Høsten i Tromsø har vært uvanlig tørr og snøen har uteblitt. Kombinert med minusgrader den siste tiden har det ført til at mange islinjer har poppet opp i fjellet som ellers er dekket av snø. Mens skientusiastene har revet seg i håret har dette vært gode nyheter for oss som foretrekker isøkser og stegjern.
Etter noen oppvarmingsrunder på vårt lokale crag i et steinbrudd nord for Tromsø stakk undertegnede og Kjersti Hervik innover til Signaldalen som ligger like sør for Skibotn, Troms Fylke sitt stisyklisteldorado.
Kjørte innover dalen og kikket opp på alle linjene som strakk seg helt ned til veien mange steder, rene skjære godtebutikken for sulteforede isklyvere. Vi stoppet ved den vi syns så finest ut, racket opp og ruslet 5 minutter før klatringen kunne starte. Endte opp med å klatre 3-4 taulengder på fin men noe våt is. Slak WI2 i starten, brattere opp til WI4 etter hvert. Fin progresjon såpass tidlig på sesongen.
Foto: Signar André Nilsen
Planen var å toppe ut via en bratt 15-meters søyle på siste taulengde, men da jeg kom opp dit fikk jeg en solid dusj av bekken over som fremdeles ikke hadde frosset helt. Gore-tex skal vissnok holde en tørr (ihvertfall ifølge reklamen) men det fristet ikke voldsomt. Det ble til at jeg gikk for en tørrere løsning ut til høyre og plantet fornøyd øksa i den siste centimeteren med is da jeg toppet ut. Ble tid til en kort lunsj på platået hvor vi beundret den fantastiske utsikten mot Otertind (1356 m), en av de mer alpine toppene i Troms fylke. Returnerte med en 60 meters luftig rappell hvor den største utfordringen var å unngå å pepre Kjersti (som rappellerte først) med isklumper og istapper. Dette gikk sånn tålelig greit selv om det ikke var helt fritt for nedfallsfrukt.
Videre var det veldig greit, ingen snø-ingen skredfare. Vi ruslet ned til veien på siden av islinja og bidro således til sporløs ferdsel.
Med fare for å få toppturfolket på nakken er det bare å håpe på flere minusgrader og ingen/moderate snømengder fremover.
Se flere bilder her:
