Nå vaskes klatreveggen på Kolsås

Det sier klatrenestor Jon Gangdal, som sammen Marius Morstad har politianmeldt både kunstner Helle Siljeholm og Statsforvalteren i Viken, som ga kunstprosjektet The Mountain Body tillatelse.

Les hele anmeldelsen lenger ned i saken.

Kunstner Helle Siljeholm har hele tiden hevdet de gule merkene vil forsvinne av seg selv, noe som også var en forutsetning for tillatelsen fra myndighetene. Men merkene er fortsatt synlige etter prosjektet som skjedde 22. august, og både Statsforvalteren og kunstneren mener det skyldes en uvanlig varm og tørr sensommer og høst.

Merkingen er laget av et jordpigment. Ifølge kunstneren er det bearbeidet av Bent Erik Myrvoll, som har doktorgrad på slike pigmenter.

Men ifølge Gangdal og Morstad har derimot de siste månedene hatt mer nedbør enn normalt på Kolsås, noe de understreker i anmeldelsen.

ANMELDER KUNSTPROSJEKT: Marius Morstad (til venstre) og Jon Gangdal. Foto: Hans Eidstuen

Nå er altså merkingen i ferd med å vaskes bort av klatrere med tau og kost. Siljeholm har selv vært på Kolsås for å vaske, og har sendt filmen under hvor hun vasker på Kolsås.

– Jeg bruker her natursvamp og vann som er skånsomt mot fjellet. Pigmentet vil forsvinne av seg selv, men som du ser her, kan også vaskes vekk ved bruk av skånsomme metoder, sier hun.

Når det gjelder anmeldelsen understreker hun at kunstprosjektet er gjort med myndighetenes tillatelse.

– Vi har hele tiden forholdt oss til avtalen med Statsforvalter, og det fortsetter vi å gjøre, sier Siljeholm.

Men også Statsforvalteren i Oslo og Viken er politianmeldt av Gangdal og Morstad.

– Vi mener det er unaturlig å kommentere deres anmeldelse. Vi vil imidlertid gjerne opplyse om at kunstneren i disse dager fjerner pigmenter som ikke har regnet bort ved hjelp av reint vann og natursvamp. Vi følger opp saken i dialog med kunstneren og med mål om at pigmentet skal være fjernet i løpet av kort tid, sier seksjonssjef i Statsforvalterens klima- og miljøvernavdeling, Ellen Lien.

– Hvorfor mener dere det er unaturlig å kommentere?

– Anmeldelsen står for deres regning og det blir feil å kommentere deres anmeldelse av oss. Hvis de anmelder oss regner vi med at vi får mulighet til å legge fram våre vurderinger for politiet. Vi jobber som sagt med å sikre at pigmentet fjernes, slik intensjonen hele tiden har vært.

Politiet i Bærum har foreløpig ikke tatt stilling til hvordan de følger opp anmeldelsen.

SYNLIGE MERKER: De gule stripene i klatreveggen på Kolsås var godt synlige lenger etter at kunstprosjektet var avsluttet. Foto: Lisa Kvålshaugen Bjærum

Gangdal og Morstad skriver i politianmeldelsen at de vurderte og også anmelde Kolsås klatreklubb som annonserte etter hjelp til kunstprosjektet på sine nettsider, men at de har droppa klubben fra anmeldelsen siden klubben har understreket at dette var et initiativ fra en medlem i klubben, og ikke et klubb-prosjekt.

Gangdal og Morstads anmeldelse:

Anmeldelse for skadeverk og miljøkriminalitet

Vi anmelder med dette

Kunstner Helle Siljeholm

for brudd på bestemmelser i Straffeloven, Friluftsloven, Markaloven og Naturmangfoldsloven.

Vi anmelder også

Statsforvalteren i Oslo og Viken

for medvirkning til brudd på de samme bestemmelser.

Beskrivelse av lovbruddene

Bakgrunnen for anmeldelsen er kunstprosjektet The Mountain Body som ble gjennomført i august 2021 ved at betydelige deler av Østveggen på Kolsåstoppen i Bærum ble malt med okergult jordpigment. Dette skal være en del av et større «kunstverk» som har fått 1 950 000 kroner i støtte fra Kulturrådet. Statsforvalteren i Oslo og Viken ga dispensasjon til handlingene som ble utført i et landskapsvernområde og naturreservat, og som dermed er strengt vernet mot slike inngrep med hjemmel i både Straffeloven, Friluftsloven, Markaloven og Naturmangfoldsloven.

Det manglet ikke på protester og skeptiske røster da prosjektet først ble kjent i slutten av april 2021, men både kunstneren og statsforvalteren forsikret at all maling skulle forsvinne av seg selv innen senest åtte uker, siden «malingen ikke er maling», men «naturlig jordpigment».

Etter 10 uker er 8-10 klatreruter fremdeles dekket med til sammen 15-20 kvadratmeter gul maling. (Vedlegg 1 viser bare en liten del av veggen). Vi har på et skjermet sted gjort forsøk på å vaske bort deler av malingen med biologisk såpe og koster, stålbørste og filler. Resultatet er at malingen ikke blir borte, men trenger lenger inn i porene på de ganske porøse bergartene, rombeporfyr og basalt, som de to øverste lagene av det levende geologiske museet Kolsåstoppen består av, og hvor taggingen har funnet sted.

Konsekvensen er at flere klatreruter, noen av dem gamle klassikere av stor klatrehistorisk interesse og verdi, sannsynligvis er ødelagt for alltid. Årsaken er at det som skaper god friksjon for myke klatresko, nettopp er den porøse overflaten, og som altså nå er tettet igjen av jordpigment-maling.

Et av kunstnerens argumenter for å gjennomføre dette prosjektet på Kolsås, og som åpenbart var det som fikk Statsforvalteren til å gi dispensasjon fra alle vernebestemmelsene som gjelder, var at et tilsvarende prosjekt var blitt gjennomført på Sunnmøre. Der skal all malingen skal ha forsvunnet av seg selv innen estimert tid.

Det som ikke er opplyst om dette prosjektet, er at bergarten som malingen ble påført på Sunnmøre, er gneis og/eller glimmergneis. Det er to mye glattere og hardere bergarter enn de som finnes på Kolsås, og som dermed fra naturen side er bedre «forseglet» mot inntrengning av farger og andre fremmedlegemer.

Etter hva vi vet, har verken kunstneren Helle Siljeholm, hennes stab eller Statsforvalteren gjort tilstrekkelige undersøkelser om hvilken virkning jordpigment-malingen kunne ha på de helt annerledes og mye mer porøse bergartene på Kolsås.

Begge har i et intervju med friluftnettstedet Fri Flyt (vedlegg 2) den 3. november 2021 hevdet at det er den tørre sommeren som er årsaken til at malingen ennå ikke er borte:

Helle Siljeholm:

– Vi har brukt et jordpigment som er naturlig og forsvinner av seg selv, det er slett ikke snakk om maling. Da jeg gjorde noe tilsvarende på Sunnmøre i 2017 var alt borte etter 4-8 uker. Vi har testet det, og vet det blir borte av seg selv, men med de værforutsetningene vi fikk i Oslo har det tatt litt lenger tid. Varmen er en del av klimaendringene hele prosjektet handler om, så det viser hvor viktig dette er.

Seniorrådgiver i Statsfortvalterens Klima- og miljøvernavdeling, Håvard Kristoffersen:

-- Utgangspunktet var at det skulle vare opp til åtte uker. Hvis ikke har kunstneren sagt de skulle vaskes bort. Det gikk fint da de gjorde noe tilsvarende ved Ålesund. Men vi har hatt en tørr sommer i Oslo, så det har tatt litt lengre tid. Planen er at det skal bort, og det forholder jeg meg til.

Disse beskrivelsene av været medfører ikke riktighet. Nedbørsstatistikken fra yr.no for Oslo-området (Vedlegg 3) viser følgende: August var svært tørr, men malingen ble påført så sent som 22. august. I september var det også mindre nedbør enn normalt, mens det i oktober var ca. 50 % mer nedbør enn normalen. Dette betyr at det sammenlagt i den perioden som jordpigment-malingen har sittet på fjellveggene, har vært ca. 10-15 % mer nedbør enn normalt.

Bildebevis nr. 1 og 2 (Vedlegg 1) som er nærbilder av samme formasjon fotografert 16. oktober og 2. november, viser da også at til tross for all nedbøren i oktober, er det heller ikke tegn til at malingen er redusert gjennom over to klissvåte uker.

Av det samme intervjuet i Fri Flyt framgår det også at kunstneren skal ha en plan for å fjerne jordpigmentet-malingen selv, hvilket også statsforvalteren forutsetter. Men da journalisten spør hva som er planen, svarer Helle Siljeholm:

– Pigmentet kommer til å forsvinne av seg selv, så det er ikke noe problem.

Heller ikke Statsforvalteren har noen plan for dette. Da journalisten spør hva som blir konsekvensene hvis malingen ikke forsvinner, svarer Håvard Kristoffersen:

– Det har vi ikke tatt stilling til. Utgangspunktet vårt er at den blir borte.

Vi mener dette også indikerer at det ikke kan ha vært gjort tilstrekkelige undersøkelser av hvilke skader The Mountain Body ville påføre et så sårbart område som Kolsåstoppen faktisk er, og som er grunnen til at det er omfattet av så mange vernebestemmelser. Kolsåstoppens spesielle karakter framgår av flere av vedleggene, og kan dokumenteres ytterligere av geologer og andre fagfolk.

Mange advarte og protesterte allerede da kunstprosjektet ble kjent i slutten av april 2021 ved at Kolsås Klatreklubb (KKK) etterlyste klatrere til prosjektet – mot god betaling. (Vedlegg 4). Senere har det kommet mange negative reaksjoner i andre medier.

FB-tråden til KKK til var full av protester. (Vedlegg 5). Dessverre er 13 av de 19 mest kritiske kommentarene nå fjernet, og klatreklubben har i ettertid uttalt at de ikke har støttet eller samarbeidet med dette prosjektet, men at det var en enkeltperson i klubben som brukte klubbens nettside til å rekruttere klatrerne. (Vedlegg 2) Med denne offisielle retretten fra KKK unnlater vi å anmelde klubben for medvirkning.

Som det framgår av presentasjonen av prosjektet (vedlegg 6) forsøker kunstneren å forankre prosjektet i dypøkologiske prinsipper, blant annet med henvisning til økofilosofen og fjellklatreren Arne Næss. Det er en grov tilsnikelse som ble tilbakevist av undertegnede Jon Gangdal i en artikkel i Fri Flyt den 3. august 2021 (Vedlegg 7) da prosjektet så vidt hadde startet. Også naturfilosof og fjellklatrer Nils Faarlund var skeptisk (Vedlegg 8), men hadde åpenbart større tiltro til kunstnerens intensjoner, og stolte mer på hennes opplysninger.

Det er selvfølgelig ikke straffbart å forsøke å ta andres filosofiske betraktninger og grunnsyn til inntekt for egne meninger og handlinger. Men sammenholdt med sannhetsgehalten i kunstnerens øvrige argumentasjon for blant annet hvor lett det skal være å fjerne jordpigmentet, dets innvirkning på porøse bergarter og de lokale værforholdene, synes vi likevel det bidrar til å forsterke at vi her har å gjøre med en gjerningsperson som heller ikke ser hvor grensen går mellom kunstnerisk frihet og alvorlig miljøkriminalitet.

Siden tagging (som de fleste uten kunnskap om kunstprosjektet, oppfatter dette som) er et alvorlig problem både i naturen og i det øvrige offentlige rom, mener vi at politi og påtalemyndighet også av preventive hensyn bør reagere strengt mot slike handlinger – uansett om intensjonene måtte være aldri så aktverdige og «kunstneriske». Sistnevnte blir jo også påberopt av de mest lovløse graffiti-utøverne.

Våre påstander mot Helle Siljeholm

Anmeldte og hennes stab har begått skadeverk og miljøkriminalitet med fullt overlegg – subsidiært grov uaktsomhet – som rammes av følgende §§ med tilhørende bestemmelser om straff og erstatning, samt retting og avbøtende tiltak.

Straffeloven:

§ 352.Grovt skadeverk, 1. 2. og 4. ledd

Friluftsloven

§ 11. Ferdselskultur og eierens bortvisingsrett.

Markaloven

§ 11. Særskilt vern av friluftslivsområder og § 18. Retting og avbøtende tiltak.

Naturmangfoldsloven

§ 33. Mål for områdevern, ledd e. f. g. og h.

Våre påstander mot Statsforvalteren

Anmeldte har medvirket til brudd på ovenstående lovbestemmelser ved å godta prosjektets sviktende premisser, og ikke selv gjøre tilstrekkelige undersøkelser i forbindelse med dispensasjonen. Kan hende bør dette også vurderes i lys av:

Naturmangfoldsloven

§ 48 Dispensasjon fra vernevedtak.

Innlevert til Sandvika politistasjon, 9. november 2021

Marius Morstad

Jon Gangdal