– Ivar Løvik lar skikjøringen prate for seg

Ivar er temmelig høy, har på caps under ei litt rar lue, kombinert med lynraske, amerikanske solbriller med knekt ramme, sponsorklær og klatregodkjent skihjelm.

– Vi fortsetter over Blåfjellet og bort til lia over Trastdalsvatnet. Der var det frikjøringskonkurranse i 2014. Den face´n er ganske fin, sier han.

Det er ikke alle forunt på forstå Ivars brede sogndalsdialekt, men så skravler ikke Ivar høl i hue på folk heller. Dermed blir det ikke så mye å forstå, men når han først sier noe gjelder det å følge med.

– Hehe, Ivar ja. Han lar skikjøringa prate for seg han, erklærte Sogndals muligens ivrigste helårs-skikjører, Bjørn Ness, på parkeringsplassen før vi dro på tur.

SPORT

– Altså, jeg spilte ikke på a-laget. Men jeg kom inn i noen treningskamper. Jeg var back eller midtstopper, og en gang spilte jeg mot Magne Hoseth. Jeg løp rundt han bak der, og var ganske starstruck. Det var artig, sier Ivar mens han spiser brødskiver etter å ha dundra ned konkurranseface´n fra 2014 i flatt lys og deilig snø – det siste ganske typisk for Sogndal forresten.

Selv om Sogndal er ei lita bygd med under 8000 innbyggere, så har de hatt fotballag i øverste divisjon mer eller mindre fast siden 1982. Wikipedia beskriver bygda slik: I tillegg til å være ei fotballbygd (Sogndal Fotball) blir Sogndal kalt «saftbygda».

Det er med andre ord ganske imponerende å ha flere innhopp på Sogndals a-lag på fotball-cv´n sin.

– Men skikjøringa tok over etter hvert. Det ble for mye alvor med fotballen og jeg ble lei, forteller Ivar.

– Men var du ikke temmelig god i langrenn også?

– Njææææaaa. Jeg gjorde det ganske bra i hovedlandsrennet noen ganger. Men jeg måtte prioritere fotballen. Og så ble det jo sånne ski. Det er det feteste som fins, sier Ivar og ser ned på de breie toppturskiene sine med et glis.

Dagen før kjørte han inn til andreplass i frikjøringskonkurransen under Fjellsportfestival, med ei karslig linje full av fart og store hopp. Klart best i klassene for både småbarnsfedre og folk som gønner på uten å gjøre triks og knep, og karrierebeste for Ivar sjøl.

– Jeg liker mye bedre å være på tur og gjøre ting selv, foran å kjøre konkurranser. Det har blitt noen opp gjennom åra, men det tar for mye tid å være med i norgescupen for fullt. Men det er gøy å være med innimellom, sier Ivar, som aldri kjørt alpint eller noe sånt.

– Det var på Ringebu folkehøgskole jeg ble hekta på ski og frikjøring, sier han.

HJEMME

Siden den gang har han blitt lærer på barneskolen og tråla fjellene rundt Sogndal på jakt etter fete linjer og god snø. Vi som følger @loviken på Instagram vet at han treffer blink oftere enn de fleste. Sist vinter var av den svært nedsnødde sorten, og bildene fra Jostedalen – flere av dem ser du på disse sidene – minner mer om Canada enn om Norge.

– Forholdene var helt vanvittige. Dette området krever mye snø for å funke, og det skjer ikke så ofte, men i vinter var det sjukt bra, sier Ivar mens vi labber i vei opp mot skaret som heter Strupen. Her har Ivar aldri vært før, selv om Togga er nær, det er 500 høydemeter med pudder og puter under oss og Ivar har vært overalt i Sogndal.

– De beste skiopplevelsene mine er nesten alle fra hjemme i Sogndal. Eller, påska i 2017 var vi på Sunnmøre og bodde i telt. Kjørte fete linjer i nydelig snø hver dag, og den turen var sjukt fin. Men en god dag på Togga og i Omnane er jo voldsomt kjekt det og.

– Hva er den feteste du har opplevd med ski på beina?

– Umulig å si. Det er jo variasjonen og at du kan gjøre så mye forskjellig som er så fint med skikjøring.

– Hva med utlandet?

– Jeg har vært noen turer i Alpene og en runde i Amerika. Men det krever mye tid å bli kjent med forhold når en er på ukjente steder. Det er kult å reise, det er ikke det altså, men det er nesten alltid her hjemme en får gjort de kuleste tingene. Ja, forresten, Utah var kult. Vi var i Salt Lake City for tre år siden, og snøen der var helt sinnssyk. Sjukt lett og tørr, og det var tøft.

VERSTE SKIOPPLEVELSE

Sunnmørspåska 2017 ble en av de beste ski-uka noensinne for Ivar. Året før var det stikk motsatt. Ivar trenger ikke tenke seg om særlig lenge før han redegjør for det som ble hans verste opplevelse på ski – som heldigvis gikk bra.

– En kompis og jeg var på Sunnmøre påska for tre år siden. Vi hadde bodd ganske lenge i telt og vært mye på tur, og dette var den siste dagen. Vi var temmelig slitne begge to, men vi dro på av garde, og skulle opp ei nokså sprek renne ikke langt unna Trandal, forteller Ivar.

Nederst i renna var det myk og fin snø, men etter hvert som de slitne karene kom høyere ble føret gradvis dårligere.

– Kompisen min var smartere enn meg, og ga seg. Men jeg ville lenger, og fortsatte oppover. Det var jævlig dumt, for snøen ble bare hardere og hardere, og til slutt var det dust on crust oppå klink is. Jeg var fullstendig utslitt, og satte meg sjøl i en farlig situasjon. Hadde jeg sklidd oppi der ville jeg i beste fall slått meg forderva. Det endte med at jeg måtte gå sidelengs ned hele renna, konstant nervøs for å miste kantgrepet på isen. Heldigvis kom jeg meg ned, og da var det bare å kollapse i snøen. Jeg var helt ferdig, og jeg har aldri vært så redd på ski verken før eller etter.

FORAN KAMERA

– Jeg har ikke noe spesifikt mål med skikjøringa, men det er alltid kult og ut og lage litt film. Målet – eller drømmen – er å ha det mest mulig fett på ski, særlig her hjemme, sier Ivar.

I 2016 måtte han stille opp på heliskiing hjemme i Sogndal i forbindelse med en reklamefilm for turistnæringa. I løpet av to effektive timer i området som kalles Skjerdingane øst fikk han filma flere fete linjer som ville stått seg bra i hvilken som helst skifilm. Dette ble også en del av sesong-editene hans, som hvert år er noe av det råeste som kommer fra norske skikjørere – i hvert fall fra de som er fedre og jobber som lærer.

MYK SNØ

Tilbake på toppen av Strupen – hvor Ivar altså aldri har vært før – ser vi rett over på Togga og Omnane. De lekre linjene som utgjør Ivars hjemmebane på motsatt side av Laugdadalen stekes i sola, og den skredtrygge delen av sesongen ser ut til å være på hell. Men ikke der vi står, med ei nordvendt side på 700 høydemeter under oss. Snøen er dyp, tørr og framstår som fullstendig upåvirket av vind. Ivar dytter skistaven langt ned i snødekket, setter opp et lurt smil, og sier – uten å heve stemmen:

– Wow. Ingen spenninger i snøen jo. Dette kommer til å bli steike bra.

Jeg sier noe om fokksnøens fortreffeligheter, og Ivar svarer omtrent dette her: «Do måokje flyttja til Saogndaol, for dao bli ikkja gao pao sjai av dao. Og da kan dao sitera meg påo».

Det betyr at man bør ikke flytte til Sogndal, for da blir man ikke god på ski, og det kan han siteres på.

Man blir jo som kjent bare god på ski av å kjøre på jævlig føre, men Ivar Løvik må være fyren som motbeviser akkurat den påstanden.

Åtte om Ivar

Siden Ivar Løvik ikke skravler i hjel omgivelsene, så ba vi et knippe andre beskrive han:

Martin Leite Gilleshammer, skikompis:

– Ja, Ivar er kanskje den tregeste av alle til å gjøre seg klar når fotograf eller drone heng i lufta og venter på han, og om Ivar har feil, så har alle andre og feil. Han blant de flinkeste jeg kjenner til å ta initiativ til å komme seg på tur og få ting gjort. Og han kan være tidenes @jerry iblant, selv om han er en råskalle på ski.

Karoline Lambrechts Trovåg, samboer:

– Ivar er alltid PRESIS ut døra når han skal på ski, og blir dermed STRESSA når ikke vi – altså Teodor og jeg – ikke er klare. Stress er det sønnen som kom med forresten! Ivar er en ROTEKOPP, men kan få et skikkelig ryddekick (helst etter en hvil) der han kaster alt som er i vegen. Da er det best at vi andre passer på tingene våre. Og Ivar er en rastløs person som får lopper i blodet om han har vært for lenge i ro. Han har et skikkelig konkurranseinstinkt, og påstår han aldri blir sur når han taper. Dette blir ekstra tydelig når han spiller Mario Kart på Nintendo. 

Teodor (7), sønn:

– Pappa er morsom og flink til å finne på vitser!

Tore Frimannslund, skisponsor og SGN-sjef:

– Ivar har vært med SGN siden den spede starten, og er en utrolig rolig og stødig type som alltid stiller opp. Virker som han har overført sinnelaget til kjørestilen, for han utøver samme stødighet i skogen. I absolutt alle situasjoner ser det ut som han har stålkontroll. Nå burde jeg benytta muligheten til å skylde på skia, men jeg trur Ivar hadde sett like rolig ut om skiene hans ble bytta med to UFO-akebrett.

Eirik Bakke, fotballegende fra Sogndal med 143 kamper for Leeds United og 26 for det norske a-landslaget, trener for Sogndals a-lag i fotball og medeier i sportsbutikk:

– Ivar var et bra fotballtalent, og teknisk god, men jeg var opptatt i England da han var på topp, så jeg har ikke helt oversikt.

– Tror du han valgte riktig da han gikk for frikjøring i stedet for fotball?

– Ja. Nåløyet for å bli like god fotballspiller som han er skikjører er veldig trangt. Med tanke på hvor god Ivar er på ski så brenner han så mye for skikjøringa at han sannsynligvis valgte rett. Dessuten bor han på rett plass – det er tross alt temmelig gode forhold for frikjøring i Sogndal.

 Eric Hjorleifson, kanadisk frikjøringslegende og Ivars idol:

– Jeg har akkurat sjekka @loviken på Instagram, og denne karen har jaggu shredde-skills! Skikkelig tøft å se POV-filmene hans hvor han herjer i det som ser ut som skikkelig kult, norsk terreng med noe slags pute-spines i skogen med nydelig snø. Filmene hans gjør at jeg vil tilbake til Norge igjen så fort som mulig! @loviken sine POV-filmer viser for øvrig at han er en komplett skikjører; høy fart i store linjer, multidrops, nydelige spins av kule elementer i terrenget og noen fantastisk lange linjer med full shred hele veien - jeg tipper denne karen har seriøse leggmuskler. Kanskje han har spilt soccer?

Marit Rolvsjord, skikamerat:

– Ivar var den første sogningen jeg ble kjent med da jeg flyttet til Sogndal. Som med sogninger flest var førsteinntrykket en stødig kar som var ekstremt god på ski. Det siste har jeg fått bekreftet gang på gang. Når Ivar kjører ser det så lett ut. Han tar som regel ting på første forsøk, der vi andre trenger noen runder før det sitter.

Selv om Ivar er stødig til fjells går det ikke alltid like knirkefritt fram til skituren starter. Ivar er nemlig litt distré, og kan fort glemme fellene eller skredsøkeren. Til gjengjeld får vi andre et forsprang når han må tilbake for å hente sakene. Du bør heller ikke stå på gata og vente på at han skal plukke deg opp før tur. Da står i du i fare for å få kalde tær. Ivar skal alltid «berre nett noke» først. Trikset er å ta seg en ekstra kaffekopp, så dukker han opp etter hvert!

Bjørn Ness, skinestor i Sogndal:

–  Ivar er prototypen på en sogndøl. Drikk Lerum saft og er over snittet god på ski . En likandes kar, som er trivelig å møte på ski eller på Kaupanger på stisykling.