– Ikke snakk om rasering av Grefsenkollen

I tillegg vil de rette ut bakkene, for å bruke mindre kunstsnø. Slik det er i dag heller bakken såpass mye at snøen forsvinner ut til siden.

– Skimessig vil det bli en stor forbedring. For oss så vil det trygge eksistensen i årene fremover. Vi trenger mindre tid til å legge snø, og det vil være lettere å drifte anlegget. Jeg tror at vi må si det så sterkt at det er avgjørende for et sånt anleggs eksistens at vi får utvikle oss. Det er ikke mulig å kjøre 1968-heiser uendelig, sier daglig leder i Oslo Skisenter, Peer Bakke til Fri Flyt.

Arbeidet med å forbedre skianlegget ble startet i 2017. Det er Oslo kommune som eier eiendommen til skisenteret, og Bymiljøetaten som forvalter den. Peer Bakkes selskap Knutefjell AS leier grunnen og drifter den. Skianlegget ble først bygget på 30-tallet, men ble oppgradert med heiser i 1968. Det er disse nå Bakke og kommunen nå vil oppgraderer. 

Skianlegget er i dag mest brukt av barn og familier som er bosatt i området.

– For de som kan stå på ski er hovedforbedringen at vi ønsker å dra de to bakkene, altså de fra Årvoll, fra topp helt til bunn. Det er for trangt ned nederste heisen at alle kan kjøre der. I forslaget er familiebakken går den videre over til den tilbringerbakken og går helt ned. Der skjer det ikke noen forandringer, men den store forbedringen for de som kan stå på ski er å forlenge Grefsenkleiva helt ned til bunnen, sier Bakke. 

– Det har vært en del støy, men den eneste utvidelsen av anlegget er en 250 meter forlengelse av Grefsenkleiva ned til bunnen. Da får vi 700-750 meter bra slalåmbakke fra toppen av Grefsenkollen og ned til Årvoll, og en 4 seters stolheis som erstatter de vi har i dag.

Møter motstand

Men planene har møtt motstand. Blant annet har Naturvernforbundet og Lillomarkas venner engasjert seg for å stoppe planene. 

– Den planlagte utvidelsen av Grefsen- og Trollvannskleiva alpinanlegg bør skrotes. Klimaendringene fører til at få åpningsdager blir enda færre framover. Da blir det meningsløst å gjennomføre en utbygging som raserer skog, ødelegger naturstier og griper inn i kulturminner, skrev blant annet Eina Ekeren i en kronikk tidligere i høst.

Bakke mener kritikken er respektløs. 

– Det kommer en del kritikk fra ikke uventet hold. Det er hvite, rike mennesker på 50 pluss som vil ha ting som det alltid har vært. De tar ikke innover seg at brukergruppa vår er barn og unge i nærområdet, som ikke nødvendigvis er interessert i langrenn eller å gå på tur, sier Bakke og fortsetter: 

– De er opptatt av sin friluftsform, som er å gå på tur eller å gå på langrenn. Men for en 8-10-åring som er født i området, som ikke er interessert i langrenn er kanskje alpint- og snowboard innfallsformen. Det er en fullstending respekt mangel på andres form for friluftsliv. Det er ikke snakk om rasering i det hele tatt, det er snakk om å forlenge en av fire slalåmbakker. Det er en veldig, veldig liten påvirkning på Grefsenkollen.

Saker med Oslomarka tar tid

Det er seniorkonsulent Lise Jørstad i Bymiljøetaten som har ansvaret for saken. Det er Multiconsult som utarbeider planene. Ifølge Jørstad håper de å bli ferdig med plantegningene i desember. Deretter skal saken ut til offentlig høring, før den da altså skal behandles politisk. 

Totalt er det snakk om flere år før første spadetak vil bli tatt.

– Ting som er i Oslomarka tar tradisjonelt lang tid, sier Jørstad.

– Har det vært mye interesse for denne saken? 

– Det er helt klart en del en del som har interesse. I slike prosesser er det ofte de som er mest kritiske som får mest kommentarer, mens de som er positive ikke gir så mye lyd fra seg. Det er mange pensjonister som har tid til å lese og sette seg ned med saken. 

Flere er kritiske til at deler av en langrennsløype fra Akebakkeskogen boligfelt nå da skal gå gjennom skibakken. I tillegg frykter flere at en verna uteliggerhytte, Haralds hytte, skal havne for nære skianlegget. 

Også i dag krysser skianlegget langrennsløypa. Det er heller ikke unormalt i skianlegg. 

– Hva tenker du om kritikken?

– Nei, altså, det her er Norge. Alle uttaler seg kraftig om sine egne interessefelt. Det skal vi være veldig glad for. Det jeg ikke synes er artig er at jeg har vært på diverse befaringer og møter hvor jeg forklarer det, også ser jeg det at det ikke er antydning til at det siger inn hos de som er imot.

To forslag

Det er presentert to forslag for den nye heistraseen i Grefsenkleiva.

– Jeg mener at begge forslagene er å leve med. Alternativ 1 er best løsning, for da kan vi dra stolheisen helt til toppen. Da slipper vi å ha skibånd der. Derfra kan du skli til Trollvann eller til Årvoll-siden. Det gir best alpinforhold. Alternativ 2 er mer eller mindre heislinja vi har i dag. Da må vi fortsatt ha skibånd på toppen. Det blir kortere bakker. 

Han mener det uproblematisk med skiløypa, og sier de vil sørge for lav fart og god merking der det gjelder.

Han mener det er på høy tid at Oslo skisenter får forbedre tilbudet, slik Oslo Vinterpark på Tryvann og Kirkerudbakken i Bærum har fått lov til – som i likhet med skianlegget på Grefsen ligger innenfor markagrensa.

– Tryvann og Kirkerudbakken har blitt veldig moderne med bra besøk fordi de har fått lov. Det føler vi at vi også fortjener. Vi har holdt på der og tilbudt så gode forhold som vi kan siden 60-tallet. Det er populært, vi er fulle som vi er i dag. Byen vokser hele tiden. 

Det er altså uklart hvor lang tid saken vil ta før skianlegget kan starte byggingen. Men trolig vil saken, som har blitt utsatt en rekke ganger, ha lang behandlingstid.