Romsdal. Skikjøreren raste ned hele renna, men kom fra den dramatiske hendelsen uten skader.

Sammen med en kamerat kom de til Romsdal fra skitur på Smørstabbtinden i Jotunheimen dagen før. De ankom Åndalsnes om natta, og planen var tur på Store Venjetind søndag. Men Romsdalens høyeste fjell  var innhyllet i tåke på morgenen, og da satte karene kursen for Kirketaket i stedet.

– Det var god sikt på Kirketaket, så vi bestemte oss for den. Var litt seint ute, starta i 11-tida, og gikk normalvegen. Oppe på ryggen Steinberget vurderte vi å gå for østsiden på Galtåtind - jeg har vært mange ganger på Kirketaket, og alltid vurdert den. Men så bestemte vi oss enda en gang for å gå for Kirketaket. Vi studerte Vestrenna på vei opp, og syns den så fin ut. Vi fulgte nøye med på hvor mye sol renna fikk, forteller Marthin.

Etter et par timer er de to på toppen, og hele tiden diskuterer de om Vestrenna er trygg nok. Med isøks går Marthin går ned i renna for å sjekke snøen, men de har ikke tau, og føler det blir for eksponert til å få gravd snøprofil på riktig sted.

– På toppen snakker vi mye om vi skal kjøre renna eller ikke, og bestemmer oss vel egentlig for å ikke kjøre den. Vi fikk mange positive signaler fra snøen på vei opp, snøen er litt våt, men så var det spor i en annen renne lenger ned. Den hadde to personer kjørt, uten noen tegn til brudd eller spenning i snøen.

Mens Marthin går opp igjen, hører de en kar som sier han hørte drønn i snøen lenger ned. Det er avgjørende for at de bestemmer seg for å ikke kjøre Vestrenna.

– Men så går det noen minutter, vi snakker litt mer, og ombestemmer oss fordi vi syns det ser greit ut. Drønn på et annet sted som hadde fått sol i mange timer kunne jo forsvare at det ikke nødvendigvis var dårlig snø i renna. Vi ombestemte oss, og jeg kjørte inn i renna. Tok en skikkelig ski-cut i toppen for å sjekke topplaget, og jeg føler det sitter ganske bra. Da dunker jeg bare på, setter fire svinger før jeg ser at det sprekker opp under meg, forteller Marthin.

De mange øyenvitnene på toppen ser også at det sprekker over 26-åringen, og film tatt fra toppen bekrefter at mange av vitnene umiddelbart innser at dette kommer til å gå galt. 

– Det første jeg tenkte var å svinge til venstre og ut av skredet - det løsnet da jeg var i en høyresving. Men før jeg får gjort det ser jeg opp og bak meg - håpet er at jeg kan stoppe og la snøen skli vekk. Men det hadde gått sikkert 30 meter over meg også. Det løsnet i høyre side av renna, som hadde fått mest sol. Skituppene ble begravd under snømassene umiddelbart, og jeg hadde ikke sjans til å kjøre ut av skredet. Jeg har ofte tenkt hvorfor folk ikke bare kjører ut av skred, men det overrasket meg hvor vanskelig det var og hvor hjelpeløs jeg ble da skiene havnet under snøen. Det er ikke som på skifilmer fra Alaska akkurat.

Marthin husker godt hva som skjedde videre, og forteller detaljert om hva han tenkte og gjorde - og at han hadde glemt å klargjre skredballongsekken:

– Jeg hadde glemt å løsne glidelåsen på utløserhåndtaket, og tenkte: Herregud, er det mulig? Det var skikkelig idiotisk. Jeg har hatt den sekken i to-tre år, og bare glemt å åpne den en gang før. Jeg havnet under snøen med en gang, og hadde ikke sjans til å få fram hendene for å åpne glidelåsen. Jeg ble så hardt pressa av snøen, så det ga jeg opp. Da var det bare å gjøre det beste ut av situasjonen.

Han havnet umiddelbart under snøen mens han skled ned renna sammen snømassene. Venstre ski datt av tidlig, men høyre ski hang på og trakk Marthin ned under snøen som et anker.

– Det var et veldig drag i høyre fot før skien til slutt slapp. Da prøvde jeg på litt svømmeteknikk, men var fortsatt under snøen og klarte ikke puste. Det var helt mørkt og jeg så bare snø. Lenger nede er en sving, jeg kjente jeg passerte den, fortsatte nedover og ble vektløs en liten periode, i et lite isfall i slutten av renna. Lander og raste videre under snøen, og etter hvert begynte jeg å rulle. Så så jeg lyse flekker, og det var mindre snø over meg. Prøvde å ha hånda foran munnen for å lage luftlomme, men det var for mye motstand i snøen til at jeg klarte å få hånda foran. Har ikke så mye panikk, men tenkte veldig på hva jeg må gjøre. Etter hvert gikk farten ned og jeg kjente at snølaget oppå meg ble tynnere, samtidig som farten sank. Til slutt endte jeg oppå snøen og stoppet omtrent ti meter over den største snøansamlingen i bunn av skredet. 

Vitnene på toppen av Kirketaket ser bare en stor snøsky som stiger ut over Hestebotn. Som et mirakel var Marthin oppå skredmassene idet skredet stanset, og han oppdaget fort at kroppen var i orden. Ski og staver er søkk vekk.

– Jeg veiva med hendene og jubla litt for å signalisere til de oppe at dette gikk greit. Snakka med turkameraten min på telefon. Jeg hadde litt blodsmak i munnen, men ikke vondt noe sted, selv om jeg kjente det i lungene etter å ha inhalert så mye snø. Følte meg egentlig fin. Det blir en leteaksjon etter skiene til sommeren, så jeg skal nok finne de, sier Marthin.

Les også

Les mer om snøskred og sikkerhet her!

Artikler og nyheter om snøskred, og hvordan du kan unngå skred. Skal du på topptur må du alltid ta med den eventuelle skredfaren i beregninga.

På vei ut av Hestebotn til fots laget han denne regobs´en, hvor han skriver temmelig kritisk om sine egne vurderinger.

– Gjort er jo gjort, jeg får ikke endret på at dette skjedde. Men gjengen jeg er på ski med, vi har nulltoleranse for å gjøre dumme valg. Vi har sikkert snudd mellom 20 og 30 ganger i lignende situasjoner. Vanligvis er vi gode på å grave og sjekke snøen, og får vi ikke sjekka den pleier vi ikke å kjøre. Søndag ble et tydelig unntak fra hvordan vi pleier å gjøre ting, og da er det på sin plass å være kritisk. Det er ikke slik man skal gjøre ting. Man er kke noe godt eksempel når det gjelder de valgene vi gjorde, det har jeg tenkt en del på.

– Er dette et klassisk eksempel på menneskelig faktor?

– Ja, det er det. Man blir veldig gira, spesielt med så fint vær og fin snø. Vi snakket mye om det på vei hjem etterpå, og særlig om at vi må stramme inn. Men vi er begge enige om at det er vanskelig å ta en ordentlig refleksjon rundt det, for det er så mange faktorer.

– Har dere fått noen reaksjoner fra andre?

– Det var en på toppen som sa til kameraten min at vi måtte tenke over hvilken risiko vi tar. Jeg forstår poenget hans, han kunne ikke sagt noe annet.

– Hva sitter du igjen med lærdom for din egen del?

– At det er viktig å holde på gode rutiner, sjekke snøen og alltid ta de forholdsreglene som gjelder når man skal kjøre noe krevende.

– Hva med din egen motivasjon?

– Den er like stor som før. Men hvis jeg hadde blitt begravd og måtte graves ut av skredet ville nok reaksjonene og følelsene mine i etterkant vært annerledes. Det var jo tanken på å være begravd da skredet stoppet som skremte meg mest på vei ned.

– Du velger å være helt åpen om ulykken og hvordan den skjedde. Hva tenker du om å få kritikk i kommentarfelt og sosiale medier?

– Jeg forstår kritikerne og er forberedt på det. Men dette har vært en stor del av livet mitt så lenge, og jeg kan ikke se for meg et liv uten toppturer.

Denne saken er skrevet av

Tore Meirik

Journalist

Tore Meirik er journalist, utstyrstester og (mye) mer på tur enn de fleste – med ski, klatretau og elvekajakk. Han er sentral i Fri Flyt når det gjelder alt fra skitesting til dekning av snøskred og reisereportasjer fra inn- og utland. Med bosted i Oppdal er skisenteret og Sunndalsfjella hans hjemmebane. Har du et tips Tore kan være interessert i? Send han en e-post: