Kirketaket er et av Norges mest kjente skifjell for toppturentusiaster. Ved siden av å være et fint skue når du kommer inn mot Isfjorden er toppturen til Kirketaket også et kjent og kjært pudderhull som folk kommer langveisfra for å svinge seg i.
Faremomenter: Skavler. Vær oppmerksom på skavler rundt toppen. Skred. Det er bratt nok til at det kan gå skred flere steder langs ryggen opp mot toppen.
Bratteste punkt: 38 grader
Startsted: Hellerøra (øvre Kavli)
Tid opp/ned: 4-8
Den konkave sørhellingen gjør at det tar litt tid før snøen blir vindpåvirket. Vinterveien til Kirketaket er skiltet i første del (til der man tar av fra stien til Måsvassbu) og følger i hovedsak ryggformasjoner.
Atkomst/Parkering: Hellerøra (øvre Kavli)
Opp 2.8.1 Over Steinberget
Fra parkeringen følger du bomveien til den krysser Heiaelva (ca 1 km). Fortsett rundt svingen (50m) og ta rett frem der bomveien fortsetter østover mot Kavlisetra (det står skiltet til Kirketaket og Måsvassbu). Du vil innimellom se røde merker som anviser sommerstien.
På ca 400 moh tar du av fra stien til Måsvassbu og følger åpne parti i skogen opp mot Vesttoppen på Steinberget (766 moh). Videre bort flaten og over Steinberget (981 moh). Skli noen meter ned til du kan ta fatt på oppstigningen mot toppen. Følg ryggformasjonen og vær oppmerksom på at det kan være skavler på østsiden av ryggen (nederst) og på vestsiden (øverst).
Tid: Lang 4-8 timer
Høydemetre: 1340 hm
Lengde: 6,4 km
Bratteste parti: 38 grader - korte parti langs ryggen mot toppen
Faremomenter: Skavler. Vær oppmerksom på skavler rundt toppen av Kirketaket. Nordveggen er nesten 300 m høy og bratt. Varden står ytterst på en pynt og dersom det er flater på utsiden av denne er det en overhengende skavl!
Vær også oppmerksom på at det kommer opp en renne like sørøst for toppunktet som ofte dekkes av en skavl. Det har skjedd to ulykker her ved at folk har gått over og skavlen har kollapset. Det anbefales derfor å være konservativ rundt toppunktet og bare oppholde seg der man er sikker på at det er trygg grunn.
Skred. Det er bratt nok til at det kan gå skred flere steder langs ryggen opp mot toppen. Spesielt mellom 1300 og 1400 meter. Pass på å ikke gå for langt inn i flanken, men hold ryggformasjonen.
Første spor på Kirketaket. For mange et minne for livet. Foto: Halvor Hagen
Ned 2.8.2 Sørflanken (Normalveien) / e1 / gv
950 høydemeter med skibakke. Sørflanken av Kirketaket er det første stedet som blir oppkjørt etter snøfall og det mest ettertraktede turmålet i området vinterstid.
Fra toppvarden er det bare å skrå inn mot midten av flanken og følge denne. Her er snøen minst vindpåvirket. Selv om det er en liten flate på ca 800 moh trenger man vanligvis ikke ta et stavtak før man er nede på Kavlisetra. Hit er det ofte kjørt opp skuterspor, noe som gjør det betydelig lettere når man skal stake ut flaten til veien tilbake til øvre Kavli.
Når: Desember - april
Faremomenter: Skred. Om man følger slakeste vei er det likevel bratt nok til at det kan gå skred mellom 1300 og 1400 moh og i henget mellom 950 og 1050 moh. Dersom flanken begynner å bli oppkjørt er det lett å presse sporet utover i sidene. Her er det enda brattere og mer skredterreng enn i midten av flanken.
Tips: Sørflanken av Kirketaket har de fineste forholdene når det er tørrsnø eller solpåvirket vårsnø. Sola tar godt her og etter snøfall på vårparten bør man derfor enten være tidlig ute for å utnytte tørrsnøforholdene eller vente til snøen er helt omvandlet.
Dette er en av få sider i området som kan bli fullstendig oppkjørt. Om det er lenge siden siste snøfall bør man stoppe i Nesstranden mellom Åndalsnes og Isfjorden og se hvilken tilstand Sørflanken er i. Da kan det være greit å ha tenkt gjennom om det er oppturen eller nedfarten som betyr mest.
God snø og store omgivelser i Sørflanken på Kirketaket. Foto: Einar Engdal
Ned 2.8.3 Vestrenna / E3 / MV
Denne bratte varianten er etter hvert blitt en populær nedfart. Husk at det er vanskeligere å vurdere snøkvaliteten i renna enn å kjøre den.
Fra toppen sklir du noen meter ned igjen mot sør for å få den letteste entringen. Det er likevel bratt og litt avhengig av forhold kan det stikke ut steiner. Videre nedover er det jevn bratthet (42 – 48 grader) før det smaleste punktet hvor det (avhengig av hvor mye snø som ligger) er et brattere parti (ca 55 grader, 60 meter). Vær oppmerksom på at det her kan være blank is når det er lite snø eller vårsnø og skygge. Etter dette åpnes renna noe opp og det blir slakere etter hvert som du kommer over i utløpsområdet. Det er vanlig å skli ut dalen til Loftskardsetra og ned skogen til parkeringen.
Når: Mars – april.
Faremomenter: Skred. Mange små renner samles i vestrenna og de mange ribbene gjør at det ved kraftig vær legger seg opp mye snø her. Snøforholdene i toppen av renna trenger ikke gi noen god indikasjon på hvordan det er lengre ned. Vær derfor trygg på forholdene før du setter utfor.
Utglidning. Når det er lite snø eller når det er hard, vindpakket snø kan man forvente glaserte partier hvor man ikke må falle.
Tips: Vestrenna bør bare kjøres ved stabile snøforhold! Solpåvirket vårsnø vil, om du velger riktig tidspunkt gi de tryggeste forhold (men husk at det kan ta litt tid før solen påvirker snøen inne i selve renna. Spesielt tidlig på vinteren).
Se etter om det stikker opp stein eller er tegn til is i det bratteste partiet av renna når du går over Steinberget på vei opp.
Vestrenna på Kirketaket. Det kan være vanskeligere å vurdere snødekket enn å kjøre den.
2.8.4 Alternativ opptur østeggen
Krevende og luftig klatre og skitur i fantastiske omgivelser!
Mens Hesteskotraversen kommer opp på vestsiden av Kirketaket, danner den brattere og mer definerte Østeggen en farbar linje mellom de bratte veggene i nord og øst. Fjellet er generelt løst her så det kreves gode snøforhold med snø som gir godt steg og feste. Dette er en typisk tur å gjøre når det ellers er dårlige skiforhold. Vanligvis etter perioder med mildvær og førefall til topps eller perioder med sterk vind som har gitt et hardt og forutsigbart snødekke.
Fra Hellerøra følges veien opp til Kavlisetra, rundt sørøstryggen på Kirketaket inn dalen mellom Kirketaket og Kjøvskardtinden og helt opp til Kjøvskardet. Innover dalen er det en del skrå gåing og skarejern kan være fint om det er hardt. Fra Kjøvskardet ser du Østeggen godt og kan vurdere forholdene.
Etter hvert byttes skiene med stegjern og øks og eggen blir stadig smalere og mer luftig. Første halvdelen har litt mer preg av rygg enn egg og samler ofte en del snø. Når snøen er god er dette parti som er vanlig å gjøre usikret (vanskelig å sikre).
Siste halvdelen har noen brattere opptak og eggen blir stadig smalere, her er det ofte en blanding av snø og klippe (miks). Her er det vanlig å sikre med tau. Fjellet kan være noe løst og man må forvente en viss avstand mellom sikringene. Ruta topper ut på det luftigste punktet og setter punktum på en sjelden flott linje til skitur å være!
Tid: Lang 5 – 8 timer
Høydemetre: 1340 høydemeter
Lengde: 7,2 km
Faremomenter: Skavler. Det kan henge store skavler ut over den bratte nordveggen og det kan være vanskelig å avgjøre hva som er trygg grunn. Hold sørsiden av eggen om du er i tvil!
Fall og utglidning. Ruta er best egnet når det er hardt snødekke. Fall eller utglidning vil få alvorlige konsekvenser. Ruta bør bare gjøres av folk med mye erfaring fra ferdsel i alpint terreng.
Alle abonnement gir full tilgang til hele vårt digitale univers. Det inkluderer Fri Flyt,
Terrengsykkel, UTE, Klatring, Landevei og Jeger sine nettsider, app og e-magasin.
1 måned
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Fri Flyt
Lavest månedspris
Abonnementet fortsetter å løpe etter bindingstiden inntil du selv sier det opp
3 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Fri Flyt
Lavest månedspris
Abonnementet fortsetter å løpe etter bindingstiden inntil du selv sier det opp
12 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Fri Flyt
Lavest månedspris
Abonnementet fortsetter å løpe etter bindingstiden inntil du selv sier det opp
Betal smartere med Klarna.
Abonnementene fornyes automatisk og kan sies opp når som helst, men senest før perioden utløper.
Friflyt.no har daglig dekning av det som skjer i skianlegg og toppturområder, og vi dekker debatter og dilemmaer om alt fra snøskred til klimaendringer. Om sommeren skriver vi om aktiviteter skifolk er opptatt av når det ikke er snø på bakken, som vannsport og sykkel.
På friflyt.no finner du også Fri Flyt sine skitester og mer enn 750 guider til toppturer.
