Naturskattene er mange: de blankpolerte granittveggene som stuper ned i fjordarmen Sørskjomen; isbreen Frostisen som ligger som en dyne ovenfor granittveggene; den frodige Skjomdalen med små klynger av hus og bondegårder; høyfjells-landskapet lengst inne i Sør- og Norddalen.
Med noen få unntak er granittveggene langs fjorden direkte uegnet for toppturer. I stedet er det inne ved Sør- og Norddalen det beste turterrenget finnes.
På høyfjellsplatået vest for Sørdalen ligger Rundtinden og Storriten; herlige sommerskitopper når grusveien opp til platået åpnes etter vinteren.
Inne i Norddalen finner du Skjomens høyalpine terreng, blant annet Narvikområdets høyeste fjell, Storsteinsfjellet.
Her kan du benytte turistforeningshyttene Lossihyttene for å bo komfortabelt midt blant toppene.
Det er i Sørskjomen granittveggene er mest dominerende. Men her finnes det også en rekke bratte og smale snørenner som kan anvendes av en dyktig skikjører.
Det er fascinerende med slike passasjer i ugjestfrie omgivelser. Som hvite krittstreker på en mørk skoletavle.
I Skjomen er det en mengde snørenner i verdensklasse, men mest storslagen er Gangnesaksla, «alle renners mor», som måler 1100 fallhøydemeter fra starten på høyfjellet til slutten ved Sørskjomens vannkant.
Utsikten fra Skjomdalen ut langs fjorden Skjomen er reindyrket naturporno. Foto: Rune Dahl / Toppturer rundt Narvik
Turer og fjell i oversiktskart
2.1 Gangnesaksla (1318 moh.): Snørenna på Gangnesaksla er skikkelig heftig og har blitt godt kjent i frikjøringsmiljøet.
2.2 Meraftestinden (1358 moh.): Nyt utsikten over den veldige Frostisen fra toppen på Meraftestinden, og lek deg så ned i bekkefarets eventyrbane.
2.3 Middagsfjellet (1118 moh.): Middagsfjellet er et kortere alternativ til Gangnesaksla og Meraftestinden.
2.4 Lappviktinden (1408 moh.): Lappviktinden reiser seg opp fra fjorden som en uangripelig festning.
2.5 Rundtinden (1455 moh.): På Rundtinden trenger du ikke engang å gå opp til snøgrensen. Her tar du på skiene med en gang du går ut av bilen.
2.6 Suorječohkka (1534 moh.): Fra Suorječohkka får du fantastisk skikjøring i bratte bakker i fallinjen ned mot dalen.
2.7 Durmålstinden (1572 moh.): Greia med Durmålstiden er at man ikke trenger å ta snirklende omveier. Her er det pang på og rett opp som gjelder.
2.8 Ippočohkka (1727 moh.): Navnet Ippočohkka er ikke merket på alle kart, så let i stedet etter høydeangivelsen!
2.9 Loasevárri (1211 moh.): En tur til Loasevárris topp er perfekt for å få fin utsikt, og bra overblikk over toppene rundt Lossihyttene.
2.11 Storsteinsfjellet (1893 moh.): Det er mange veier opp til toppen av Storsteinsfjellet, og alle går delvis på bre.
2.10 Lossihyttene (720 moh.): Rundt Lossihyttene er det fine topper i alle retninger.
2.12 Rienatčohkka ved Narvik (1558 moh.): Få topper av denne vanskelighetsgraden gir slik storslagen toppfølelse: Rienatčohkka har en fantastisk utsikt og fin skikjøring.
2.13 Huinnarčohkka (1788 moh.): Huinnarčohkka er en granittkjegle som reiser seg myndig opp i landskapet.
2.14 Storriten (Stuorrarijdda) (1498 moh.): Storriten kan du gå på fra anleggsveien til Sitasjaure åpner en gang i juni, og så lenge snøen beholder grepet om fjellet, ofte et godt stykke inn i august.
Alt er så storveies i Skjomen. Fjellene ruver store og mektige, men har avslepne former. Engang har ismassene presset seg ned i dalen, skurt fjellene rene og lagt opp moréner i dalbunnen. Her er det fruktbart og nåleskogen er fin. Grønnsakene som selges i torvhallene i Narvik, kommer fra Skjomen.
Fra Den Norske Turistforening sin årsbok 1951
