– Jeg gledet meg til et løp som skulle vare i mer enn fire timer. Det er det jeg elsker. Jeg kjente det i dagene i forveien og fra morgenen av at kroppen kjentes bra, jeg hadde god selvtillit. Da gjaldt det bare å ha is i magen, sier Sylvia.
Hittil i år har hun løpt to kortere løp Asia (Kobe Trail) og (Four Sisters Mountain Trail), som hun selv beskriver som greie gjennomkjøringer, mens kroppen omstiller seg fra ski- til løpssesongen.
– Jeg løp mye på følelse i starten og prøvde å bruke minst mulig krefter fram til første drikkestasjon. Etter omtrent 12 kilometer tok jeg igjen hun som ledet. Jeg ble litt skremt for det var ganske absurd. Men så tenkte jeg – drit i det, følg planen med et jevnt godt løp, smil og ta til deg energien langs løypa, forteller hun.
Lykkelig uvitende om forspranget
Løpet starter i den lille fjellandsbyen Zegama og opp mot Aizkorri (1551 moh), som høyeste punkt. Akklimatisering til høyden er derfor ingen ingen særlig problemstilling.
Forholdene bød på overskyet vær, klamt og litt for vått og gjørmete stier til at det ble rekordfart, men som likevel passet den norske fjelløperen bra.
– Det var en skikkelig drømmedag da kroppen var på lag. Jeg prøvde å bruke mennene som konkurrenter og få kontroll på farten. Jeg ville ikke ha sekundering underveis, for jeg visste ikke om det ville gjøre meg stresset og gi negativ energi. Det hjalp nok til at jeg klarte å holde hodet kaldt, sier hun.
Flere nordmenn har hevdet seg i Zegama-Aizkorri tidligere. I 2017 satte Stian Angermund løyperekord. Yngvild Kaspersen (2016) og Eli Anne Dvergsdal (2019) har vunnet tidligere, men ingen av dem var med i år.
Sylvia Nordskar er altså tredje norske kvinne som vinner det legendariske løpet, men med den sterkeste tiden: 04:29:12. Da hun krysset mållinjen, over seks minutter foran spanske Malen Osa.
Kilian Jornet kom, som ventet, først inn blant herrene, med tiden 03:38:07. Han vant for 11. gang og gikk baklengs i mål med armene hevet.
– Det var helt fantastisk å stå på toppen av pallen der sammen med legenden selv. Jeg ble litt starstruck. Jeg var ganske sikker på at han skulle ta seieren, det var ikke langt fra rekord, heller. Det er uansett sinnssykt imponerende, sier hun.
FØRST: En dag hvor alt klaffet. Foto: Mathis Decroux/Zegama
I 2022 ble det flere internasjonale konkurranser. Samme år ble hun kåret til årets kvinnelige ultaløper av Norges Friidrettsforbund.
I 2023 sa hun opp revisorjobben i Cognite og hun har fått Hoka som hovedsponsor.
Avgjørelsen ga umiddelbart effekt på resultatene. Nå har Sylvia, som fyller 31 år i juni, flyttet til Chamonix og angrer ikke et sekund på avgjørelsen.
LANGLØPER: Sylvia Nordskar etter målgang i ultraløpet Xreid 2018, som gikk fra Turtagrø til Beitostølen. Foto: Xreid
Selv om hun skulle ønske at hun satset tidligere, har hun fått noen bekreftelser på at karrieren som eliteløper er lys. Hun understreker at løping er enormt belastende for kroppen og at det er en risiko å starte for tidlig, også.
– Du må være sterk i beina. Distansene er lange. Jeg vet at jeg har mange år foran meg og det er motiverende. Flere av de beste i skyrunning-serien har også barn, så det er mye som er mulig.
Hva er dine styrker som løper?
– Jeg er sterk i mellompartiene. Jeg tror jeg har fått mye igjen for å ha drevet med langrenn, at vi måtte pushe fra bakketoppene og få med oss farten over. Jeg elsker jevne løpebakker, da kan jeg bare lene meg framover og ha et fokus. Det tror jeg også er en styrke, i tillegg til det mentale, sier hun.
Helgens seier i Zegama betyr enormt mye på CV-en, også økonomisk. Selve pengepremien er på 3000 Euro.
– Jeg vet det er mange som synes det er kult med fjelløp og med de stegene jeg har tatt. Jeg skulle ønske at jeg startet fem år tidligere. Jeg anbefaler virkelig å sjekke ut den nordiske serien som gjør at man slipper å reise internasjonalt for å konkurrere. Plutselig får man en billett til en finale i utlandet. Det er fantastiske muligheter til å bli profesjonell og jobbe seg oppover.
Hva har du fått igjen for å satse på fulltid?
– Tilstrekkelig med restitusjon. Det er nok den største forskjellen på supermosjonister og toppidrettsutøvere. Man kan trene like hardt, men det å få nok restitusjon og få absorbert treningen er den største forskjellen. Både med tanke på nok søvn og fokus ernæring som gjør at jeg kan få trent mer, og at jeg kan bruke energi på det jeg vil fokusere på, sier Nordskar.
Ser framover
Neste mål er Marathon Mont Blanc i Chamonix, på stier som er hennes nye hjemmebane. Altså blir ikke Sylvia å se på norske fjellstier i sommer.
– Jeg blir bare 10 dager i Norge, og det er i forbindelse med bryllupet til min bror (Gjermund Nordskar journ.anm), som var min intro til trail. Jeg skal være toastmaster, nå må jeg legge en plan for det, sier hun blidt.
Løping på fjellstier kan gi deg noe av det beste med sommeren. Men iblant trengs trengs det litt planlegging. Her er våre erfaringsbaserte turtips til løpeturer over tregrensa.
