Ved 17.30-tiden torsdag ringte Tormod Granheim selv til Fri Flyt. Han hadde jobbet hele dagen med å organisere en leteaksjon for å finne sin savnede turkamerat.

– Jeg føler ikke at vi har vært pushy. Vi har heller vært tilbakeholdne når det gjelder risiko. Dette kom som lyn fra klar himmel, sier Granheim om fallulykken 8500 meter over havet.

Annonse

Da han ringte kom han rett fra møte med den offisielle kinesiske klatreorganisasjonen CMA, som er en nøkkel når det gjelder å få bruke helikopter i letingen etter Tomas Olsson. Tanken er å lete på den sentrale Rombukbreen, fra rundt 6000 meter over havet. Granheim tror kameraten har falt ned hele fjellsiden.

– Leteaksjon er nok et riktigere uttrykk enn redningsaksjon, konstaterer han.

– Olsson knakk skien

Tormod Granheim og Tomas Olsson har i en årrekke hatt nedkjøringen i Nordveggen på Mount Everest som et felles mål. De trodde det skulle bli deres store dag, da de spente på seg skiene på toppen av fjellet ved 10-tiden lokal tid 16. mai.

– Jeg føler at alt har mistet mening. Det var et så godt øyeblikk lengre opp, da vi tok oss gjennom golotten (en skjult renne like under toppen, red. anm). Det var essensen av alt jeg har drømt om i hele mitt voksne liv. Og så skjer dette, sier han.

I samtale med Fri Flyt rekapitulerer Tormod Granheim det som hendte.

– Vi var veldig, veldig høyt på fjellet da ulykken skjedde, rundt 8500 moh. 200 høydemeter lengre oppe knakk skien til Thomas. Jeg tror det var en av årsakene til at ulykken kunne skje. Vi ble stressa på tid. Vi skulle ta oss ned på ski og hadde plutselig tre i stedet for fire. Vi forsøkte å reparere skien med klatreutstyret, men det var selvsagt umulig.

– Var dere avhengige av skiene for å komme ned?

– Vi kunne ha klatret ned, men det går mye fortere med ski. Selv om klokka bare var litt over ti, var tida en viktig faktor.

Klatret ned

– Og så kom dere til et punkt hvor dere måtte fire dere ned?

– Vi kom til et 40 meter høyt klippebånd og vi så på det som uforsvarlig å stå på ski. Vi fant ikke gode rappellfester. Men Tomas fikk til et feste han mente var akseptabelt og begynte å fire seg ned med skiene på beina. Han rappellerte omtrent 30 meter før festet røk.

– Hva gjorde du da?

– Jeg brukte lang tid på å finne et bedre feste, men klarte det egentlig ikke. På dette tidspunktet hadde også oksygenmasken min gått i stykker. Det endte med at jeg klatret ned.

– Du isklatret med tau og stegjern?

– Ja, jeg hadde et tau som backup, men jeg hadde ikke noen tiltro til det.

– Var rapellfestet i snø eller is?

– Det var i snø. Vi fant verken is eller fjell å sikre i. Det var tre punkter, to snowsticks og en isøks. Snowsticks er v-profiler som du slår inn i snøen.

– Er ikke slike tekniske punkter nettopp det man vil unngå på en skiekspedisjon?

– Jo, du vil jo helst stå på ski. Men vi var forberedt på at vi ville måtte fire oss ned og hadde med oss alt av klatreutstyr. Men det var så kompakt med snø at vi fant ingen måte å bruke det på. Du ønsker jo å sikre i fjell eller is, men det var ikke mulig, sier han.

Under klippen fant Tormod kameratens isøks, stegjern og staver. Tormod tok med isøksen, som han ser på som den mest personlige eiendelen.

– Det var ingen spor etter at han har forsøkt å bremse. Derfor tror jeg at han ble slått bevisstløs med en gang. Han hadde skiene på, og ville hatt en mulighet til å bremse, om han hadde vært bevisst, mener Granheim.

Håper på helikopter

Under klippebåndet var det ifølge Granheim 20 centimeter løssnø oppå alpin is. Da ulykken skjedde droppet han den opprinnelige planen om å fortsette skikjøringen helt ned til Rombukbreen 6000 moh. Han traverserte i stedet tilbake til Nordryggen i 7500 meters høyde. Derfra tok han seg ned til Nordskaret, hvor han overnattet i 7000 moh. Derfra er det 1000 høydemeter ned til den sentrale Rombukbreen.

Tormod Granheim så på det som nytteløst å ta seg ned dit, og gikk i stedet ned på motsatt side av fjellet til Advanced Base Camp på 6400 moh.

Nå er han i basecamp på omlag 5000 meter, og har fokus på å forsøke å finne den savnede Tomas Olsson i et svært utilgjengelig område.

– Vi må rundt et fjell og inn i et breområde hvor svært få ferdes. Planen er å gå opp i morgen eller overmorgen. Men vi håper å få hjelp av helikopter, enten fra nepalsk eller kinesisk side, sier han.

Det er stor oppmerksomhet rundt ulykken både i Norge og Sverige. Tormod Granheim har verken sjekket tekstmeldinger eller epost etter at Everest-ekspedisjonen fikk en tragisk vending.

– Jeg er ikke klar for det ennå. Jeg er nødt til å stålsette meg, sier han.