– Kombinasjonen av underlag med lyng og mose og åpen holdning til hvor mye snø som er nødvendig for å stå på ski, gjorde at vi til slutt klarte å få nesten 1000 høydemeter sammenhengende skikjøring, skriver Micke af Ekenstam.
KREVENDE BREPASSERING: Johan Tollstadius er innkoblet i navlestrengen oppe på breen. Foto: Micke af Ekenstam
Lesetid: 3 minutter
Den svenske guidebokforfatteren, guiden, freeridepappaen og frikjøringslegenden bor i Narvik, og fikk endelig startet skisesongen denne uka. Her er hans rapport fra sesongens første tur på nysnø ved Narvik:
Breen på nordsiden av Narviks signaturfjell Den Sovende Dronning vises godt fra sentrum av byen. Den har de seneste årene blitt det foretrukne turvalget for de i Narvik som er spesielt interesserte i å få noen svinger i nysnøen som ofte legger seg i oktober.
De seneste ukene har man i de sjeldne øyeblikkene med hull i skydekket observert fra sentrum at snøgrensen har beveget seg stadig nedover. Etter en helg med kraftig regn og etter hvert sludd vurderte turmakker Johan og jeg at det varslete værvinduet på mandagen måtte utnyttes for å sjekke ut forholdene på breen - og hvorvidt det var mulig med skikjøring på det som inntil nylig hadde vært barmark. En dag på kontoret ble byttet ut mot en dag på fjellet, noe som viste seg å være helt riktig prioritering.
Det som gjør Dronninga-breen til et attraktivt turmål tidlig på sesongen er kort kjøretur fra Narvik, en forholdsvis kort og effektiv anmarsj til brefronten, terreng nedenfor breen som ofte samler en god del nysnø og en bre med den perfekte helningen for litt sommerrustne skibein. Det store spørsmålet er ofte om det er mulig å gå på ski fra skoggrensen, der terrenget flater ut opp til breen. Er det mulig blir turen en langt mer behagelig opplevelse enn om man må gå alle de 800 høydemetrene opp til brefronten til fots.
Etter avklart kjøretur og anmarsj til skoggrensen fikk vi svar på det første spørsmålet - det var så vidt mulig å gå på feller fra skoggrensen opp til breen ved å linke sammen lommer med innblåst nysnø. Oppe på breen ble det åpenbart at breutstyret var mer relevant enn på tidligere turer på denne breen - sprekkene var både større og flere enn før. Noen steder måtte vi gå på snøbroer av ukjent styrke og tykkelse med store og åpne sprekker på begge sider.
Kravene på snøkvalitet er ikke så store for at man skal betegne den første skituren som vellykket, men nedkjøringen ble en hel twistpose med blandete forhold, fra hard fokksnø til varierende grad av bristende skare og jammen ble det ikke også noen gode puddersvinger der vinden ikke hadde kommet til. En kombinasjon av gunstig underlag med lyng og mose samt en åpen holdning til hvor mye snø som er nødvendig for at man skal kunne stå på ski, gjorde at vi til slutt klarte å linke sammen nesten 1000 høydemeter med sammenhengende skikjøring.
Allerede abonnent?
Kjøp abonnement og få tilgang til artikkelen.
Alle abonnement gir full tilgang til hele vårt digitale univers. Det inkluderer Fri Flyt,
Terrengsykkel, UTE, Klatring, Landevei og Jeger sine nettsider og e-magasin.
1 måned
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Fri Flyt
3 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
2 utgaver av Fri Flyt Magasin
12 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
8 utgaver av Fri Flyt Magasin
Betal smartere med Klarna.
Abonnementet fornyes automatisk etter bindingstiden. Si opp når du vil, men senest før perioden utløper.
Friflyt.no har daglig dekning av det som skjer i skianlegg og toppturområder, og vi dekker debatter og dilemmaer om alt fra snøskred til klimaendringer. Om sommeren skriver vi om aktiviteter skifolk er opptatt av når det ikke er snø på bakken, som vannsport og sykkel.
På friflyt.no finner du også Fri Flyt sine skitester og mer enn 750 guider til toppturer.