Droppet studiet for skidrømmen: –Du må ha litt fuck-it mentalitet

Det er en situasjon hun aldri hadde sett for seg å være i for et år siden, og alt kan spores tilbake til et skjebnesvangert valg hun gjorde i fjor.

Er utlandet reservert for skibomser og eliteutøvere?

Du har kanskje hørt om Stian Hagen, skilegenden som flyttet til alpene for å kunne stå mer på ski, eller om Sylvia Nordskar, terrengløpdronninga som migrerte til fjellene i Chamonix. Du har også Vilde Fimreite som bosatte seg i de samme franske alpene, og FWT-aktuelle Marte Tveten som bosatte seg i Sveits.

En og annen gang hører vi om en skiboms og en utsmykket van som utvandrer, men ellers er det heltehistoriene som preger den kollektive bevisstheten om de som flytter for å stå på ski.

Av den grunn er det lett å tenke at man må være en eliteutøver for å ha muligheten til å dra til utlandet i lengre perioder for å gjøre det man vil gjøre aller mest – enten det gjelder skikjøring, klatring eller sykling.

Men ifølge Nora Nordahl, er ikke drømmen om alpene forbeholdt eliteutøveren eller van-vandreren. Det er for hvem som helst – så lenge man har lidenskap, guts og litt «fuck it-mentalitet».

Det er Kvitfjell-jenta selv et bevis på.

Fra A4 til Michelin, alpepudder og dirndl

Året er 2024, og jenta som har vokst opp i Kvitfjell, begynner å svimmel av sitte og drøvtygge tall på Universitetet i Oslo. Samtidig er karakterene gode, og alt er på stell. Hun har til og med en kjæreste hun er glad i.

Hun savnet fjellet, men tanken på å leve som skiboms, og å kaste fra seg veien til god lønn, hus og sikker fremtid, var for henne en uønsket og fjern fantasi.

– Jeg drømte jo om et A4-liv, nesten, sier Nordahl.

Men hun sier det med vekt på det siste ordet.

For hun hadde alltid tenkt at drømmen ikke var hennes, noe hun også fortalte foreldrene. Men de sa at tålmodighet var løsningen – at hun kom til å like det etter hvert. Likevel falmet interessen for studiet, og året ble blytungt.

Så fikk hun en sommerjobb som endret alt.

– Jeg dro til Lofoten og bestemte meg for å gjøre en sommersesong på Lofoten Beach Camp. Der innså jeg fort at det er det her som føles riktig. Dette er det jeg vil fortsette med, minnes Nordahl.

Med bildet av lofotfjellene ferskt i minnet, hoppet hun av studiet etter et år med bachelor i markedsføring og økonomi. Kvitfjelljenta ville stå på ski, ikke tygge tall på skolebenken. Og da falt valget på Østerrike.

– For å gjøre noe jeg virkelig elsket, for det studiet var ikke noe for meg, sier hun.

Slik fikk hun jobb uten å kunne tysk

Uten sponsoravtaler, proffkontrakt eller konkurranser å livnære seg på, måtte hun finne seg en jobb i alpelandet. Hun siktet seg inn på ski resorts, hvor sesongarbeiderne i Lofoten fortalte henne at det var gode penger å tjene. Da kunne hun også bo nær bakken.

Men å få jobb var enklere sagt enn gjort, spesielt siden Nordahl ikke snakket tysk.

Etter uttalige søknader og "nei", var det et familiedrevet hotell i Obergurgl som til slutt tok henne inn i varmen. Her skulle hun få jobbe som servitør i deres Michelin-anbefalte restaurant.

– Jeg tror ikke de brydde seg ikke om jeg kunne tysk eller ikke, fordi jeg var servitør. Jeg skulle bare gå med maten. Da hadde det ikke så mye å si uansett, sier hun.

Jobbet i kjole som viste «alt»

Men gitt at du som nordmann, synes at 8-4-jobbing er lenge, er nok ikke jobb i Østerriket noe for deg. Det var nemlig ingen 37,5-timers uke som møtte Nordahl da hun ankom Østerriket.

– Jeg jobbet seks dager hver uke. Fort opp i 55 timer i uka, opplevde hun.

Før reisen ble hun også bedt om å oppgi uniformsstørrelser.

– Det trodde jeg egentlig bare kom til å være til en vanlig uniform, men jeg visste ikke at det var kjole. Og jeg er ikke den største favn av kjole. Du har jo bluser som går veldig lavt, så man kan liksom se "alt".

Det var ulike varianter av en tradisjonell dirndl, en Tirolsk nasjonaldrakt som du kanskje kjenner best fra oktoberfest, som Nordahl serverte mat til gjestene i.

Lønnen var samtidig ikke noe skryte av, men til gjengjeld fikk hun bo på hotellet med frokost og middag inkludert, forteller hun. Dessuten lå bakken rett ved siden av, noe som gjorde det enklere å blande jobb og skikjøring.

– Jeg kunne ha splittskift eller kveldsvakt. Enten kunne jeg stå på ski om morgenen og sove rett etter jobb. Eller så kunne jeg jobbe om morgenen, så ha syv timer fri, og så jobbe på kvelden.

Det viktigste er at du er interessert i ski eller sport, sier Nordahl. Da er det verdt mye jobbing og litt (u)tradisjonelle arbeidsuniformer.

Gikk viralt

Hverdagen med blandingen av jobb og alpepudder gikk som smurt. En dag bestemte hun seg for at den ville hun dele med vennene sine på TikTok.

– Det var sykt gøy å være her, og alt var kjempebra. Så da filma jeg mens jeg var i bakken, og så skyndte jeg meg ned, for jeg så at jeg snart skulle på jobb.

I all hast, uten redigeringserfaring, klippet hun sammen en video i gondolen på vei nedover mot hotellet. Hun trykket “post” på tiktok, kjappet seg inn i dirndlen og begynte serveringen på jobb.

– Der hørte jeg at telefonen bare plinget, plinget og plinget. Og da tenkte jeg: ‘Wow, hva skjer her?’ Det stoppa liksom ikke.

Da hun åpnet telefonen etter jobb, lyste øynene hennes opp. 80 000 mennesker hadde sett videoen i løpet av timene hun serverte i restauranten.

– Vet du hvor mange 80 000 views det er, det er jo helt sykt!, sa foreldrene dagen etterpå.

Det ble startskuddet til det som nå Nordahl er i gang med å gjøre sin karriere.

Etter titalls videoer med til sammen hundretusener av visninger på instagram og tiktok, fulgte sponsing fra klesmerket Strobe, Apres Apres og en rekke andre. Og i år kom hun i kontakt med Mapotapo som ville ha henne som turambassadør.

Og alt kan spores tilbake at hun ville flytte til Østerrike for å stå på ski, og at hun handlet på det ønsket.

Angsten for alt man kunne ha gjort

– Det er så mye verre å tenke sånn 'hvis jeg bare hadde gjort det', enn å faktisk gjøre det og kanskje feile. Gjør du det, trenger du ikke å lure på hva som hadde skjedd, sier Nordahl

Det er tanken hun sitter igjen med når hun ser tilbake på reisen fra skolebenken til alpene. Og hun håper at flere følger samme tankegang, for hun tror at en lignende reise passer alle som tør å prøve.

– Jeg tror egentlig det kan være for alle, men du må ha litt guts i deg til å ikke gjøre det alle andre gjør -gå litt ut av komfortsonen.

Det er bare et krav som gjelder, ifølge Nordahl.

– Du må ha litt fuck-it mentalitet, avslutter kvitfjelljenta.