Hvorfor bygges det nesten bare slake skiheiser i Norge?

– Jeg var jo ganske ung da, jeg var jo ikke i stand til å stille de kritiske spørsmåla. Allerede første driftsesong så vi at vi hadde en utfordring i prepping, sier Stavedal.

I 2004 var han med å starte Stavadalen skisenter i Valdres. Det skiller tydelig seg ut blant norske skiheiser som er bygd de siste tiårene.

På bakgrunn av tall fra Taubanetilsynet har Fri Flyt beregnet gjennomsnittsvinkel for alle norske skiheiser bygd i vårt årtusen. Snitthellinga for alle heisene ligger på 11 grader. Blant de som drar snittet opp er Stavadalen på drøye 13 grader.

Men det tallet forteller bare noe av historien. Heisen ved navn «Tor Ivar» er en Poma-heis med sving, der det første strekket er betydelig brattere enn den siste tredjedelen. Dermed er den første delen av heisen relativt bratt.

– Bakgrunnen for at vi startet skisenter var gammelt tullprat om at vi burde ha heis opp gjennom bratthenget her. Jeg er grunneier og utviklet tomter her. Så tok det ene det andre, sier Stavedal.

De første årene måtte de bruke vinsj på tråkkemaskina for å preparere i henget.

– Vi har endret noe på endel nedfarter der vi var avhengig av vinsj. Jeg har brukt noen timer på høsten og egentlig bare dandert på terrenget. Nå kan jeg kjøre der jeg vil med tråkkemaskin. Og det har blitt bedre for publikum, det ser jeg på trafikken – de som bruker storeheisen har blitt yngre etter de grepa vi tok. Men det hadde ikke vært det samme om det bare hadde vært en slak heis med en nedfart.

Etter den bratte heisen bygde de et barne/nybegynnertrekk nedenfor. Først et tautrekk, før de med hjelp fra Innovasjon Norge fikk bygd en skiheis.

– Hvordan er fordelingen mellom trekkene?

– I påska er det nok 50-50. Men er det en vinterdag med nysnø og pudder er jo folk helt gærne i den store heisen.

– Ikke så sprekt

– Hehehe.

Den tidligere utforlandlagstreneren Bjarne Li flirer litt når han høre tallet på 11 grader.

– Det var kanskje ikke så sprekt.

Li sto egenhendig bak uthogginga av traseen som kalles «Kula» i Ål Skisenter (tidl. Svarteberg). Det skulle bli utforløype, men endte i stedet med å fostre mange av landets beste frikjørere. Li mener at man tenkte anderledes rundt skiheis før.

– Før ville man skaffe seg så mange høydemeter som mulig for pengene når man først bygget en heis. Da hadde du mer å spille på – og i gamle dager var det ikke krav til bredde på nedfarter. Den gamle Tottenløypa i Hemsedal var jo enda mere brutal enn Svarteberg. Der kunne du nesten stå på ski i midten og tøtsje vegetasjon på begge sider, sier Li.

Li minner om at t-krokene i Svarteberg og den gamle som sto i Totten i Hemsedal ikke ville blitt godkjent av Taubanetilsynet i dag på grunn av stigningsforholdet.

– Når sant skal sies har vel disse heisene skremt bort flere enn de har trukket opp, sier Li og ler.

I bratt lende er alternativene stolheis eller gondol,

noe som vil dyrt for de aller fleste norske skisentere. Li ser et historisk skille i norsk skiheisbygging.

– Det som har blitt bygd i nyere tid skjøt virkelig fart tidlig på nittitallet med Trysil først og siden Hafjell/ Kvitfjell. Der har de ekspandert noe enormt både på hyttesiden og med snille nedfarter. Det er i den kombinasjonen pengene ligger.

– Hva tenker du om alle disse flate bakkene?

– Jeg som har drevet med konkurransearenaer for aktive er ikke særlig fan av å avvikle internasjonale renn i traseer på Geilo og i Bjorli i hvor man må stake seg avgårde. Det er betenkelig for oss som er opptatt av konkurransealpint, sier Li.

Les også denne saken om hvor du finner den beste skogskjøringen i norske skianlegg. Mange skianlegg har også god offpist. Her finner du den beste.

Lever av pengene

– Mange av oss som driver med alpint reiseliv er skientusiaster, sier Andreas Smith-Erichsen.

Han er tidligere daglig leder i Hemsedal Skisenter og i Geilo, og jobber nå som konsulent.

– Men vi lever av pengene. Hadde vi bygget bakker som i gamle dager, hadde det ikke blitt noe for noen. Da ville vi ikke kunne drevet slik vi gjør nå, sier Smith-Erichsen.

– Bygget man for bratt før?

– Definitivt. Se på Totten-løypa. Den ble bygget i 1962. Det er definitivt ikke en bakke som rekrutter skikjørere. Det er 80/20-regelen, som så mange andre steder i samfunnet. Folk flest – kanskje 80 prosent – etterspør grønne og kanskje blå bakker. Og så har du 20 prosent entusiaster – sånne som meg og deg vil jeg tro. For å ha lønnsomhet må du ha tilbud for de 80 – og da kan du utvikle produkter for sånne som meg og deg. Folk som sier noe annet har ikke peiling.

Mange av de bratteste heisene i vår oversikt er oppgradering eller utbytting av tidligere heis, som for eksempel Hollvin i Hemsedal som er i underkant av 19 grader.

Smith-Erichsen understreker at nøkkelordene er «alpin variasjon». På en destinasjon bør det finnes et utvalg av løyper på alle nivåer. Gode skikjørere er «bjellesauer» og drar andre med seg – og de på et middels nivå må ha et sted å avansere. 

– Så om du spør bratt eller slakt, er svaret Ole Brumm: Ja takk, begge deler, sier Smith-Erichsen.

Den moderne skiheishistorien i Myrkdalen begynte i 2002.

– Vi hadde fordelen av å begynne på scratch, sier Nils Akselberg, eiendomssjef i Myrkdalen. Mange av skiheisene som du ser på Fri Flyts oversikt i denne saken er barnebakker bygd som et tilskudd til eldre anlegg i moderne tid. Det slapp Myrkdalen.

– Vi fikk til et kanadisk konsulentselskap som har 350 alpindestinasjoner på cv-en. De gjorde en analyse av vårt terreng, og mente det var perfekt – med terreng for alt fra barnefamiler til pudderjegere. De la en plan. Den stemte godt med magefølelsen vår, sier Akselberg, som selv bor i Bavallen ved Voss Resort.

– Den store forskjellen er at vi kunne begynne med blankt lerret og legge barneheisen på det perfekte stedet. På Voss begynte utviklinga for fullt i 1965. Da tenkte man mer på de voksne enn på barn. Det preger anlegget litt i dag – det er tungt å komme til for barnefamilier.

– Sånn tenkte vi på Voss også

– Bjarne Li sa at før ville man ha mest mulig høydemeter for pengene.

– Ja. Sånn tenkte de jo på Voss også. De hadde jo ei herreutforløype. Der tenkte man på høydem- eter og røde og svarte løyper. Voss er et veldig bra anlegg og vi utfyller hverandre bra.

– Kan man lage en destinasjon med bare bakker for barn og nybegynnere?

– Nei, det kan en ikke. Ta Sälen – de har fantastisk barnetilbud. Men det er jo bare en kolle i terrenget. Her i Norge, med den topografien vi har her, er det anderledes. Da er en balansert utvikling for voksne og barn bra.

– Hva blir neste heis hos dere?

– Den neste blir en seksseter ekspress litt sør for anlegget vi har i dag, sier Akselberg.

Et stykke lenger vest i landet ligger Stordalen skisenter i Matredal. Skisenteret har ti årsjubileum i år. Det er 75 frivillige som sørger for driften. Hovedheisen er gjennomsnittlig oppunder 15 grader bratt og gir tilgang til nedfarter som er sorte, røde og blå.

– Hvordan tenkte dere da dere bygde skisenteret?

– Ka tenkte vi? Vi var to stykker som tenkte at skal vi få ungene til fjells, så må vi bygge heis og begynne nå og ikke seinere. Og så fant vi den desidert beste plassen i forhold til snøsikkerhet, sier Arne Berg.

Han anslår bratthenget i heisen til å være cirka 30 grader.

– Vi har ganske mye utfordrende terreng i forhold til hvor lite anlegget er. Heisen er 550 meter, så det er en liten heis. Leverandøren tenkte det var tull da vi ønsket å lage en ekstra avstigning med egen nødstopp og så videre – men det er mange som bruker den. Vi hadde drittvær i helga, og da gikk 60-70 prosent av på mellomavstigninga. Og så er det ganske bratt på toppen. Så vi har variert terreng, og de som vil ha det slakere kan gå av halvveis.

I tillegg har de satt opp et eget skitau i bunnen av bakken.

– Der bugner med folk, både av barn og voksne som vil øve seg. For ungene er det fint å øve seg der og ha som mål å ta storeheisen, sier Berg. Han understreker det sosiale med et lite anlegg.

– Det er enklere å være famile her enn i de store anlegga. Det er litt mere avslappa stemning, sier Berg.

– Med 10 års erfaring – ville du gjort noe anderledes?

– Vi hadde bygd det samme uansett. Her inne er det den beste plassen i forhold til snøsikkerhet – Vi har hatt åpent hvert år siden starten. Men vi skulle hatt en grønn bakke. Og gjerne et høyere fjell. Men det har vi jo ikke.

– Har du planer om noen investeringer?

– Nei. Det siste vi kjøpte var en vinsjmaskin. Vi bruker vinsj i «Familiebakken», så da skjønner du at den ikke er grønn.

Les flere saker om norske skisteder her.

Her ser du en gjennomgang av alle norske skisenter som er bygd mellom 2000-2018: