Med sykkeleike på klatretur

SOMMERSTÆSJ: Nils Nielsen er tindeveglederen som også er på landslaget i randonee –og en av landets mest erfarne høyfjells-sprekinger.

Sist oppdatert: 3. september 2014 kl 09.13
GLEMTE SEG: Nils skulle av og til ønske han hadde med litt mer i sekken. Her på en kald bivuakk i en bresprekk høyt på Mount Hunter (4633 moh) i Alaska under et «rekordforsøk». De klatret den 1200meter høye nordpilaren på 9 timer, men kom aldri til toppen av fjellet. I dårlig vær hadde de mer enn nok med å komme seg ned igjen. Foto: Colin Haley.
GLEMTE SEG: Nils skulle av og til ønske han hadde med litt mer i sekken. Her på en kald bivuakk i en bresprekk høyt på Mount Hunter (4633 moh) i Alaska under et «rekordforsøk». De klatret den 1200meter høye nordpilaren på 9 timer, men kom aldri til toppen av fjellet. I dårlig vær hadde de mer enn nok med å komme seg ned igjen. Foto: Colin Haley.
Lesetid: 7 minutter

Ifølge eget utsagn er Nils «litt» sprek. Men etter at han la ut instagrambilde fra toppen av Mont Blanc iført joggesko i forbindelse med trimtur fra kjøkkendøra –ja da må det være lov i skrive at han er «nokså» sprek. I tillegg til å jogge til topps på Alpenes høyeste fjell jobber Nils som tindevegleder i Norge og Alpene, er veileder på Nortind-utdanninga, og driver et guidefirma som antyder at han er avhengig av alpint terreng. Det kan åpenbart stemme.

Men hvorfor har han med seg en bøyd eike fra et sykkelhjul hvis han skal bryte seg på en ekstra lang og bratt fjelltur? 

Klær:

– På overkroppen bruker jeg stort sett en kortermet syntetisk trøye, Fleece jakke med hette (Haglöfs Rando Stretch) og en tynn eller tykk skalljakke, alt etter været. En tynn dunjakke eller primaloft-jakker er også med. Jeg bruker stort sett Haglöfs Essense eller Haglöfs L.I.M Barrier.

Haglöfs Lizard bukse til det meste i Norge, Haglöfs Skarn-winter til turer i høyfjellet i Alpene. Også har jeg ALLTID med zip-longs fra Northern Playground. Tynn skallbukse -Haglöfs LIM- er stort sett i sekken. Og alltid en tynn ullbokser innerst! 

Ryggsekk:

– Haglöfs Roc Speed 25L eller Haglöfs Roc 35. Bruker stort sett 25literen på dagsturer og 35liter på turer over flere dager i Alpene. Da bor vi stort sett på hytter og får jeg ikke plass i 35literen tar jeg heller ut noe. 

Sele:

– Black Diamond Ozone enten det er sommer eller vinter, lange eller korte turer. Skal jeg på en tur hvor selen brukes veldig lite tar jeg av og til ski-selen min som er en Black Diamond Couloir

Tau:

– Varierer veldig etter type tur - på føring bruker jeg stort sett heltau på ca. 9mm og jeg har alltid med så korte tau som mulig, helst ikke lengre enn 40m. På egne turer varierer det også, men prøver alltid å ha korte også her. Er ganske lat og klatrer mer enn gjerne en taulengde eller tre ekstra så jeg slipper å bære så mye tau.

Hjelm:

– Black Diamond Vapor eller Half Dome. Moderne hjelmer er blitt veldig lette, men det går ut over holdbarheten. De nye lette hjelmene som er laget av skum er dessverre veldig lite holdbare og som nesten ikke tåler noen ting, derfor bruker jeg ofte Half Dome hjelmen. 

Sko:

– Scarpa Rebell. Fin allround sko som sitter godt på foten min i hvert fall, og som funker til det meste i Norge. Moderne, lette sko er fine til turer f.eks. i Romsdalen, men på turer med mer alpint preg, der jeg bruker stegjern mye, må jeg ha en sko som er stiv nok for dette. I Alpene bruker jeg derfor mest Scarpa Mont Blanc Pro. Har knekt for mange stegjern til at jeg tørr å bruke myke, lette sko i alpint terreng med stegjern. Lærskoene er dessuten blitt veldig lette de også, og de er mye mer slitesterke.

Selv om mange lette sko er kompatible med step-in stegjern har de ikke en såle som er stiv nok for mye bruk med stegjern. Tenk deg derfor godt om før du tar de lette skoene dine på alpine turer. 

Stegjern:

– Bruker 12-tagger om jeg skal på alpine ruter, Black Diamond Serac er et bra allround-jern. For turer i Norge hvor jeg bare skal bruke stegjern på hard snø (f.eks. Store Skagastølstind) bruker jeg 10-tagger - Black Diamond Contact. 

Selv på stive sko som er kompatible med step-inn både foran og bak bruker jeg tradisjonelt feste foran. Disse sitter mye bedre og det er mye mindre sjans for å miste jernet. På 10-taggerne bruker jeg alltid tradisjonell stropp-binding både foran og bak. Dette sitter mer enn godt nok, funker fin-fint på alle typer sko, også skisko.

Har dessuten med ekstra midtstag tilfelle dette skulle knekke.  

Øks:

– Black Diamond Venom i 57cm. Den funker til det meste. På noen turer i Alpene har jeg dessuten med en liten ekstraøks om det skal klatres litt bratt snø eller is. Black Diamond Cobra er med så fort det skal klatres litt ordentlig.

Kiler og kamsikringer:

– Standard føringsrack både i Norge og Alpene er 2-3 kamsikringer og 6-7 kiler. Klarer meg stort sett alltid med det. Noen ruter krever selvfølgelig mer.

Kilene mine er et sammensurium av merker, mens jeg stort sett bruker Black Diamond Camalot kamsikringer. Det viktige å tenke på når man skal handle sikringsmidler er at det er laget for det fjellet du skal bruke de i. Amerikanske og britiske produsenter lager sikringsmidler med myk legering for harde fjelltyper som granitt og gneis - det vi har i Norge. Kjøper man utstyr fra andre, f.eks. spanske produsenter får man en hardere legering som er beregnet på myker fjelltyper og som derfor ikke egner seg så godt på norsk stein. Dette er spesielt problematisk med kiler.

På selen:

– Har alltid med tre skrukarabinere. En stor pæreformet med mye gods som jeg bruker taubremsen på. Har ellers med rikelig med  slynger, 2-3 klemknuteslynger, noen vanlige karabinere og en kniv. Bruker alltid nylonslynger på standplass og som "kuhale" for å sikre meg selv da de tynne slynger i andre materialer svekkes veldig når det slås knuter på de. Nøttepirker hører også med så sant jeg ikke har med isøks. Også har jeg alltid med litt tau eller slyngebånd for å henge på nedfiringsfester. 5m tau knytes sammen og tilsvarer da en 240cm slynge (cordelette som det heter på utenlandsk). Det er en praktisk lengde på standplass om det trengs og da har man bra med snu-tau. 

Is- og snøutstyr:

– På vanlige turer har jeg med 1-2 isskruer i 15-20 cm. Snøanker eller snøbolt om jeg ikke har annet utstyr som kan brukes som snøsikringsmiddel. Er det sannsynlig at jeg skal snu på is har jeg med en hjemmelaget abalakov-krok laget av en sykkeleike.

Annet utstyr:

– Har alltid med vindsekk, førstehjelp og sportstape. Solbriller, solkrem og kamera er også med. Har stort sett med en hodelykt også, selv når man starter etter det har blitt lys, tilfelle rottefelle. På normale turer i normalt tempo sverger jeg til helt tradisjonell matpakke. Gel'er, barer og annen hokus-pokus-mat er laget for de dagene da hjertet slår fort og karbo-lagrene tømmes fort. På fjellturer i vanlig tempo er grovbrød med brunost det beste. Men jeg har alltid med en ekstra sjokolade til meg eller gjestene, mest meg selv, om blodsukkeret blir lavt.

Nils´ tjuvtriks:

– Kanskje ikke direkte knyttet til utstyr, men det er det allikevel. På alpine turer i fjellet - gå kortere taulengder! Mange tror at man sparer tid på å klatre lange taulengder, men det gjør man sjeldent i alpin terreng som man ikke er kjent i. Bær mindre tau og spar heller tid og krefter på det. Med korte taulengder blir kommunikasjonen vesentlig bedre og om man ikke er veldig erfaren sparer man tid bare på dette. Jeg ser på meg selv som ganske erfaren og går allikevel korte taulengder. Skal man gå løpende, bør man i hvert fall gå med kort tau, kanskje bare 20-25 meter.

– Og hvem hadde vel trodd at to norske gutter skulle revolusjonere bruken av stillongs. Zip-longs fra Northern Playground er det mest antennelige plagget jeg har (nei, jeg har ikke eierinteresser, men er en oppriktig fan) og helt genialt både sommer og vinter. Du tar den lett av og på uten å måtte ta av bukse og sko. Prøv det! 

– Drikkesystem er kanskje kjekt å ha, men ikke fyll det opp ved start! Drikk langs bekker og elver underveis på turen og fyll evt. drikkesystemet ved siste vannhull.

– Og husk; gå sakte, men jevnt og ikke stress. Da går det allikevel fort.

– Litt moral til slutt: Å pakke med seg mye utstyr i ryggsekken kan kanskje gi deg selvtillit, men det kan aldri kompensere for mangel på erfaring. Og når det kommer til stykket veier erfaring tyngst, men den kjenner man verken på skuldrene eller i beina, heller tvert i mot.

GOD TUR!

Bilder av Nils´ stæsj ser du i galleriet under!

Les også: Betennelse er ingen betennelse

Les også: Close call på Andersnatten

Les også: Inspirasjon til neste klatretur

Publisert 3. september 2014 kl 09.13
Sist oppdatert 3. september 2014 kl 09.13
annonse
Relaterte artikler
Jon Gangdal i Oslo
Dødsskred på Everest i 1994:

– Jeg har i alle år følt mye skyld

FEIRING: Odd Eliassen (til høyre) feirer bestigningen av Mount Everest i 1985 sammen med Bjørn Myrer Lund. Foto: Den norske Everest ekspedisjonen 1985
Hør lyden fra den historiske bestigningen av Everest

Eventyrere på bokturné

MISTET LIVET: Anna Gutu (til venstre) og Gina Marie Rzucidlo er bekreftet omkommet etter dødsskredet på Shishapangma. Samtidig døde også to sherpaer, inkludert verdensrekordholder og Kristin Harilas turkamerat Tenjen Lama Sherpa. Foto: Instagram
Skredet på Shishapangma

Døde under kappløp mot toppen

SELFIE: Tenjen Lama knipsa dette bildet på vei opp på Dhaulagiri.
Tenjen Lama Sherpa død i snøskred

– Den sterkeste sherpaen i hele verden

OMKOMMET: Verdensrekordholder Tenjen Lama Sherpa er død etter et snøskred på Shishapangma i Nepal. Her er han sammen med Kristin Harila på K2, sekunder etter at verdensrekorden var i boks. Foto: Kristin Harila
Harilas sherpa i skredulykke

Rekordpartneren til Kristin Harila er død

annonse

Fri Flyt utgis av Fri Flyt AS | Postboks 1185 Sentrum, 0107 Oslo

Ansvarlig redaktør og daglig leder: Anne Julie Saue | Redaktør: David Andresen Vesteng | Journalister: Tore Meirik | Christian Nerdrum | Henning Reinton (magasinansvarlig)

Kommersiell leder: Alexander Hagen