– Jeg er kjempegåen. Men på de andre klatringene har jeg hatt betennelse og knetrøbbel, skader som har vart noen uker. Nå er jeg bare veldig støl. Og sår i ræva. Jeg kledde av meg hjemme, gikk i dusjen og kom ut igjen, og samboeren ser at rumpen min er knallrød.
Det forteller en lattermild Mathias Ekornås til Fri Flyt, et knapt døgn etter han har «klatret» opp Denali, Nord-Amerikas høyeste fjell, i en akebakke ved Hønse Lovisas hus på Sagene.
Det hele startet i fjor, da han bestemte seg for at han skulle klatre Seven Summits, altså de syv høyeste fjellene på hvert kontinent, men han skulle gjøre det i Norge.
Siden har han «klatret» Mount Everest i en trapp på Torshov, Aconcagua i et tre og Kilimanjaro i en sengetrapp på karantenehotell.
Møtte veggen onsdag kveld
Rødheten i rumpa kommer altså etter den fjerde etappen i prosjektet, etter utallige aketurer ned bakken ved Hønse Lovisa. Og så gikk han opp igjen. Totalt 387 ganger, for å klatre samme antall høydemeter som Denali er: 6 190 meter over havet.
Sluttiden ble på 21 timer og 59 minutter.
– Det blir lite aking nå fremover ... Men det ble bare aking halve turen. Jeg ble så søkkvåt av akingen. Det var rundt null grader, så jeg fikk all snøen på meg, den smelta og jeg ble gjennomvåt. Jeg måtte vrenge bokseren.
OPP OG NED: Her vandret Ekornås opp og ned i 22 timer, til manges forundrelse. Foto: Hanna Martinsen
Og da kom også døgnets største knekk. Nedkjølt og iskald kom de negativene tankene, og 30-åringen måtte gå noen runder meg seg selv.
– Jeg tucket meg inn i soveposen i våte klær, og det er en dårlig idé i seg selv. Da kom alle unnskyldningene. At det var mye våtere enn jeg trodde, at det ikke var dette utfordringen skulle handle om. At jeg var syk forrige uke. Det måtte jeg bare jobbe meg igjennom. Analysere hva som faktisk funket. Få på tørre klær og det hjalp utrolig på humøret.
Og knekken han hadde forventet skulle komme på natta, kom aldri.
Med samboeren Hanna tilstede gjennom natten, fikk han både selskap og hjelp til å telle runder og kalkulere skjema.
Men han ble overrasket over hvor hardt det var.
– Jeg trodde det kom til å bli lettere. Jeg håpet å gå mange runder tidlig og kanskje få en time eller to søvn på natten, men det funket ikke. Ordentlig, ordentlig tungt, men fint. Stigen var vondt, treet var tungt fordi kroppen ble helt ødelagt, men denne var bare jevn tung.
Politiet kom innom
Underveis var det mange som kom innom, samt en del tilfeldig forbipasserende som kom forbi.
Morgenen mot slutten av forsøket kom det folk fra blokken ved siden av, og spurte hva han holdt på med, og fortalte at han var blitt en snakkis i den interne blokk-chatten.
Klokken tre på natten dukket også politiet opp.
– Da måtte jeg stoppe å forklare hva som skjedde, og hva jeg hadde gjort tidligere. Da sa han ene: «Ja, jeg leste jo om deg og den stigen! Du er jo gal!», forteller Ekornås og ler.
PAUSE: Mathias Ekornås spiser en bolle og varmer seg litt, her ved godt mot. Foto: Hanna Martinsen
Når det kom til ernæring, tok han med seg erfaringene fra tidligere og aller mest handlet det om hva han ikke skulle spise.
– Ingen sjokolade eller energidrikk. Vi laget surdeigsbrød, og jeg spiste masse smør, brunost og honning. Masse forskjellige drikke med forskjellig typer fermentert, naturlig energidrikke.
– Hva gjør man i dagene etter en slik prøvelse?
– Samme dagen som jeg var ferdig var det rolig. Dusje, spise, slappe av. I dag er det veldig viktig å begynne rett på. Tidlig opp i dag og ut og gå en tur for å få blodgjennomstrømning. Yoga en times tid. Bare gjøre noe. Jeg var 90 år gammel i morges, nå føler jeg meg bare støl, men jeg funker.
Drømmer om badstu
Allerede har tankene begynt å kverne til hva neste etappe i prosjektet blir.
Så langt har han altså fullført Mount Everest, Aconcagua, Kilimanjaro og Denali. Da gjenstår Mount Vinson (4 892 moh.), Mount Wilhelm (4 590 moh.) og Elbrus (5 642 moh.).
Han har to klare tanker om hvordan de skal kunne foregå.
– Det er masse flotte fabrikkpiper i Oslo, som har stige på utsiden. Jeg har en liten tanke om å finne noen som kan støtte meg med en fabrikkpipe, sier han - og fortsetter
– Så har jeg begynt å fundere på hvordan det er mulig å gjøre det i en badstu. Jeg synes det er en veldig spennende utfordring. Gjøre noe nytt.
– Det høres jo virkelig ekstremt ut?
– Den virker mest interessant ut. Det blir ikke en klassisk finsk sauna, men jeg ser for en stor badstu på Salt. Som er skikkelig varm, men ikke form varm. Jeg ser for meg å ha buff og lue ute i isvann, som jeg kan ta på for å kjøle meg ned. Kanskje det går. Jeg har i hvert fall lyst til å prøve.
Mathias' tips til deg
Dersom du har lyst til å gjennomføre noe lignende, har Mathias følgende tips til deg:
«Å gjøre det viktig. Det er jo totalt meningsløst. Det er bare helt dust, så man må klare å stille om og føle det betyr noe. Du vil ha alle unnskyldningene for hvorfor du skal slutte hele veien. Du må greie å vri deg til å bestemme deg. Fange seg selv i negativ selvsnakk. Lytte til seg selv.
Underveis tok jeg meg selv i at hodet plutselig gikk til alle unnskyldningene, hva jeg kunne si til folk. Da ble kroppsholdningen elendig, og det så ut som jeg hadde fått juling hele livet. Frem med brystet og vri fokus.
Jeg synes mange burde hive seg på. Det er jævla lett å gi seg i dag. Gå igjennom et helt liv og gi seg på alt som er ubehagelig. Før måtte man det, og det har jeg veldig sansen for det. Da bør man kanskje sette seg i den situasjonen selv.»
