Første gang jeg traff henne var i resepsjonen på Klatreverket i Oslo. Hun kjøpte en energibar. Hun sa til meg at fordelen med de var at hun kunne vite nøyaktig hva de inneholdt, hvor mange kalorier hun fikk i seg per sjokolade. Det var uvant, både befriende og ubehagelig, jeg visste ikke om jeg kunne spørre mer, hva det betydde. Hvorfor var det viktig for henne å ha kontrollen over det? Handlet det om prestasjoner i veggen eller utseende eller noe helt annet? Etter litt nøling fikk jeg henne med på et intervju.

Victoria Nordberg var 19 år gammel. Radmager, alene på et kontor med en kardiolog – en hjertespesialist. Han kontrollerer resultatene fra testene, og ser opp. Han sier: Du har tre måneder igjen å leve. Hjertet ditt tåler ikke mer, du har sultet kroppen din for lenge. Hun reiser seg. Går ut fra kontoret, ringer moren, setter seg på trikken. Hun er 19 år gammel.