SKOLEDAG: Amalie Solli Mork (18) går i tredje klasse på landslinja for bratt friluftsliv på Åndalsnes. Her leder hun bratt is i Drivdalen under kyndig veiledning fra klatrelegenden Kyrre Østbø. Foto: Tore Meirik
Lesetid: 4 minutter
Vann - altså rennende vann - strømmer ned den frosne fossen i Drivdalen. Jeg tipper mye av dette vannet finner veien til innsiden av jakka til Amalie Solli Mork. Mildværet som skaper vannfossen i isfossen gjør også at store isklumper med jevne mellomrom dundrer ned stupet og knuses mot bakken noen meter unna 18-åringen som er i ferd med å lede sitt livs første taulengde på bratt is.
Amalie plasserer isskruer 100 prosent korrekt med jevne mellomrom, og hogger seg rolig og kontrollert opp den frosne fossen. Hadde det ikke vært for at hun selv avslørte at dette er første gang hun leder på is, skulle jeg skrevet rutinert også, men det ville vært formelt feil, selv om hun altså ser temmelig rutinert ut der hun senker hælene og stoler på øksene etter første slag i isen.
PEDAGOGIKK: Lærer og klatrelegende Kyrre Østbø bistår Amalie på vei opp isfossen. Foto: Tore Meirik
Et par meter til siden for av Amalie på atten henger en legende på seksti. Han ligner litt på en fysisk større utgave av en annen legende, nemlig Kjartan Kristiansen, men han som henger med et bredt glis midt i vannstrømmen i Drivdalen er ikke rockemusiker.
Han er derimot lærer og klatrelegende Kyrre Østbø, som etter eget utsagn har verdens beste lærerjobb.
– Jeg er kun ute med gjengen. Tenk det da, jeg har en lærerstilling som innebærer to dager ute per uke, uten noe som helst administrasjon eller kontorarbeid. Jeg er bare utendørs, gliser Østbø mens vannet renner ned i jakka hans og han gir Amalie noen tips til plassering av isskruer.
GIRA LÆRER: Kyrre Østbø er lærer på landslinja for bratt friluftsliv. Foto: Tore Meirik
Kyrre Østbø har en klatre-cv som er alt for lang til å skrive her, i tillegg til at han er rektor på Norsk fjellfagskole, som utdanner ski-og tindevegledere i Norge for Nortind. Men han har også en to-utedager-i-uka-stilling som lærer på landslinja for bratt friluftsliv på Åndalsnes.
– Det blir litt data-geeking på kontoret med tindeveglederne, men med denne gjengen er vi bare ute og koser oss, sier han.
Det er nemlig Kyrres kollega Eske Vangsgaard som styrer med det som er av kontorarbeid i landslinja for bratt friluftsliv. Dansken er ikke akkurat bortreist i bratt lende han heller.
– Vi skal ikke være en førskole for Nortind, men vi kan gjerne være det også. Målet er at elevene skal lære seg å ferdes trygt i bratte fjell. Hvis man ser utdanningen som et type samfunnsoppdrag kan det kanskje være vanskelig å forsvare at man skal bruke ressurser på en så spesialisert utdanning, som krever høy lærertetthet og mye utstyr, men vi ser et samfunn med økende opplevelsesnæring, hvor disse ferdighetene trengs, sier Vangsgaard.
Friluftsliv på videregående skole
Bratt friluftsliv på Rauma VGS i Åndalsnes er landslinje for bratt friluftsliv i Norge
Landslinje innebærer at linja dekker hele landet, og man kan søke opptak uavhengig av hvor man bor. Landslinjer finnes bare i ett eller noen få fylker, og søkere fra hele landet stiller likt når det gjelder opptak
Flere videregående skoler i Norge har friluftsliv i forskjellige former på programmet - enten som en del av idrettsfag eller naturbruk
Det finnes også flere videregående skoler som tilbyr toppidrett for konkurranseutøvere i klatring, skialpinisme/randonée, freeski og frikjøring
Vis mer
Kyrre Østbø mener også at å utsette elevene for krevende oppgaver i fjellet har stor overføringsverdi til mye - ikke bare å bli flinke fjellfolk.
– Jeg var ute med gjengen da det var et slags ekstremvær i oktober. Det var teltstenger som knakk og litt mye greier, men jeg ser at elevene blir ganske robuste, og det tenker jeg hører med til samfunnsoppdraget. De skjønner at de klarer å håndtere situasjoner som er litt utfordrende med egne ressurser. De får rett og slett trua på seg selv, og det tror jeg er viktig med en slik skjermgenerasjon som sitter mer inne enn for eksempel min generasjon gjorde, sier han.
Francesca Mittet og Carina Sætre Ormset klatrer, med tindeveglederaspirant Erlend Øyan som coach under. Foto: Tore Meirik
Kyrre Østbø gir tips til Helene Ytterli Tokle. Foto: Tore Meirik
Amalie Solli Moen leder. Foto: Tore Meirik
De to lærerne opplever også at elevene knytter tettere bånd med hverandre - blant annet fordi de må kommunisere uten skjerm.
– Jeg hører de i teltet om kveldene, hvordan de krangler som om de var søsken. Også dette skaper tette bånd og en robusthet jeg tror er veldig bra, sier Østbø.
Her er elevene på topptur i Vengedalen. Foto: Bratt friluftsliv/ Rauma VGS
Selv om skolen ligger i Romsdal, unner de seg klatreturer til Sunnmøre også. Her på Bladet i Molladalen. Foto: Bratt friluftsliv/ Rauma VGS
Førstehjelpskurs er en naturlig del av skolegangen. Foto: Bratt friluftsliv/ Rauma VGS
Eske Vangsgaard sier det er helt i tråd med den videregående skolens generelle læringsmål.
– Den generelle delen av læreplanen handler blant annet om folkehelse og livsmestring, og alt vi gjør på bratt friluftsliv er akkurat det, sier han.
Tilbake i den søkkvåte isfossen henger tredjeklassing Amalie 20 meter over bakken, kun sikret i isskruer hun har plassert selv - og sin egen styrke og isklatreteknikk.
Hennes fullstendig ubekymrede lærer Østbø kan konstatere at eleven trygt mantler seg over kanten på toppen av isen, og læreren kan erklære at det er klart for neste elev.
Derfor går de landslinja for bratt friluftsliv i Rauma:
Nadine Ytterli Olsvik (18) VG 3
Fra Isfjorden i Romsdal.
– Hvorfor går du landslinja for bratt friluftsliv?
– Jeg er veldig glad i å være ute og er gira på å prøve nye ting. Har alltid villet prøve klatring, topptur og sånt. Jeg føler man får flere fine opplevelser når man går oppe i fjellet, i høyden.
– Hva vil du bruke utdanningen til i framtiden?
– Har lyst til å drive med klatring og turer resten av livet. På bratt friluftsliv har vi fått masse erfaring og god kunnskap. Det har absolutt gitt mersmak!
Hanna Utby (18) VG 3
Fra Oppegård i Akershus.
– Hvorfor går du landslinja for bratt friluftsliv?
– Jeg har lyst til å lære mer om friluftsliv, og klatring har vært en stor del av livet mitt. Jeg vil bygge videre på det, og ikke bare følge etter pappa - han har tatt meg med siden jeg var fire år gammel.
– Hva vil du bruke utdanningen til i framtiden?
– Jeg vil lære meg det som trengs for å drive med klatring og fjellsport på fritiden - jeg vil drive med klatring, ski og topptur hele livet. Å vite at jeg kan dette her er en styrke jeg vil ha. Så har jeg vurdert å ta tindeveglederutdanning.
Peder Høiby (17) VG 2
Fra Larkollen i Østfold.
– Hvorfor går du landslinja for bratt friluftsliv?
– Jeg har alltid drevet med klatring og sånt, og det var litt tilfeldig at jeg fant skolen på lista over videregående skoler da vi skulle søke. Jeg har familie i Rauma så jeg visste om plassen.
– Hva vil du bruke utdanningen til i framtiden?
– Jeg kommer i hvert fall til å bruke det på fritiden, det er helt sikkert, men sånn utdanningsmessig aner jeg ikke hva jeg skal gjøre!
Signe Grüner (18) VG 3
Fra Åndalsnes i Romsdal.
– Hvorfor går du landslinja for bratt friluftsliv?
– Fordi jeg hadde lyst på en artig hverdag - ikke bare sitte på skolebenken, men være ute og drive med friluftsliv som jeg er veldig glad i. Jeg har vokst opp i en utefamilie, hvis man kan si det sånn.
– Hva vil du bruke utdanningen til i framtiden?
– Jeg kommer til å ta med meg erfaringene og kunnskapene fra Bratt i fjellet, og være mer selvstendig, og ta med venner og familie på tur, vitende om at jeg kan det og vet hva jeg driver med. Kommer til bruke det jeg lærer her hele livet.
Amalie Solli Mork (18) VG 3
Fra Åfarnes i Romsdal.
– Hvorfor går du landslinja for bratt friluftsliv?
– Jeg liker veldig godt å være ute og interesserer meg veldig for å klatre og gå på ski på fjella. Vi får oppleve veldig mye og lærer mye sammenlignet med andre friluftsliv-linjer.
– Hva vil du bruke utdanningen til i framtiden?
– Jeg vurderer å tindevegleder. Jeg synes det er veldig gøy å være ute, og å ha det som jobb med andre folk virker artig. Bratt friluftsliv-linja er en perfekt måte å komme dit på.
Elias Waltner (17) VG 2
Fra Asker i Akershus.
– Hvorfor går du landslinja for bratt friluftsliv?
– Det er jo landslinje, så det er her det skjer! Klatring er min greie, det er det jeg trives med og har gjort mest.
– Hva vil du bruke utdanningen til i framtiden?
– Jeg har litt ambisjoner om å bli guide, og det at vi har lærere som er tindevegledere er jo flott. Jeg kunne litt fra før, men nå i VG 2, og videre på VG 3, er det mer nytt og jeg har lært mye som vil hjelpe med guideutdanning i framtiden, eller om jeg har større alpinklatre-ambisjoner senere.
Francesca Mittet (17) VG 2
Fra Sundvolden i Buskerud.
– Hvorfor går du landslinja for bratt friluftsliv?
– Jeg liker veldig godt å gå i fjellet og være ute i naturen, og denne linja er litt mer enn å bare sitte på en stol fem dager i uka.
– Hva vil du bruke utdanningen til i framtiden?
– Jeg har lyst til å fortsette å være ute på fritiden og drive med randonée og klatring, og få bedre ferdigheter i de aktivitetene.
Maiken Heggem Salomonsen (18) VG 3
Fra Isfjorden i Romsdal.
– Hvorfor går du landslinja for bratt friluftsliv?
– Fordi jeg var lei av å bare sitte ved skolebenken etter ti år med grunnskole. Da var dette en fin mulighet til komme mer ut og gjøre andre ting enn å bare sitte på skolen hele tida. Det har vært tre veldig fine år.
– Hva vil du bruke utdanningen til i framtiden?
– Å bruke alt jeg har lært aktivt videre i livet - være mer ute og klatre mer med venner.
Helene Ytterli Tokle (18) VG 3
Fra Isfjorden i Romsdal.
– Hvorfor går du landslinja for bratt friluftsliv?
– Jeg er veldig glad i å gå topptur og stå på ski, og det er mye sånt på denne linja. Jeg var spent på klatredelen, for jeg har veldig respekt for høyder, men det har gått bra! Jeg er mye flinkere nå enn jeg var i første klasse.
– Hva vil du bruke utdanningen til i framtiden?
– Jeg har veldig lyst til å kunne dra på de toppene jeg vil, uten å være begrenset av å mangle kunnskapen som trengs. Og akkurat den kunnskapen får jeg på denne linja - vi har tross alt vært på skoletur på Romsdalshorn!
Milou Bakker (18) VG 3
Fra Isfjorden i Romsdal.
– Hvorfor går du landslinja for bratt friluftsliv?
– Jeg har alltid vært med familien på tur, men aldri toppturer på ski og klatring. Jeg syntes det virka veldig spennende. Vi har fått masse erfaring og kunnskap, og det er veldig gøy å ha vanlig skole fra mandag til onsdag, og så er vi ute resten av uka. Det er nesten som å ha ferie hver helg!
– Hva vil du bruke utdanningen til i framtiden?
– Jeg sier vel som alle andre; jeg har lært hvordan man kan oppleve naturen ut over å bare gå tur. Det kan være fantastisk det og, men vi lærer om klatring og ski, og at det finnes flere måter å oppleve naturen på.
Carina Sætre Ormset (18) VG 3
Fra Åndalsnes i Romsdal.
– Hvorfor går du landslinja for bratt friluftsliv?
– Jeg liker å være ute, og har gjort det hele livet. Jeg ville ikke gå vanlig studiespes, og da virka bratt friluftsliv bra. Vi har opplevd steika mye, og det har vært veldig artig!
– Hva vil du bruke utdanningen til i framtiden?
– Jeg har lyst til å bli tilkomsttekniker, og håper det kan være en fin måte å bruke klatring i yrkeslivet på.
Hva synes du om denne saken?
Denne saken er skrevet av
Tore Meirik
Journalist
Tore Meirik er journalist, utstyrstester og (mye) mer på tur enn de fleste – med ski, klatretau og elvekajakk. Han er sentral i Fri Flyt når det gjelder alt fra skitesting til dekning av snøskred og reisereportasjer fra inn- og utland. Med bosted i Oppdal er skisenteret og Sunndalsfjella hans hjemmebane.
Har du et tips Tore kan være interessert i? Send han en e-post:
Allerede abonnent?
Kjøp abonnement og få tilgang til artikkelen.
Alle abonnement gir full tilgang til hele vårt digitale univers. Det inkluderer Fri Flyt,
Terrengsykkel, UTE, Klatring, Landevei og Jeger sine nettsider og e-magasin.
1 måned
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Fri Flyt
139,-
per måned
3 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
2 utgaver av Fri Flyt Magasin
119,-
per måned
12 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
8 utgaver av Fri Flyt Magasin
99,-
per måned
Abonnementet fornyes automatisk etter bindingstiden. Si opp når du vil, men senest før perioden utløper.
Friflyt.no har daglig dekning av det som skjer i skianlegg og toppturområder, og vi dekker debatter og dilemmaer om alt fra snøskred til klimaendringer. Om sommeren skriver vi om aktiviteter skifolk er opptatt av når det ikke er snø på bakken, som vannsport og sykkel.
På friflyt.no finner du også Fri Flyt sine skitester og mer enn 750 guider til toppturer.
