Når er det snøskredfare?

FERSKE SNØSKRED - NATURLIG UTLØST

Ferske skred er alltid tegn på snøskredfare. Naturen kan ikke gi klarere tegn på at det er en høy sannsynlighet for snøskred. 

FERSKE SKRED - UTLØST AV SKILØPER

Ferske utløste skred på grunn av liten/stor tilleggsbelastning tyder på at snødekket kan påvirkes av deg som ski-, brett- eller skuterkjører. 

DRØNNELYDER

Drønnelyder avslører at det finnes svake lag nede i snødekket som kollapser ved belastning. Når det svake laget kollapser, presses lufta ut, og du kan høre en karakteristisk lyd. Slike lyder betegnes ofte som whumpf-lyder. Et eksempel på et svakt lag kan være nedsnødd overflaterim. Rim er snøkrystaller med få kontaktpunkt til hverandre og laget vil inneholde mye luft. Når rimet snør ned, tåler det ikke mye belastning.

SKYTENDE SPREKKER I SNØEN

Sprekker i snøen viser at det er spenninger i snøen og at snøoverflaten kan danne flak. Forholdene for flakskred ligger til rette.

I første runde med skredsikkerhet avslørte vi hva et snøskred er. Så kom turen til hvordan man kjenner igjen skredterreng. Denne runden handler om tegn på skredfare, hav som skaper skredfaren og hvordan du kan unngå farlige situasjoner.

Hvorfor løsner snøskredet?

Snøskred løsner i terreng som er 30 grader eller brattere. Men hva er det som får snø til å skli ut og rase i full fart ned en fjellside? Kort fortalt skjer dette når kreftene som virker nedover blir større enn kreftene som holder snøen igjen. Snøen er alltid i bevegelse ved at den kryper nedover og denne krypingen er størst ved snøoverflaten. Kreftene som holder snøen igjen er styrken i bindingene mellom snøkornene og friksjonen mot underlaget. Som oftest er kreftene som holder snøen på plass store nok, men i noen tilfeller løsner snøskredet.

Hvorfor det? 

Generelt er det to årsaker til at snøskred løsner:

1. Belastningen på snødekket øker. Dette kan skje ved pålagring, ved at det regner, snør eller at vind transporterer snø. Belastningen på snødekket øker også når du som skiløper tilfører ekstra vekt til snødekket.

NYSNØ: Nysnø fører alltid til økt vekt på snødekket som ligger der fra før av. Jo mer nysnø som kommer, desto mer belastning/ stress på snødekket som ligger der fra før av i form av økt vekt. 

VIND: Vind kalles skredets byggmester. Vind er i stand til å flytte store mengder snø hvis den er kraftig nok. Skredfaren vil øke mest i de områdene der vinden legger fra seg snø, altså i lesiden for vinden. Vinden legger opp snø og øker belastningen på det allerede eksisterende snødekket. Samtidig er det ikke alltid den vindblåste snøen fester seg godt nok til snøoverflaten. 

REGN: Regn fører akkurat som nysnø til økt belastning på snødekket. Den øverste delen av snølaget får økt vanninnhold, den øverste delen av snødekket blir tyngre. Krypingen nedover vil akselerere og kreftene som virker nedover blir sterkere.

2. Styrken i selve snødekket svekkes.

Det vil si at kreftene som holder snøen på plass i fjellsiden blir svakere. Dette kan skje ved at bindingene mellom snøkornene smelter på grunn av temperaturøkning og/eller regn, eller at styrken på et svakt lag nede i snødekket svekkes, ved at snøkornene omvandles og bindingene mellom dem blir svakere.

OPPVARMING OG REGN: Når temperaturen stiger blir bindingene i snøen svakere. Oppvarming av snødekket på grunn av temperaturstigning (mot 0 grader) fører til at bindingene mellom snøkornene smelter, vannmengden øker og bevegelsen/krypingen nedover vil akselerere. Dersom det i tillegg regner, vil skredfaren øke enda mer, da regnet vil utgjøre en ekstra tyngde på snødekket. 

VEDVARENDE SVAKE LAG: Vedvarende svake lag er et snølag bestående av store krystaller med få kontaktpunkter seg imellom. De dannes i snødekket, oftest under lengre kuldeperioder. Siden dette skjer nede i snøen, må vi grave for å oppdage slike lag.

Vedvarende svake lag kan holde seg ustabile lenge – derav navnet. Et vedvarende svakt lag kan etterhvert bli begravd så dypt at det ikke lengre påvirkes av vekten av en skikjører. Men det kan aktiveres igjen ved et værskifte, eller påvirkes et sted med tynnere snødekke, fordi det her vil være kortere vei ned til det svake laget.

Eksempler på vedvarende svake lag er nedsnødd overflaterim, kantkornet snø og begerkrystaller (ofte kalt rennsnø eller sukkersnø).

Hvordan påvirker været skredfaren? 

Når vi skal vurdere snøskredfaren må vi ta hensyn til både tidligere vær, pågående vær og kommende vær. Været som har vært har bygd opp snødekket og satt premisser for hvordan det vil reagere på kommende vær. En plutselig belastning på snødekket vil påvirke snøskredfaren.

Nysnø, oppvarming og vind påvirker snødekket og skredfaren.

NYSNØ: Belaster snødekket. Jo tyngre nysnøen er (våt og varm), desto mer vekt og stress blir det på snødekket som ligger der fra før. I tillegg vil det ofte danne seg sjikt innad i nysnøen som kan fungere som svake lag og kollapse.

REGN: Tilfører økt vekt på snødekket, smelter topplaget til snøen og bindingene mellom snøkornene smelter, i tillegg til at bevegelsraten til snøen nedover vil øke.

OPPVARMING: Sol og økt lufttemperatur smelter topplaget til snøen, bindingene mellom snøkornene smelter og brytes, og bevegelsen til snøen nedover akselererer.

VIND: Legger opp snømengder i le-formasjoner. Disse snømengdene utgjør en belastning på snødekket som ligger der fra før. Vinden følger gjerne terrenget som en elv. Ha dette i bakhodet når du vurderer hvordan vinden har virket i terrenget. Variasjoner i vindstyrken kan også skape sjikt i snødekket som kan fungere som svake lag.

Hvordan bruke skredvarselet?

Snøskredvarslene på varsom.no kom for første gang vinteren 2013. Det gir informasjon om den generelle skredfaresituasjonen i varslingsområdet.Varslene gjelder for store områder, og lokale vurderinger må alltid gjøres av den enkelte i tillegg.

Varslene består av flere elementer, og for full oversikt må du sette deg inn i alle deler av varselet, fra faregrad til skredproblem.