Ingrid Lonar: – Mange har ikke omgivelsene til å se hva som er mulig

Grunder og snowboarder

Ingrid Lonar er opprinnelig fra Kragerø, men bor nå i Trondheim. Snowboardene hennes er noe av det første du møter i sentrumsleiligheten, pent plassert i gangen. På soverommet henger et par skateboard på veggen, men det mest iøynefallende er kanskje de to stisyklene i samme rom.

Om du googler Ingrid Lonar vil du raskt få opp en video fra Innovasjon Norge og en fra Røldal Freeride Challenge. De oppsummerer henne ganske godt. Hun er gründer og produktutvikler, og hun er god på snowboard. I to år etter videregående reiste Lonar rundt og var snowboardboms, før hun bestemte seg for å studere til sivilingeniør på NTNU.

– Vurderte du å satse mer på snowboard? 

– Nei, jeg tenkte det mest som gøy. Det kunne jo vært kult, men jeg liker å ha utfordringer på ulike nivåer, både mentalt og fysisk. Det var hele tiden planen at jeg skulle begynne på det studiet, men jeg hadde det ikke travelt. Da jeg ble mye skada, passa det bra å begynne å studere.

Hun starta på materialteknologi, før hun ombestemte seg og søkte seg videre til produktutvikling.

– Jeg tenkte jeg skulle finne opp et fancy materiale for snowboard, slik at det aldri blir dårlig flex, hehe, men jeg merka at studieretningen ble litt for snever for tidlig. 

Nå jobber hun i gründerbedriften AssiTech, som opprinnelig var et masterprosjekt på Entrepenørskolen ved NTNU. Her har Lonar vært med på å utvikle en trapperullator for eldre, og bedriften klarer seg bra – «vi har passert den magiske femårs-grensen», som Lonar formulerer det.

Like muligheter

I Trondheim kom Lonar i kontakt med skatemiljøet og har med tiden også blitt en habil skater. Hun har vært pådriver for å få flere jenter med, blant annet gjennom å starte en jenteskatecamp. I tillegg er hun drivkraft i bloggen og gjengen Turtrusa og har lagd webserien Trusehaugen. 

– Hvor kommer dette engasjementet for å inkludere flere jenter fra?

– Det kan jo være fordi jeg har valgt litt utradisjonelle ting selv. Jeg er sjukt glad for de mulighetene jeg har hatt, og miljøene jeg har kommet inn i. Men så er det kanskje mange andre som vokser opp med litt andre muligheter, eller som ikke har omgivelsene til å se hva som er mulig. Det er også veldig få jenter på disse områdene, og mangfold er generelt viktig. 

– Det har dukket opp mange rene jentecamper og jenteturer de siste årene. Hva tenker du om dette konseptet generelt? 

– Det er et kjempedilemma! Vi starta jo en jentegjeng som heter Turtrusa, og jeg har alltid vært aktiv for å vise fram flere jenter. Det er jo fordi jeg ønsker at folk skal ha like muligheter, og hvis du aldri ser at en person som deg drive med en ting du ønsker å gjøre, er det veldig fort å tenke at det ikke er normalt, eller at det ikke er mulig. Og sånn er det både når det kommer til gründerskap, produktutvikling, det å være ingeniør og skating og snowboard. Da tror jeg det er bra med disse jentecampene, for da møter man andre og ser at det er flere. Men så er det jo litt det at vi må pushe oss til å ikke bare være oss jenter, at det ikke bare blir sånn «skate like a girl», jeg er ikke helt fan av det. Du sier aldri «skate like a boy». Vi må fremme jentene, men gjøre det som om det er det mest naturlige i verden. Du er en skater uansett om du er gutt eller jente.

Lonar påpeker imidlertid at det har blitt mer vanlig og akseptert med «tøffere» jenter, blant annet gjennom nyere Disneyfilmer. 

– Det å være gutt og være følsom, er jo mye mer diskriminert. Du ser nesten aldri en sånn person ha hovedrollen i en Disneyfilm. 

– Du nevner så vidt Turtrusa, du må nesten forklare hvordan det navnet oppsto.

– Det er vel ingen som helt vet. Men vi var en jentegjeng som la merke til at det var overvekt av gutter som drev blogger og var i Fri Flyt og andre medier. Og vi var omringa av mange rå jenter og syntes det var rart at vi ikke så flere. Kanskje vi skal starte en blogg og skrive om turene vi er på, tenkte vi, og hadde en brainstormkveld med tequila. Vi tenkte vi skulle kalle oss Tits of Trondheim først, men det var litt dumt å binde seg til Trondheim - så da ble det Turtrusa.

Aldri

– Opplever du noe fellestrekk i det du gjør, både på jobb og fritid?

– Det er noe med utfordringer. Jeg husker første gang jeg skulle pitche på scenen. Jeg hadde akkurat samme følelsen som når du skal droppe inn på et svært hopp i Åre eller noe sånt. Du er sjukt nervøs, men har også trua fordi du har øvd en del og føler deg forberedt. Det er jo jævlig gøy hvis det går bra.

Lonar er også å se i skatekonkurranser, mye fordi hun ønsker å ufarliggjøre det for andre jenter. 

– Om jeg prøver å pushe andre til å bli med, må jeg kunne gjøre det selv også. Selv om nivået hos guttene er høyere, er det noe med å være med for gøy. 

I skate- og frikjøringkonkurransene har det vært overvekt av menn på start.

– På frikjøringskonkurranser begynner det å bli flere og flere jenter. Kanskje ikke så mange på snowboard, da, men på ski begynner det å bli ganske bra. 

– Det hender ikke at du finner fram skia du også?

– Nei, aldri, kommer det kontant.

Pause.

– Sier jeg nå, da. Men jeg er veldig sikker på at jeg aldri kommer til å begynne med ski.

– Du eier ikke et par ski heller?

– Jeg har et par fjellski fra da jeg var 14 år. Sidelengs er best. Jeg liker å si at jeg ble født sidelengs.

Drives av utfordringer

Ingrid Lonar beskriver seg selv som et konkurransemenneske, noe man kan spore både i jobb og fritid. I 2016 var hun en av fem finalister i Female Entrepreneur arrangert av Innovasjon Norge, og i 2018 debuterte hun i den norske freeride touren og tok like godt sammenlagtseieren.

I fjor vinter ventet nye utfordringer, da hun var speaker på Fri Flyts Film Tour, som første kvinne noen gang.

– Det var veldig kult å bli spurt. Det er litt skummelt, men man kan jo ikke si nei til en slik mulighet! De på jobben var ikke like fornøyd, da, siden jeg blir en del borte. Men jeg har ikke vært sjuk og ikke gravid, og jeg har vært på kontoret jævlig mye, så det får være greit.