– Skal du finne god snø er det viktig å komme seg avgårde tidlig, særlig om våren. Det er ikke nødvendigvis sammenheng mellom at de fleste dødsfallene skjer på ettermiddagen og at folk ikke kommer seg opp om morgenen, men hvis man starter tidlig for å finne god snø, da kan man både unngå disse tidspunktene og at skredfaren øker på grunn av temperaturstigning ut over dagen.
Ordene kommer fra Andreas Haslestad, som er både tindevegleder og selverklært snønerd. Han har tidlig topptur-start som sin personlige kjepphest, først og fremst for å gå og kjøre i god snø på våren, men økt sikkerhet er en av bonusene.
– Det handler jo om å finne snøen som er fin å gå oppover i, og så ta fatt på nedkjøringa når snøen er i ferd med å bli mykere på grunn av sol og/ eller temperaturøkning. Å kjøre en soltint fjellside med rett timing er som å kjøre i bærende smør, det er helt fantastisk. Men er man for sent ute kan snøen være råtten, risikoen for løssnøskred er mye større, og man lager dype spor som ikke rekker å tine bort til de som kommer tilbake dagen etter. Er man bevisst på disse tingene for å finne tryggere og finere snø, etterlater man seg også et heng andre kan nyte dagen etter, sier Haslestad.
TIDSKUNST: – Å kjøre en soltint fjellside med rett timing er som å kjøre i bærende smør, det er helt fantastisk. Men er man for sent ute kan snøen være råtten, og risikoen for løssnøskred er mye større, sier tindevegleder Andreas Haslestad. Illustrasjon: Anne Vollaug
Rask temperaturstigning er ugunstig for skredfaren på kort sikt – særlig i solvendte sider. Over lengre tidsperioder vil varmen bidra til å stabilisere snødekket.
– Særlig i de klassiske toppturområdene skjer mye av toppturaktiviteten om våren, og mange av turene går i sørvendte fjellsider. Disse sidene kan fort bli skumle når sola skinner på dem gjennom morgenen og formiddagen, sier tindeveglederen.
– Hvorfor tror du mange velger å starte turen så sent at de ikke rekker det beste føret?
– Det er vanskelig å si, men en årsak kan være at det er krevende å gå opp på hardt føre med breie ski. Derfor velger folk å vente til snøen er mykere. Konsekvensen er at de går opp på snøen som ville vært perfekt å kjøre ned i. Men dette er jo avhengig av så mye; vær, himmelretning, vind, høyde over havet og alt mulig egentlig. Det handler egentlig ikke om å stå opp grytidlig, men om å følge med på alle faktorene som bestemmer konsistensen på snøover aten. Om våren er nesten alltid nøkkelen å komme seg avgårde tidlig.
I boka «Toppturar i Sogn» fra Fri Flyt-forlaget skriver Haslestad om nettopp dette med å komme seg avgårde tidlig selv om dagene er lange på slutten av vinteren:
– Med klarvær og nattefrost er skredfaren ofte lav om morgenen, men øker normalt utover dagen som følge av temperaturstigning og solstråling. Disse omdanningsprosessene øker skredfaren på kort sikt, mens det på lengre sikt virker stabiliserende. Kom deg opp tidlig om våren når det er klarvær og nattefrost, ha med skarejern, eller gå opp ei sørøstside som sola har begynt å varme opp, og unngå opphold i eller under ei bratt side som har fått direkte solinnstråling lenge, skriver han.
I seks av de 31 dødsulykkene som har skjedd med ski- eller snowboardkjørere i Norge siden 2002, ble varmt vær og/ eller stigende temperatur i forkant av ulykken nevnt i sju av ulykkesrapportene.
16 av ulykkene skjedde i midten av mars eller senere på vinteren. Typisk skredvær (vind og nedbør som snø) er nevnt i 11 av rapportene.
Skjermbilde 2017-02-03 kl. 13.20.07
Om artikkelserien
Fri Flyt har gått gjennom alle dødsulykkene i snøskred med ski og snowboardkjørere i Norge siden 2002. Denne vinteren ser vi på fellestrekkene tallene avslører – og hvordan du og kameratene dine skal unngå ulykker. Totalt omkom 40 ski- og snowboardkjørere i 31 skredulykker i perioden fra høsten 2002 til våren 2016.
I denne artikkelen ser vi på tidspunkt: Med unntak av to har alle dødsulykkene skjedd etter klokka 12.00, og over 25 prosent etter klokka 15.00. Halvparten av ulykkene skjedde i forbindelse med nedkjøring, og 25 prosent av de forulykkede var på vei opp.
Den siste fjerdedelen av dødsfallene skjedde i forbindelse med pause eller hoppbygging.
