– Denne gangen ble jeg nesten overrumpla over hvor glad jeg ble, skriver Nesbø i norsk-klatring.no om oppnåelsen, som skjedde på ruten Elephant på Ton Sai i Thailand for kort tid siden.
Sammen med to klatrevenner ble Nesbø i 2019 utfordret til å klatre en rute med gradering 9-, en rute som krever at man trener spesifikt og målrettet for å mestre den. Målet Nesbø satte seg ble omtalt over hele verden.
Første gang graden 9- ble klatret var i 1987, og i dag er dette ansett som et hakk under elitenivå.
9- regnes er den norske graden som tilsvarer 8a i den franske graderingstabellen. Sistnevnte er det som brukes mest i klatremiljøet internasjonalt.
– En ekstremt trent person må trene i flere år
Proffklatreren Magnus Midtbø har mye erfaring med klatrere som jobber mot store mål.
– Oi, har han klart det, spør Midtbø når Fri Flyt ringer for å høre hva han tenker om Nesbøs prestasjoner.
– Jeg visste at han hadde satt seg målet. Men jeg hadde ikke fått med meg at han har nådd det. I en alder av 62 er det ekstremt imponerende, sier Midtbø.
– Nesbø er jo mer enn en hobbyklatrer, men han er likevel en voksen mann som begynte sent med klatring, forteller Midtbø.
For å forklare hvor bra en 8a er, illustrerer Midtbø det slik:
– Når du ankommer klatresenteret, så er de som klatrer 8a i norgeseliten.
Midtbø forteller at for en ekstremt godt trent person, må man trene i flere år for å klare 8a.
Ikke alle får det til.
– Det krever fingerstyrke de fleste ikke har, sier proffklatreren.
Krimforfatteren jobbet på et nytt bokprosjekt som skulle ta for seg de to friklatrerne Hans Christian Doseth og Lynn Hill, som i sin tid satte seg mål som var på grensen til urealistiske. De ville da klatre The Nose i Yosemite og Great Trange Tower i Pakistan. Klatreboken kommer til å handle om de anerkjente klatrernes prestasjoner, og Nesbøs vei til sitt eget hårete mål:
Å klatre 9-.
Målet skulle han egentlig nå i 2022.
– Det som er jævlig irriterende når du er 62 år, er at du må trene beinhardt for bare å beholde styrken, du kan ikke bli så mye sterkere, fortalte Nesbø til VG i fjor.
Leide inn tidligere landslagstrener
Nesbø skjønte at han måtte ha hjelp til å nå målet sitt. Derfor kontaktet han eliteklatrer, fysioterapeut og tidligere landslagstrener for Norges Klatreforbund, Stian Christophersen.
– Sommeren 2019 lå jeg på stranden på familieferie og leste Kniv av Jo Nesbø. Plutselig ringer Nesbø og forteller meg at han skriver en klatrebok og i den prosessen ønsket å gå en 9- og trengte min hjelp, forteller Christophersen til Fri Flyt.
Christophersen takket gledelig ja, da dette ga han en unik mulighet til å teste en av sine hypoteser:
– At alle kan gå en 9- om de legger ned nok innsats og trening, forteller Christophersen.
Christophersen sier det har vært utrolig morsomt å trene Nesbø. Han er vant med å trene motiverte utøvere i utgangspunktet, og Nesbøs profesjonalitet og motivasjon skilte seg ikke fra en toppidrettsutøver.
– Hva var den største utfordringen, slik du ser det?
– At han var dårlig til å klatre. En ting er styrke og det fysiske, det kan man trene opp selv om man er eldre. Men det å lære en 60-åring å klatre og bevege seg dynamisk, blir noe helt annet, forteller Christophersen.
– Det som gjør det så imponerende, er at han klarer å klatre sin aller første 9- etter å ha begynt så sent. Likevel er det ikke å klare selve ruten som er det feteste, men alle rutene han har perset underveis på reisen mot målet, sier fysioterapeuten.
En flørt i Thailand
På en strand på Ton Sai i Thailand, omringet av hvit sand og grønne palmer, ligger 8a-ruten Elephant.
En rute som krever maks styrke, teknikk og timing.
Nesbø forteller at han dagen før hjemreise til Norge og hans selvpålagte frist for prosjektet gikk ut, klatret Elephant til langt etter solnedgang. Til slutt klatret han med hodelykt.
– Det føltes som jeg var så nær! Men det er det som er med den ruta. Den slipper deg til, en flørt som innledningsvis lover mye, forteller Nesbø i et lengre referat han har skrevet i norsk-klatring.no.
I løpet av de to årene han trente mot målet sitt, hadde han sett utallige 8a-klatrere som måtte dra hjem med en flørt de ikke klarte å lande. Å vite at han ikke var den eneste, var en god trøst da han satte seg tomhendt på flyet hjem til Norge.
Tåre bak solbrillen
Nesbø ga prosjektet to år, men rakk ikke å gjennomføre innen egen deadline. Han satte seg derfor en ny frist. Innen 63-års dagen sin i mars, 2023.
I januar var Nesbø på Ton Sai i Thailand for å på nytt klare å lande flørten med 9- ruten Elephant.
– En dag kom datteren min en tur over til Ton Sai for å se på oss. Kanskje var det den lille ekstra oppdriften jeg trengte, sier Nesbø.
– Ikke i spesielt gode forhold og sent på klatredagen 25, januar 2023, fullførte jeg ruten. På tredje året i forsøk nummer hundre og noe, forteller Nesbø i norsk-klatring.no.
Han hadde drømt om hvor glad han kom til å bli da han klippet det siste ankeret. Men han hadde opplevd tidligere at man ikke blir så euforisk som man forestiller seg.
– Denne gangen ble jeg nesten overrumpla over hvor glad jeg ble. Det ble jabbekick i falsetten, klemming av andre svette overkropper og til og med en tåre eller to bak solbrillene.
Gradering i klatring
I fjellklatring og andre relaterte klatregrener gis ruter en «grad» som en indikasjon på hvor vanskelig (og i noen graderingssystemer også hvor farlig) ruten er å klatre. Forskjellige former for klatring og forskjellige nasjoner/områder har forskjellige graderingssystemer.
Det er flere faktorer som bidrar til gradering av en klatrerute:
Teknisk vanskelighet i enkeltbevegelser, krav til styrke og utholdenhet, og hvor vanskelig det er å sikre klatreren.
Forskjellige graderingssystemer vektlegger disse faktorene på forskjellig måte, så overføring fra et graderingssystem til et annet er ikke alltid mulig.
En kort forklaring av gradene:
Grad 1: En blanding av bratt gange og lett klyving
Grad 2: Veldig lett klyving i bratt terreng, med hyller og mange gode tak.
Grad 3: Litt færre tak, men fremdeles lett. Grad 3 innebærer reell klatring.
Grad 4: Antall tak begynner å bli begrenset og kan være bratt, men da er takene tilstrekkelig gode.
Grad 5: Kan sette styrken på prøve og krever balanse. Kan innebære overhengende veggklatring.
Grad 6: Krever som regel god styrke og dynamikk.
Grad 7: Ofte vedvarende vanskelige bevegelser, krever god styrke og regelmessig trening.
Grad 8: Ruter gradert 8 (fransk 7b+) innebærer gjerne flere kropps- eller fingertunge bevegelser etter hverandre og/eller balansekrevende og bevegelsesteknisk utfordrende passasjer man må trene spesifikt på for å mestre.
Grad 9: I det franske systemet tilsvarer dette grad 8b. Grad 9- (fransk 8a) ble tidligere regnet som inngangen til toppnivået i sportsklatring.
Grad 10: Nå ligger det gjennomsnittlige toppnivået innen sportsklatring rundt denne graden (tilsvarende ca. fransk grad 9a). En ny norsk standard ble satt i februar 2008, med Magnus Midtbøs bestigning av ruta La Novena Enmienda i Santa Linya i Spania. Denne ruta er satt i fransk grad 9a+, noe som skulle tilsvare ca. norsk grad 10.
Kilde: Wikipedia
