Markus Eder: – Først og fremst ser jeg etter noe ingen andre tenker på

ALPE D’HUEZ, EN FREDAG I MARS 2019: Det snør lett, heisene snurrer og bak oss har musikkfestivalen Tomorrowland akkurat begynt å spille opp for kvelden i svære telt satt opp for anledningen.  Vi kjørte et par timer i hælene på Eder på formiddagen (vel, kjørte fra oss og ventet gang på gang, er vel rettere beskrevet )  og nå har han tatt seg en halvtime til å snakke med oss. Eder er overraskende høy, overraskende blond og blåøyd og overraskende hyggelig.

Han ser på telefonen. Det er snø i et legendarisk skisenter, en stor festival og glade folk i ulike kostymer overalt. Men Eder vil ikke bli. Han vil hjem. I følge Google Maps-appen er det 9 timer å kjøre herfra til Klausberg, Eders hjemmeskisenter i Sør-Tyrol. Men på grunn av snøen på vei inn, er det noen pass som er stengt, så det er trolig mer 10-12 timer.

– Jeg drar hjem nå for å være fem dager hjemme før FWT-filanen i Verbier. Jeg skal besøke fysioen og bli klar fysisk, men også mentalt. Nå vil jeg bare dra hjem og shredde så mye jeg kan og kjøre raske runs fra topp til bunn og bygge selvtilliten helt opp igjen, sier Eder til Fri Flyt. 

– Fortell om hjemmeanlegget ditt!

– Mitt hjemmeanlegg heter Klausberg.  Det har 1500 høydemeter, og er ganske lite i alpesammenheng. Vi er en bra gjeng skikjørere der. Vi får hjelp med parken fra resorten og vi har fått mye støtte opp gjennom årene. Det var også der jeg begynte med frikjøring. Vi har kjørt der siden jeg var liten og vi kjenner alle spotene i detalj. Det er alltid min favorittkjøring. 

– Har du fortsatt den gamle gjengen din der?

– Mange av de jeg vokste opp med er klatrere nå, så vi klatrer mye om sommeren. Men det er fortsatt en fin gjeng i skisenteret om vinteren. 

Eder har i en alder av 28 allerede levd flere skiliv: Han konkurrerte i racing som liten. Etterhvert ble det parkkjøring, og Eder gjorde det skarpt. 

– Du har kjørt OL.  Hvordan er slopestyleformen nå?

– OL var min siste slopestylekonkurranse. Det er jo helt sjukt hvordan nivået har eksplodert de siste fem årene.  Jeg kunne kanskje blitt nummer 150 nå. Er du 16 år og ikke lander en trippelcork i dag, da er det kjørt virker det som. Jeg kjører masse park, mye rails, og jeg vil holde koken, og fikk gjort noen bra triks forrige uke, men det er det liksom.

– Hvilke triks er det mulig å lande i en frikjøringskonkurranse?

– Dobbelcork er mulig i en frikjøringskonkurranse, men i FWT-formatet, hvor vi bare får ett run og fire av fem konkurranser teller i sammendraget, er det lite sannsynlig at noen vil ta så stor risiko. Men det er spots hvor det er mulig, ingen tvil om det.

– I fjor satte du en butter 3 i Verbier-konkurransen. Hvordan var det? 

– Jeg har god kontroll på butters og gjør det mye, men i sånt terreng vet man jo aldri, det er gambling. Jeg hylte av glede da jeg kjørte mot mållinja etter å ha fått det til! Da var jeg superstoka. Det var helt utrolig å lykkes med linja på Bec de Rosses i fjor, som var første gang jeg kjørte der. Det var et av karrierens høydepunkt, uten tvil.

– Har du noen planer foran Verbier i år?

– Jeg har veldig lyst til å sette 720 eller noe annet ... en butter eller noe spesielt, men på touren kan du ikke risikere noe. Du har bare de fem åkene hele året.  Så på de fem åkene må du eventuelt finne en spot der du er helt sikker på at du kan gjøre det. I Japan i år var det par steder der man kunne gjort sjuere, men du vil jo ikke risikere for mye. 

Uken etter blir Eder nummer 6 i Verbier med et åk som inneholder en svær 360 og en backflip. Det holder til sammenlagtseier.

LINJEVALG.

– Hva tenker du på når du velger linje i et freeride-renn?

– Først og fremst ser jeg etter noe ingen andre tenker på, det er viktigere enn å finne bra steder for triks. Men det er alltid vanskelig med elementer ingen har kjørt før, du veit jo ikke om det kommer til å funke. Jeg bestemmer meg aldri mens jeg er på fjellet.  Jeg tar bilder av elementene jeg liker. Og så ser jeg på de på kvelden og setter de sammen, og ser på hvordan svingene og flyten blir. 

– Planlegger du hver sving, eller bare hitsene?

– Ikke hver eneste sving, men jeg vet hvor jeg må svinge for å komme til neste element.  Eller hvis man kjører et sted der terrenget ruller, har jeg jeg valgt meg ut et punkt jeg vet jeg må svinge rundt, for eksempel. 

– Synfarer du aleine?

– Jeg går ofte sammen med Fabio Stuber. Man vil jo ikke fortella om linja si til alle, men man ser på facen sammen og diskuterer snøforholdene er, hvor sola vil ta, hvordan landingene er. 

– Er det noen som ser på livesendingen fra toppen for å se hvordan andre kjører?

– Du kan det på enkelte av stoppene. I Fieberbrunn, for eksempel, var det enkelte som gjorde det.  Jeg gjorde det ikke. Jeg tror det kan hjelpe om du har element i linja du er usikker på, det kan gi deg selvtillit, men det kan også bygge ned selvtilliten din.

ETTERPÅ.

– Hva skal du etter Verbier?

– Jeg vet ikke. Og jeg er super happy med det at jeg ikke har en plan. I fjor fløy jeg til Canada for å skyte til Hoji-filmen.  Og etter Canada filmet jeg i Østerrike. Og etter det igjen var det mer filming, så det var full on fra oktober til mai. Det var crazy. Så i år har jeg ingen plan og vil bare gjøre det jeg har lyst til. 

– Hvordan er livet på World Touren?

– Å være på touren er veldig tappende mentalt. Du legger så mye arbeid i de fem åkene og reiser verden rundt for dem. Du legger SÅ mye arbeid i de linjene, og du vil IKKE fucke opp. Når du gjør det bra, er følelsen AMAZING.  Men når du gjør det dårlig, er følelsen AMAZING, da også. Hahaha. Bare på den motsatte måten. 

– Hva med neste år?

– Vet ikke. Du vet når følelsen kommer tilbake om høsten, at du lengter etter å dra på ski? Det er på den tiden ideene kommer. 

Rett før dette bladet går i trykken, kommer nyheten via FWT-sine sider. Eder vil ikke forsvare tittelen, og kommer ikke til å stille på touren.

– Å filme er der jeg kan gjenoppfinne meg selv personlig, så det er der jeg vil legge ned mest arbeid de neste årene, sier Eder til FWT.

Eder skal filme til et spesifikt prosjekt som han ikke vil fortelle mer om. Men som han sier til FWT:

– Ideen har ligge i bakhodet et par år. 

Og den er tydeligvis verdt å gi tungvektsmesterbeltet videre for.