Finnan har tradisjonelt vært den klassiske vårskituren på Trollstigen. Toppturen har jevn stigning fra vei til topp, uten at det blir veldig bratt noe sted.
Finnan massivet med det tre turene opp; Sørøstryggen, Østryggen og Nordryggen. Nordre og Søndre Finnanbre på hver side av Østryggen. Alnestinden til venstre
Faremomenter: Sikt, skred, sprekker, utglidning og vær
Bratteste punkt: 40 grader
Tid opp/ned: 5-8 timer
Finnan er et stort fjell med flere topper, rygger og to breer. Flere av toppene er gode utgangspunkt for skiturer. Hovedtoppen og Østtoppen (1606 moh) er moderate toppturer som er vanlig å nå fra Trollstigen.
Midttoppen (1780 moh) ligger litt NV for hovedtoppen og har en bratt vegg ned mot Innfjorden. Toppunktet er bratt og krever litt klyving. Herfra har man flott utsikt mot nord og vest.
Nordtoppen har en flott vestside og er vanlig å gjøre fra Innfjorden. Nordtoppen og Midttoppen passeres om du vil gjøre den fantastiske nordryggen.
Få topper har så mange varianter av turer opp og ned gjennom en så lang sesong som Finnan. Fjellet er et eldorado for toppturer i mange varianter, fra moderate skiturer til krevende alpine egger.
Atkomst/parkering: Kjør drøyt 1 km forbi kafeen på Trollstigen og parker på veiskulder (760 moh). Ta hensyn til at det kan være stor trafikk.
Fra parkeringen følger du slakeste vei i terrenget vestover, langs elvedalen som kommer ned fra søndre Finnanbre.
Vel oppe på breen tar du sikte på sadelen mellom Finnan og Alnestind og finner det slakeste partiet på Finnansiden av sadelen.
Det er en bratt passasje for å komme opp på ryggen (35 grader) hvor man også må være oppmerksom på sprekker. Videre følges ryggformasjon til topps (ofte hardt).
Faremomenter: Sikt. Turen krever god sikt for å gjøre gode veivalg på breen.
Skred. På varme dager bør man tenke på at skavlene og flankene nord for Alnestinden kan løsne og ta med seg mye snø. Slike skred kan gå langt ut på breen.
Vær også oppmerksom på snøen i det bratteste partiet opp fra breen. Spesielt de første dagene etter snøfall.
Sprekker. Passasjen fra breen og inn på ryggen kan være svært utsatt, spesielt sent på sesongen. Vær ekstra oppmerksom etter snøfall og når det er råtten snø.
Utglidning. Ryggen opp til toppen er ofte avblåst og det er bratt ned på sørsiden av fjellet.
Vær derfor forberedt på å ta av skiene og gå på fjell der dette er mulig.
Tips: Ikke følg spor fra tidligere grupper dersom du er usikker på om de har gjort gode sporvalg.
Det er ikke uvanlig å se dristige spor over breen. Ta med et lite redningssett dersom du er kompetent til å bruke dette.
Vanskelighetsgrad: Komplekst
Opp 4.9.2. Østryggen
En alternativ og mer krevende opptur går over Østryggen. Denne er å anbefale dersom du ønsker å kjøre ned en av breene. Fra ryggen har du god oversikt over begge breene.
Turen starter som for normalveien og følger slakeste parti i terrenget til topp 1606 moh. Videre litt ned og bort eggen (litt klyving) til den flotte, østvendte toppflanken (35 – 37 grader).
Det er også mulig å krysse en bratt snøflanke litt nede i nordsiden for å unngå eggen.
Vær forberedt på å bruke stegjern og isøks i nordsiden dersom det er hardt.
Vanskelighetsgrad: Komplekst
Ned 4.9.3 Nordre Finnanbre / E3 / V
Variert nedfart i storslåtte omgivelser. Den største utfordringen er å legge et godt spor i et terreng med mange potensielle farer.
Kjør den østvendte toppflanken og drei nordover etter ca 100 hm. Her bratner det til ned mot breen. Vurder sprekker og heng og legg et godt spor ned på breflaten.
Videre følges terrenget ned breen slik at du til enhver tid har best oversikt over sprekker. Ved enden av breen følges en benk i terrenget østover 140 – 100 m over Bispevatnet.
Når du runder Østryggen vil du se flanken videre ned til parkeringen.
Når: Mai – juni (mid).
Faremomenter: Skred. Parti ned til breen kan være skredutsatte. Den lange traversen ut fra breen går under en høy, nordvendt vegg hvor det på varme dager faller stein og is.
Bresprekker. Deler av nedfarten går i terreng hvor det om sommeren er store sprekker.
Dersom du ikke har erfaring i å vurdere snø på bre bør du ikke kjøre her.
Toppskavl. Det henger ofte store toppskavler over breen som man må kjøre under om man vil følge letteste vei.
Tips: Gå Østryggen opp for å få god oversikt over nedkjøringen.
Gjør turen etter en kald, klar natt. Da vil den være tryggere.
Utstyr: Ta med redningssett for breredning
Nedfarten har i hovedsak moderat bratthet dersom man finner rette veien. Dersom du er usikker på egne ferdigheter i forhold til å vurdere snø på bre bør du leie en fører.
Turen ned søndre Finnanbre kan være et alternativ til normalveien for dem som ønsker en mye mer eksponert nedkjøring i et litt brattere terreng. Anbefales bare for skikjørere med brekompetanse,
Fra toppen kjører du den østvendte toppflanken ned til en flate på ca 1680 moh. Herfra tar du rett sørover, ned en bratt snørenne (35 – 45 grader) til breen. Det er litt forskjellig fra år til år hvordan snøen ligger her.
Siden er bratt og sørvendt og snøen forsvinner raskt. Det går også noen brattere renner ned til breen litt høyere oppe. Videre ned breen er terrenget slakt til normalveien og du kan følge denne tilbake til parkeringen.
Når: Mai – juni (mid)
Faremomenter: Bresprekker. Breen har store sprekker i dette området. Det kan også være store smeltekløfter mellom bre og fjell.
Skred. Vær oppmerksom i toppflanken og i den sørvendte flanken ned til breen.
Tips: Vær forsiktig med å kjøre østover for tidlig på breen. Her er det store sprekker.
Italienerne som forsvant
I 1977 forsvant et Italiensk par på tur i området. Det ble satt i gang en storslått leteaksjon, uten resultater. Man antok etter hvert at de hadde ramlet i en bresprekk og var forsvunnet for godt.
Men i 1996 dukket de opp igjen. Breen hadde fraktet dem med et stykke nedover og på en kul hadde de blitt presset opp til overflaten. Kroppene var «mumifiserte» og stod rett opp av breen.
Alle abonnement gir full tilgang til hele vårt digitale univers. Det inkluderer Fri Flyt,
Terrengsykkel, UTE, Klatring, Landevei og Jeger sine nettsider og e-magasin.
1 måned
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Fri Flyt
3 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
2 utgaver av Fri Flyt Magasin
12 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
8 utgaver av Fri Flyt Magasin
Betal smartere med Klarna.
Abonnementet fornyes automatisk etter bindingstiden. Si opp når du vil, men senest før perioden utløper.
Friflyt.no har daglig dekning av det som skjer i skianlegg og toppturområder, og vi dekker debatter og dilemmaer om alt fra snøskred til klimaendringer. Om sommeren skriver vi om aktiviteter skifolk er opptatt av når det ikke er snø på bakken, som vannsport og sykkel.
På friflyt.no finner du også Fri Flyt sine skitester og mer enn 750 guider til toppturer.