GULLRUTA
89 kilometer
3700 høydemeter
Start på Seljestad, mål på Olalia
Går innom følgende hytter: Simlebu, Sandvasshytta, Blomstølen, Storavassbu, Ljøkelsvatnhytta, Olalia
Den originale Gullruta gjennom Etnefjella, som er normert til en fem-seksdagers hytte-til-hytte-tur og beskrives som krevende, ble unnagjort på 16 timer, 24 minutter og 56 sekunder. Det er fem timer raskere enn tidligere rekord på drøyt 21 timer.
Målet for Gjermund Nordskar og makker Vegard Engesli var å komme under 20 timer. De overgikk sånn sett også egne forventninger.
– Vi fikk høre at de som hadde gjort den på 21 timer hadde stort sett gått hele veien. Vi hadde tenkt å løpe mest mulig. Vi regnet litt på det, og visste vi kunne greie det på under 20 timer om vi holdt jevn fart og det ikke skjedde noe helt spesielt, sier Nordskar.
– Men når jeg sier at vi løp turen, så betyr det at vi løper alt som er slakt motbakke, flatt og nedover. Der det er bratt motbakke lønner det seg faktisk å gå. Det er både raskere og du sparer krefter. Sånn er det også i de lange fjelløpene som Xreid. Selv om det er fullt ut konkurranse, så går jeg mye der også. Poenget er å ha høyest mulig gjennomsnittsfart, og da er det mest effektivt å gå der det er bratt, forklarer Nordskar, som for øvrig vant det 100 kilometer lange ekstremløpet Xreid Jotunheimen tidligere i sommer.
Les også: Nordskar og Helland-Hansen suverene i ultraløpet Xreid
Saken fortsetter under
Gjermund Nordskar og Vegard Engesli. Foto: Privat
Gjermund Nordskar og Vegard Engesli. Foto: Privat
Les også: UTE sin test av Polar m430
Hvordan la dere opp ruta?
– Gullruta er basert på at det skal ta fem-seks dager og at man stopper på hyttene underveis. Det gjorde vi også. Da spiste vi og hver av hyttene ble et lite delmål på turen.
Får du tid til å nyte når du gjør unna distansen i ett jafs på den måten?
– Det er mange som lurer på det. Men for meg er dette en perfekt tilnærming. Det er klart det blir litt annerledes når man gjør det i høyere fart, men da går transportetappene også fortere, og det blir tettere mellom høydepunktene og naturperlene.
Hva var høydepunktet på turen?
– Det er alltid flere høydepunkter på en slik tur og mye flotte opplevelser underveis. Men det er selvsagt noen steder som er flottere enn andre av ulike grunner. For meg var partiet mellom Sandvasshytta og Blomstølen ett av høydepunktene. Der var det fine flytstier, lettløpt terreng og godvær. Det var nydelig. Det var også et område med utrolig mye flotte fosser og vann som heter Naglane. Det å komme i mål etter et slikt prosjekt er også et høydepunkt, men på en annen måte. Man er proppfull av opplevelser og det er veldig mye følelser.
Les også: UTE har testet sko fra Hoka
Saken fortsetter under
Høydepunktene underveis var mange. Foto: Gjermund Nordskar
Høydepunktene underveis var mange. Foto: Gjermund Nordskar
Les også: Turekspertene i UTE sin test av pulsklokker med GPS og pulsmåling
Hvordan fungerte det å løpe sammen med en makker?
– Jeg hadde bare løpt en langtur sammen med Vegard før denne turen, og nå fikk vi god tid til å bli bedre kjent. Opplevelsesmessig blir det litt annerledes å gjøre en slik tur sammen med en annen. Det er ikke sånn at jeg gjør noe annerledes når jeg løper sammen med andre, men opplevelsen blir litt annerledes. Jeg er kanskje mer tilstede når jeg løper alene, men samtidig går jeg da glipp av den sosiale biten og gleden ved å dele opplevelsene med en som var med på samme turen sammen med meg. Det forsterker gleden. Samtidig det er både fordeler og ulemper med å være to. Mange tror jo at det blir tryggere når man er to, men sannheten er at det dobler sannsynligheten for at det skjer noe. Men så er man jo to og kan hjelpe hverandre hvis det da skjer noe.
Hadde dere noen uhell?
– Vi hadde ingen store problemer, men det var selvfølgelig litt småting. Jeg klønet det til litt tidlig på turen. Jeg var uoppmerksom på et fotisett og sklei på en glatt stein så jeg ramlet på ryggen og rumpa på et litt uheldig sted, men heldigvis ikke noe som ødela turen. Jeg fikk en trøkk, og det minnet meg på at jeg må være tilstede i det jeg driver med og konsentrere meg.
Saken fortsetter under
Pakkeliste
Dette hadde Gjermund Nordskar med seg underveis:
Vind- og vanntette klær: Bukse, jakke og votter
Varme klær: varmejakke, ulltrøye, buff og hansker
Sikkerhetsutstyr: fulladet og vanntett mobil, nødpeilesender, førstehjelpsskrin, nød-duk, GPS-klokke, hodelykt
Mat og drikke: 10 polarbrød med ordentlig pålegg, nøtter og tørket frukt, Vestlandslefse, Snickers, seigmenn, 0.5-liters flaske med vann fra bekkene underveis, litt sportsdrikke i reserve
Hvordan velger du ut prosjektene?
– Det er litt tilfeldig, men jeg er veldig glad i klassikerne, slik som Høgruta i Jotunheimen og Rondane 2K maraton, som jeg gikk i vår, og denne Gullruta vi gjorde nå. Det er mange som har gått disse før, men jeg gjør det med min tilnærming. Slik jeg ser det, er det lettere å få til disse prosjektene når jeg gjør dem unna lynraskt og på en dag, med minst mulig på ryggen. Da blir det mindre logistikk og mer overkommelig. Man kan jo gjøre en tur som typisk tar fem-seks dager på en helg. Det åpner utrolig mange muligheter, og jeg tror konseptet er noe flere kan bruke og tilpasse sitt eget nivå og ambisjoner.
«Det er mange som har gått disse før, men jeg gjør det med min tilnærming.»
Gjermund Nordskar
Det var flere områder underveis som var ekstra spennende. Foto: Gjermund Nordskar
Det var flere områder underveis som var ekstra spennende. Foto: Gjermund Nordskar
Hvordan trener du for å takle disse påkjenningene?
– Skal du sette deg store mål, er kontinuitet viktig. Man kan ikke bare ha lange langturer, og jeg har massevis av hverdagstrening. Det er lite hokuspokus, og mye av det jeg kaller effektive lufteturer. På vanlige ukedager går det gjerne i en-times-økter i forskjellige utgaver. Det kan for eksempel være helt rolige restitusjonsøkter, løpetur med noen innlagte drag eller intervaller, eller kanskje et Strava-segment. Kombinert med langturer og prosjektene jeg trener mot, er slike økter er viktige for kontinuiteten, skadeforebygging, og ikke minst livskvaliteten og helsa helt generelt.
Trener du styrke på systematisk vis?
– Jeg trener lite spesifikke styrkeøkter og nesten aldri økter med vekter på treningssenter. Hovedgrunnen til det er at terrengløping og fjelløping gir så allsidig belastning at du automatisk får trent mye styrke og kjernemuskulatur gjennom selve aktiviteten når du løper i teknisk terreng. Da trenger du mindre av spesifikk ekstra styrketrening, så det jeg gjør er mest skadeforebyggende. Men i tillegg til terreng- og fjelløping, driver jeg med klatring og toppturer på ski. Klatring er en viktig del av styrketreningen min i barmarksesongen, mens på vinteren gir toppturer på ski mye styrketrening.
Gjermund Nordskar lever for de ekstreme turene. Foto: Vegard Engesli
Gjermund Nordskar lever for de ekstreme turene. Foto: Vegard Engesli
