Så langt i vinter har fire personer omkommet i to forskjellige skredulykker i Norge. Alle de fire omkomne var utenlandske skiturister og alle ulykkene skjedde i Lyngsalpene i Troms.

Fylket er overrepresentert i statistikken over skredulykker i Norge, og mange av de involverte er utenlandske skiturister.

Annonse

Fem sveitsiske og franske toppturentusiaster omkom i samme snøskred i den verste skredulykken med toppturfolk noensinne i Norge i Kåfjord i Troms i 2012.

Men hvorfor er Lyngsalpene og fjellene i Troms så mye mer ettertraktet blant utenlandske topptur-turister enn andre fjellområder i Norge?

Fjell-til-fjord og skiturer med utsikt til havet finner man tross alt også på Sunnmøre, i Sogn, Romsdal, Sunndal og flere andre steder i Norge. I tillegg er fjellene er ofte høyere og tilgangen enklere. Likevel er det Troms som gjelder for toppturentusiaster fra alpelandene.

– Lyngsalpene og Troms er eksotisk fordi det ligger langt unna resten av verden, vi får se nordlys og det er enkelt å reise dit fra Oslo. I tillegg til det mer typiske for Norge; at man går skitur fra havnivå til toppene, og kan kombinere skiturer med båt.

Det forteller Nikita Uboldi (48) til Fri Flyt. Sveitseren jobber som fjellguide med Saas Fee som utgangspunkt. Han har jobbet med guiding i Norge flere ganger, både i Lyngsalpene, Alta og lenger sør.

FJELLGUIDE: Nikita Uboldi jobber som fjellfører i Sveits og har vært på topptur mange ganger i Norge både med og uten gjester. Foto: Tore Meirik
FJELLGUIDE: Nikita Uboldi jobber som fjellfører i Sveits og har vært på topptur mange ganger i Norge både med og uten gjester. Foto: Tore Meirik

– Hvordan forbereder du en tur til Norge for å gå skitur med betalende gjester?

– Tja – egentlig på samme måte som i Sveits. Jeg tar en grundig sjekk av kart og guidebøker for området, og bruker den sveitsiske skred-appen White risk for detaljplanlegging med reduksjonsmetoden. Appen er først og fremst skredvarsling for Sveits, men den kan også vise hvor stor risiko man må forholde seg til ved forskjellige skredfaregrader og bratthet – og dermed hvor bratt man kan kjøre. For værvarsel liker jeg Meteoblue, og til slutt sjekker jeg selvsagt den norske skredvarslingen varsom.no.

I alpelandene Sveits, Tyskland, Frankrike, Italia og Østerrike er fjellguide en beskyttet tittel, og alle som jobber med fjellføring over tregrensen må ha utdanning som er godkjent av det internasjonale fjellføringsforbundet UIAGM (Union Internationale des Associations de Guides de Montagnes). 

Slik er det ikke i Norge, men det sikrer at guider fra alpelandene som jobber med toppturer i Norge har denne kvalifiseringen. Nikita Uboldi har vært kvalifisert fjellfører i mange år.

– Hvilke krav setter du til gjestene du har med deg til Norge?

– At de takler å kjøre ski i dårlig sikt og er klare for all slags forhold. Både drømmepudder og vanskelig snø må de være forberedt på.

skikjører i alpene
PÅ JOBB: Nikita fikser moderate snøforhold på jobbtur i hjemlige fjell ved Andermatt i Sveits. Foto: Tore Meirik

Uboldi er ikke i tvil om at den menneskelige faktor er avgjørende for at utenlandske skiturister ofte får problemer i norske fjell.

– De har investert mye tid og penger, og planlagt turen i mange år. Da blir terskelen høyere for å si nei til turen de har drømt om i mange år. Det er dessverre helt vanlig at risikoaksepten øker jo mer tid og penger du har investert i turen, sier han.

Men Uboldi peker også på et annet fenomen som en viktig årsak til at snøforholdene og skredfaren er vanskeligere å vurdere i Troms enn i Alpene.

– Lenger sør i Europa, som i Alpene rundt 46. breddegrad, er det store forskjeller i hvor mye sola påvirker snøen. Det skaper tilsvarende store forskjeller i snødekket, som igjen gjør det lettere å forutse, og oftere gi muligheter til å ferdes i forskjellige himmelretninger med redusert risiko. Det vises i statistikken; Det er flere omkomne i snøskred nord i Alpene enn i sør. Men mellom 69. og 70. breddegrad i Troms er dette helt annerledes, siden sola ikke påvirker snødekket på samme måte. Dette gjelder særlig tidlig på vinteren, hvor det knapt nok er forskjell i snødekket i forskjellige himmelretninger. Dermed kan skredfaren være stor i alle himmelretninger i Nord-Norge, mens den ville vært mer variert og enklere å finne trygge områder i Alpene, sier Nikita Uboldi.