Turen er vanligst å gjøre på våren.

Atkomst/parkering: Kjør opp Venjedalen (bomvei) og parker ved Venjedalssetrene (380 moh). Om veien er brøytet videre kan du parkere ved nordenden av Venjedalsvatnet (530 moh).

Opp 2.23.1 Vestgjelet  

Fra nordenden av Venjedalsvatnet tar du sikte på partiet der Vestgjelet (renna mellom Store og Litle Venjetind) kommer ut i bunnflanken.

Sent på året eller når det er lite snø som har rast ned renna kan dette partiet være bratt, bestå av is eller være en åpen foss. Partiet kan unngås ved å følge en snøflanke opp på ryggen nord for renna og deretter følge en rampe i fjellet tilbake i renna (lett klyving). Du ender da ca 50 meter over utløpet. Videre har renna jevn bratthet opp til skaret mellom litle og store Venjetind.

Videre til toppen følges letteste vei langs nordsiden av ryggen. Her er det noen korte klatreopptak som er lette dersom det er god såle i snøen, men som kan være ganske krevende om snøen ligger løs på fjellet. 

Tid: Lang 4-8 timer

Høydemetre: 1440 hm

Lengde: 4,8 km

Bratteste parti: 38 – 42 grader 900 m. (860 moh – 1760 moh)

Faremomenter: Skred. Snøen i Vestgjelet raser jevnlig. Spesielt midtvinters og i overgang til vårsnø. Det er ikke uvanlig at skredene går over veien og ned på Venjedalsvatnet. Vær derfor kritisk til snøkvaliteten og husk på at forholdene kan forandre seg mye fra bunn til topp.

Smeltekløft ved utgangen av renna. Unngå denne på venstre (nord) side.

Utstyr: Stegjern, isøks, sikringsutstyr

Vanskelighetsgrad: Komplekst

Se samleartikkel med flere turforslag i Isfjorden

Ned 23.1 Vestgjelet / E2 / V

Vestgjelet er den markerte renna mellom Store og Litle Venjetind. Dette er den vanligste skituren i Venjetindmassivet og er blitt en klassiker.

Her nøyer man seg med å toppe ut i skaret mellom toppene, noe som gjør Vestgjelet til en betydelig mer moderat nedfart enn de andre turene i Venjetindmassivet. Faremomentene med skred og utløpet av renna er imidlertid de samme.

Følger samme vei ned som opp.

Når: April – mai. 

Faremomenter: Skred. Som for oppturen Smeltekløft. Vær oppmerksom på utløpet av renna der det kan være åpen foss eller is og stopp i god tid.

Himmelretning: Vest

Høydemetre: 1380 høydemeter

Bratteste parti: 38 – 42 grader 900 m. (1760 moh – 860 moh)

Tips: Dette er en flott tur på vårsnø eller etter små snøfall på jevn vårsnø. Sola kommer sent inn i øvre del av renna, så dersom du ønsker å kjøre denne på soltint snø bør du være nøye med å vurdere temperatur og klokkeslett for å få den snøen du ønsker.

Dersom du ser at overflatesnøen har rast i Vestgjelet vil det ofte ligge store snøballer i midtre del av renna som gjør skikjøring vanskelig. 

Sjekk forholdene i utløpet av Vestgjelet på vei opp slik at du slipper ”bomtur” med ski når du er på vei ned.

Vanskelighetsgrad: Komplekst

Ned 2.23.2 Nordvestflanken / E3 / MV

Nordvestflanken regnes for å være den snilleste av de tre rutene fra toppen, samtidig som den er både krevende og utsatt.

Høyden over havet og vinkelen gjør at sola sjelden får mulighet til å varme opp snøen før i slutten av mai. Her kan det derfor være mulighet for å finne tørr snø også sent på sesongen.

Fra toppen kjører du et stykke tilbake mot Store Venjetind til du kommer inn i selve Nordvestflanken. Flanken er konveks i toppen og brattest i venstre kant. Fartskontroll er et stikkord.

Vel nede i Vestgjelet forandrer turen karakter. Her er det vesentlig slakere og renneformasjonen gir økt mulighet for solpåvirkning.

Når: April – mai. 

Faremomenter: Skred. Vær spesielt oppmerksom i den bratte toppflanken. Denne får lite sol og snøen er ofte tørr.

Utglidning. Fall i toppflanken vil utgjøre en betydelig risiko.

Smeltekløft. Vær oppmerksom på forholdene i utløpet av Vestgjelet.

Himmelretning: Nordvest og vest

Høydemetre: 1440 høydemeter

Bratteste parti: 45 grader 300 meter (1800 moh – 1500 moh)

Tips: Ruten kjøres oftest sent på våren etter at små snøfall har stabilisert seg. 

Du har god mulighet til å studere linjevalg i nordvestflanken når du går opp Vestgjelet. 

Flanken er noe konveks og det er lurt å danne seg noen holdepunkter.

Vanskelighetsgrad: Komplekst

Litle-Venjetind-Toppturer-i-Romsdalen-2
Fin og kald vintersnø mot toppen av Litle Venjetinden. Foto: Halvor Hagen

Ned 2.23.3 Midtflanken / E4 / MV

Bratt snøflanke midt i «veggen». 

Midtflanken utgjør en kontinuerlig snøflanke fra toppen av Litle Venjetind til halvveis ned i Vestgjelet. Den har bratte hamre på hver side og regnes derfor som en svært utsatt og krevende nedfart.

Følger samme vei som opp. 

Når: April – mai. 

Faremomenter: Skred. Vær spesielt oppmerksom i den bratte toppflanken.

Utglidning. Det er en bratt vegg i fallinja under flanken og fall vil være fatalt.

Smeltekløft. Vær oppmerksom på forholdene i utløpet av Vestgjelet.:

Himmelretning: Nordvest, vest

Høydemetre: 1440 høydemeter

Bratteste parti: 42 – 45 grader 500 m. (1800 moh – 1300 moh). 47 grader passasje 20m

Tips: Ruten kjøres vanligvis når snøen har satt seg etter mindre snøfall på våren. Det oppleves minst utsatt å holde så langt inn mot Vestgjelet som mulig da det er en stor vegg i fallinjen under flanken.

Vanskelighetsgrad: Komplekst

Ned 2.23.4 Vestribben / E4 / MV

Vestribben er ryggen som går rett mot vest fra toppen av Litle Venjetind. Å følge denne opp kan være en fin klyvetur.

Skilinjen følger snøflanken på nordsiden av ryggen. Ruta er svært forholdsavhengig. Dersom det er lite snø kan man komme borti flere klatreopptak.

Om forholdene er gode kan linjen by på fabelaktig skikjøring i storslåtte omgivelser. Krevende.

Beskrivelse: Følger i hovedsak samme vei som opp.

Når: April – mai. 

Faremomenter: Skred. Vær spesielt oppmerksom på at det er en del terreng i øvre del av ruta som kan skape lesider.

Utglidning. Ruta er jevnt bratt i 600 høydemeter og det er flere hamre i fallinjen. Fall vil kunne ha fatale konsekvenser.

Smeltekløft. Vær oppmerksom på forholdene i utløpet av Vestgjelet.

Himmelretning: Nordvest, vest

Høydemetre: 1440 høydemeter

Bratteste parti: 43 – 45 grader 600 m. (1800 moh – 1200 moh). 60 grader passasje 30 m.

Tips: Ruten kjøres vanligvis når snøen har satt seg etter små snøfall sent på sesongen. Sjekk snøen i den bratte hammeren nøye på vei opp slik at du ikke får noen overraskelser. Et tau vil fort kunne komme til nytte dersom det ikke er de rette forholdene.

Vanskelighetsgrad: Komplekst

Se alle sakene om toppturer i Romsdalen