Nettredaktørens favorittski fra 2021-sesongen

Og det mener jeg fortsatt altså, bare så det er sagt, selv om jeg har testet lett utstyr i mange år.

Men.

Det nest minste og letteste derimot – det er en annen historie. En historie som ikke bare roter til en etablert utstyrs-sannhet jeg selv har forfektet i mange år, men også en historie som velta hele imagen min som en sånn kjøreorientert fyr som spyr av lett utstyr.

Mer om det lenger ned – først litt kred til noen av de tyngre, bredere, større (og bedre) skiene jeg var så heldig å få teste sist vinter: 

Rossignol Black Ops Sender:

Kategori: Allsidige frikjøringsski

Vi hadde med to utgaver i samme test, Sender Ti i 187 og Sender Squad i 194 centimeter. Begge skiene har titanal-forsterkning og er utrolig fartsstabile og gønnete – perfekte for en sånn fyr jeg prøver å være. Ja, det var altså ikke skiene som hindra meg å kjøre fort og gå stort.

Ingen av de inspirerte riktignok så veldig til å knote seg ned skogen eller kjøre små svinger, men hvem er det egentlig som vil drive med det? 

(Ja, dette skal jeg bite i meg lenger ned når vi kommer til de smale, lette skiene…)

Det var for øvrig temmelig bred enighet blant oss testerne om disse skiene, som også imponerte min gode kollega redaktør Reinton.

Dynastar M-Free 108 i samme kategori var også en kjempeartig bekjentskap, selv om de var temmelig ulike Rossi. M-Free er lekne og lettkjørte, og artige å ta med inn i parken.

Black Diamond Helio:

Kategori: Topptur (alle modellene)

BD har virkelig lyktes med denne serien – skiene har form som gjør de både fartsstabile og klettkjørte, og fleks, form og svingradius er fint tilpasset de forskjellige breddene. Både den smale 88-utgaven, den bredere 105 og den allsidige 95´ern var supre til sitt bruk.

Vi har hatt Black Diamonds toppturski på test i mange år, og for hvert år syns jeg de har kommet litt nærmere målet, som er nær ved å være nådd nå. Helio-serien er rett og slett veldig vellykka.

Nordica Enforcer 94

Kategori: Smale frikjøringsski

Hvem er det som egentlig kjøper frikjøringsski som er for smale for pudder og for brede for carving? Tja – går du for Enforcer 94 så er det lett å finne svaret. Med moderne form og høy egenvekt er dette ei smal med fartsstabil og allsidig frikjøringsski som i hvert fall jeg kunne tenkt meg og hatt i garasjen.

I den litt bredere frikjøringskategorien syns jeg Dynastar M-Pro 99 var bra – den ga mye av gamle dagers Dynastar-følelse, som i praksis betyr lekenhet på nivå med en bærende drager i Empire State Building, men med fartsstabilitet på nivå som nevnte stålbjelke. 

Völkl Blaze 106 

Kategori: Brede toppturski

Blaze-serien til Völkl er rett og slett usedvanlig bra. Velbygde ski med nokså høy egenvekt og fint avstemt rocker, taper og innsving gir gode kjøreegenskaper i all slags terreng. Vi hadde to bredder med i årets skitest, og jeg likte 106´ern klar best.

Da Norge var i lockdown i mars fikk jeg en av de lengste og fineste toppturdagene jeg noen gang har hatt med disse skiene på beina. Selv om beina var tunge med disse skiene med blytunge bindinger (Marker Kingpin med demoplate), så forsvant slitet opp som dugg for sola da jeg fikk gønne ned totalt 2600 høydemeter nydelig, nordmørsk pudder med disse usedvanlig bra skiene på beina.

Hagan Ultra 87

Kategori: Smale og lette topppturski

Ok folkens, nå legger jeg hue klart for hugg her. Med unntak av fargen, så representerer egentlig disse skiene noe jeg har vært godt kjent med, men svært kritisk til i mange år: Korte, lette, smale ski.

Men Hagan har vært glupe; de har gitt de små, lette og korte skiene temmelig moderne form. Det har for øvrig også Armada og Black Diamond, som også lyktes veldig bra i denne kategorien med henholdsvis Helio 88 og Tracer 88). 

Disse skiene kjører rett og slett veldig bra. Joda, i dyp pudder faller de gjennom (bokstavelig talt), men på snø med litt hold i er de ikke bare veldig bra, det går til og med an å dra på ganske hardt. Både fartsstabilitet og stabilitet i landinger overrasket svært positivt, og til brattkjøring med korte svinger i lav fart er slike ski rett og slett perfekte.

Men jeg oppdaga enda en ting; de bør kjøres med litt tunge sko. Det blir fint i motbakkene med slike ski og støvler på under kiloen, men det er rett og slett mulig å hente ut masse gode kjøreegenskaper i slike ski hvis de kjøres med litt kjøreorienterte sko. Selv brukte jeg Tecnica Zero G Tour Pro (1 368 gram) og Salomon MTN-støvler (1 530 gram), og det var – i strid med hva jeg trodde og hva som er allmenn kunnskap om temaet - en kjempekombo med vesle Hagan Ultra.

Bonus: For artighet prøvde jeg noen ski i kategorier jeg ikke var med og testa, og en ting er sikkert: Med Fischers RC4 The Curv på beina i ei preppa løype er det vanvittig artig å lene seg inn, trøkke til, knipe igjen rumpa og kjenne g-kreftene nesten ta overhånd.