«Godt Nytt År», ønsker vi – som vanlig er – også ved begynnelsen av 2022! «Ja, tenke det; ønske det; ville det med; – men gjøre det!» legger Henrik Ibsen i munnen på sin legendariske Peer Gynt.
Dermed viser han til en skjebnesvanger svakhet i vår menneskelige karakter, og avslører samtidig årsaken til den krisen for alt liv som vi har forårsaket: Vi tenker, ønsker – mange vil også – men handlingene uteblir alt for ofte.
Selv i demokratisk styrte samfunn har vi ikke rigget tenkemåte og styringsverk som kan kompensere for vår Mañana-væremåte. Tvert i mot. Vi har sklidd med i en markedsøkonomisk samfunnsorden som går ut fra at kunden alltid har full oversikt over markedet, alltid velger det produktet som er mest hensiktsmessig – og samtidig gir det beste kjøpet. Så lenge alle former for markedsføring (reklame, PR og nå iProfitørene) er tillatt, er denne teorien ikke annet enn blår i øynene på oss.
Hverken tidens politikere eller teoretikere har fått seg til å korrigere denne katastrofekursen som i dag har fått globalt omfang. Politikere kjemper for sin fremtid – gjenvalg – og skyr langsiktige og virksomme tiltak. De er redde for å uroe velgermassene … Ledende forskere når, i følge Albert Einstein, ikke frem til «naturens hemmeligheter», fordi de baserer seg på abstrakt regeltenkning og ikke «erfaring, gjort med innlevelse og tolket med intuisjon» (les: mønstergjenkjennende tenkning).
En veg ut av uføret er et samvirke mellom opplyste og kyndige kunder som er engasjerte brukere, og produsenter som er motivert av sin begeistring over å levere skreddersydde produkt for lange livsløp. Et eksempel på at en slik endringsprosess virker, er det amerikanske firmaet Patagonia. Akkurat som Elon Musks elegante elbil med teknisk overlegne prestasjoner har tvunget verdens bilprodusenter til å omstille seg til utslippsfrie kjøretøy, blir nå omstillingen til naturvennlig kvalitetsproduksjon utløst av ‘Patagonia-effekten’. Deres måte (to) «implement solutions to the environmental crisis» er i dag et stjerneeksempel innen faget økologisk økonomi (jf. professor Ove Jakobsen ved NORD Universitet).
Den norske stiftelsen for arkitektur og design – DOGA – skapte med sin serie FREMTANKE-konferanser fra 2015 – 2107 en internasjonal møteplass for produsenter av utstyr for utendørs fritidsaktiviteter. Selv om omstillingen fra syntetiske til naturlige materialer er svært kapitalkrevende og forutsetter omfattende utskifting av fagfolk, tok bransjen i mot utfordringene med entusiasme, oppildnet av keynote speakers fra Patagonia. Vi merker nå på måten etablerte og nye bedrifter har presentert seg på de senere år, at naturvennlighet er i ferd med å overta for sportifiseringens Raskere-Høyere-Sterkere.
Da Scandinavian Outdoor Group – et forum for rundt 70 av Nordens større produsenter av utstyr for friluftsaktiviteter – feiret sitt 20-årsjubileum i Stockholm i oktober 2021, presenterte formannen forumets formål som: «We strive to do good, for people and for nature» Om hvordan de går til oppgaven heter det at: «We do this with passion and joy». Dette er intet mindre enn norsk tradisjon for øko-filosofi i et nøtteskall (jf. Stetind-Erklæringen).
At jeg var invitert til denne anledningen – og dermed ble forfremmet fra bransjens terrier i buksebeinet i femti år til ‘keynote speaker’ – gir meg forutsetninger for å bekrefte at produsenter med et digert, økologisk fotavtrykk tenker, ønsker, vil og gjør sitt for et GODT Nytt År. Gjør ditt!
Nils Faarlund er fast spaltist på utemagasinet.no. Les flere tekster her.
