Øver til Everest

”Legg ikke ut på lange turer uten trening” er fjellvettregel nummer en, og Tormod Granheims bibel. Målet er å kjøre på ski fra Mount Everest i mai, og nå er han i Chamonix for å trene.

Sist oppdatert: 10. januar 2006 kl 12.04
SLIT: Tormod Granheim øver snøklatring i Chamonix. Foto: Inger Lise Hole
SLIT: Tormod Granheim øver snøklatring i Chamonix. Foto: Inger Lise Hole
Lesetid: 3 minutter

I slutten av mars legger han ut han på tidenes topptur sammen med svenske Tomas Olsson. Mount Everest skal bestiges og nedstiges. De skal kjøre fra toppen og ned fjellets bratte nordside, en skirute som ingen har gjort før dem. Løypa er i gjenomsitt 50 grader bratt, og byr på et fall på 3000 høydemeter. Folk har dødd av mindre, det vet Granheim også. Det gjelder å forberede seg godt.

- Chamonix er det beste stedet å trene til en slik tur. Det er her du finner de bratteste sidene, og terreng som ligner mest mulig på Himalaya og Everest, sier han.

Steinete i terrenget

Han ankom frikjøringshovedstaden i de franske alper for få dager siden, og er ute på skidag nummer to for denne sesongen. Det er 60 cm snø, og litt for mange dager siden de siste snøkrystallene fant veien ned fra himmelen. Utenfor løypene slikker steinene sol i det fine været, men i bakken er det kjempeforhold. Granheim benytter anledningen til fartstrening i de preparerte løypene

- Jeg mener at fartsfølelsen en får av det er veldig nyttig, og at den kan overføres til offpiste-kjøringen, sier han.

Skal klatre om natten

Han trener en fire-fem timer intensiv skikjøring hver dag, og etterpå er det mer slit på programmet. Det går i kondisjonstrening, styrke, balanse og klatring.

- Klatring er spesielt viktig. Er vi gode på klatringen, kan vi spare mye tid og krefter under bestigningen.

De planlegger å bruke bare et døgn fra Basecamp 1 til toppen av fjellet. Denne turen tar vanligvis en fire til fem dager, men Granheim og Olsson mener at det er mulig å gjøre det på en fjerdedel av tiden hvis de også klatrer om natten. Da slipper de å bære med seg telt og soveposer. En annen fordel med turbo-klatringen, er at det er mindre sjanse for å støte på dårlig vær. Jo kortere tid de er i fjellet, jo mindre sjanse for uvær. Ulempen er at de er mer sårbare hvis noe uventet skulle skje.

Ikke kamikazer

Det er ikke bare god fysikk som skal til for å gjennomføre en slik tur. Granheims beste egenskap er evnen til å se systemer og helhet, ifølge han selv.

 

- Jeg er ikke verdensmester i noe, men hvis man behersker ulike deler kan man oppnå et veldig godt resutat, sier han og legger til at det er lov å komme hjem uten å ha klart det.

- Dette er ikke vinn eller forsvinn. Vi er ikke japanske kamikazer, men det betyr ikke at vi ikke skal gjøre et grundig forsøk.

Tekst: Inger Lise Hole

Publisert 10. januar 2006 kl 10.08
Sist oppdatert 10. januar 2006 kl 12.04
 

Relaterte artikler

 
stein p aasheim
Stein P. Aasheim:

Jeg må si noe om Trango

klatrer i bratt fjell
Hardeste rute etablert av en norsk klatrer

Leo Bøe om rekord-ruta i Flatanger

Store Skagastølstind Romsdalshorn Stetind
Guide til Store Skagastølstind

Klatring på Store Skagastølstind

FIN KLATRING: Siv-Elin Skogen følger på andre taulengde av Diretta al Banano i Aosta. Sju bolta taulengder på stilig fjell gjenstår. Foto: Tore Meirik
Et paradis for bolte-entusiasten

Ni taulengder i Aostadalen

Blue Ice Choucas Pro klatresele 2025
Test av nye Blue Ice Choucas Pro

Blue Ice Choucas Pro klatresele

RENT: Mari Dahl Schlanbusch på andre taulengde av Via Dolorosa (4+). Foto: Dag Hagen
Klassikeren

Naturlig perle

Skjomen, Lappviktind, Lapplunk, Andreas Widlund, Narvik
Klatredestinasjonen Skjomen

Klatring i Skjomen

Fri Flyt utgis av Fri Flyt AS | Postboks 1185 Sentrum, 0107 Oslo

Ansvarlig redaktør og daglig leder: Anne Julie Saue | Redaktør: David Andresen | Journalister: Tore Meirik | Christian Nerdrum | Henning Reinton (magasinansvarlig)

Salgssjef Fri Flyt AS: Robert Robertsen