TERRENGFELLE: I det heisnære offpisteområdet Djeveldalen i Hemsedal har det på to år skjedd to dødsulykker. Dette bildet er tatt etter skredene som krevde ett liv nyttårsaften 2022. Foto: Markus Landrø/NVE
– Det er ingen i vårt system eller i Hemsedal som er uberørt når en ung mann omkommer i en slik ulykke, sier Andreas Smith-Erichsen, destinasjonssjef i Skistar Hemsedal.
Slike utsatte offpisteområder blir ikke skiltet i Norge.
I denne saken forklarer bransjeaktører hvorfor det er slik.
– Alpinanleggene har som praksis – og det er også rettspraksis gjennom mange år – at vi tar ansvar innenfor merkete, sikrete, preparerte og åpne nedfarter. Det er vårt ansvarsområde, sier Smith-Erichsen til Fri Flyt.
Og fortsetter:
– Det å merke offpiste vil sette oss i et ansvarsforhold som det er helt umulig å håndtere. Offpisten er så stor. Hvis vi merker offpiste et sted og vi ikke merker et annet sted – noe som vil skje hvis vi begynner med det – og det skjer et uhell på det stedet hvor vi ikke har merket, så vil det være en helt umulig situasjon å sette seg i.
En skikjører omkom i Reidarskaret i Hemsedal. Ulykken beskrives som en fallulykke. Mannen i 50-årene skal ha mistet skiene og sklidd flere hundre meter.
– Er det andre tiltak som det kan være mulig å sette inn, etter to ulykker i Djeveldalen?
– Nei, fordi Djeveldalen ligger i offpiste, og da gjelder de samme vurderingene der. Disse ulykkene berører oss som mennesker, og de gjør noe med oss. Men så må man samtidig ikke begynne med en praksis som gjør at vi ikke kan drive skianlegg. Om vi skilter vil vi bli sittende i et ansvarsforhold som gjør at det ikke lar seg gjøre å drive med dette. Kjører man offpiste, er man på eget ansvar. Vi er lei oss for det som har skjedd, men vi må håndtere det slik at vi kan fortsette å drive skianlegg, sier Smith-Erichsen.
NÅES FRA HEIS: Starten på Djeveldalen er merket på kartet. Totten 2 er heisen nederst på kartutsnittet.
For noen år siden åpnet Skistar Sentrumsløypa, en ny trasé i denne delen av anlegget.
– Er det mer folk denne delen av anlegget er etter at Sentrumsløypa ble åpnet?
– Nei, det kan jeg ikke påstå. Tottebollen og det området ble mer tilgjengelig i 1987, da Totten 2 ble bygget. Da fikk man nok høyde til å komme ned til det området. Sentrumsløypa var heller ikke åpen da den siste ulykken skjedde, og heller ikke under ulykken i 2023 var Sentrumsløypa åpen i øvre del. Den gangen var løypa åpen med inngang på nedsiden av juvet. Øvre del var ikke åpen, preparert og sikret, sier Smith-Erichsen.
OFTE BRUKT: Dette skiltet er et vanlig syn i norske skisentere.
Klart råd
– Foreningens klare anbefaling at det ikke skal merkes/skiltes utenfor de åpne, merkede, sikrede og preparerte nedfartene, skriver Camilla Sylling Clausen i en epost til Fri Flyt.
Hun er daglig leder i Norske Alpinanlegg og Fjelldestinasjoner, bransjeorganisasjonen for flere hundre skisentere i Norge.
Hun er selv mye i Hemsedal, og forteller at bransjen preges dypt av hendelsene i Djeveldalen.
– Det er sikkert naturlig for mange å tenke at «det ville jo være veldig enkelt å sette opp et ekstra skilt til påminnelse om fare, der det har vært flere ulykker». Det kan jeg skjønne, men områdene rundt og i tilknytning til et alpinanlegg er «grenseløst». Merking/skilting utenfor løypene er av den grunn en nærmest umulig oppgave. Dette fordi det ikke er praktisk mulig å dekke opp for alle de faremomenter som befinner seg i et hvilket som helst off-piste område. Dette medfører svært vanskelige vurderinger knyttet til hvilke faremomenter som skal skiltes/merkes og hvilke som ikke skal det. I forlengelsen av dette vil det kunne oppstå uklare grensedragninger med hensyn til ansvaret for eventuelle ulykker, eksempelvis ved ulykker som skjer på steder som ikke er merket, skriver Sylling Clausen.
BRANSJEN: Camilla Sylling Clausen i er ikke overbevist om av et kategorisk hjelmpåbud er veien å gå.
Gråsoner
Bransjens syn er altså at offpistekjøring skjer på eget ansvar. Dette synet finner man også i norsk rettspraksis – som hovedregel.
– I tilrettelagte nedfarter må skianlegget gjøre det tilstrekkelig sikkert. Utenfor nedfartene tilrettelegger man ikke. Der må man som hovedregel ta ansvar for seg selv, sier Helge Skogseth Berg.
Han er advokat og skivegleder.
– Å skilte offpiste er i praksis en umulig oppgave, siden det nærmest er helt ubegrensede muligheter for å skade seg. Det er jo ingen som på alvor mener man skal padde opp alle trærne i Gummiskogen i Hemsedal, sier Berg.
Første bud for å unngå å havne i snøskred er å unngå terrenget hvor skred er farlig. Slik kjenner du igjen skredterreng, og slik unngår du å bli tatt i skred.
TO TITLER: Helge Skogseth Berg er både advokat og skivegleder. Foto: Privat
Men det er noen unntak fra hovedregelen.
– En mellomkategori er offpisteområder som den jevne bruker kan oppfatte som del av alpinanleggets tilbud, sier Berg.
I fjor tapte Skistar en sak i lagmannsretten, der en person hadde blitt ufør etter å ha falt utfor en skrent i Hemsedal under offpistekjøring i 2010 for å komme fra en preparert trasé til en annen.
I dommen – som ble avsagt med dissens – står det at «anleggseier ikke kan fraskrive seg ethvert ansvar for den ferdselen som skjer ellers i tilknytning til anlegget, typisk den ferdselen som er påregnelig fordi brukerne av anlegget ønsker å komme fra en nedfart til en annen.»
I dommen blir det også beskrevet hvordan det ble satt opp pinner/staur for å markere skrenten etter ulykka.
Årlig dør seks til åtte personer i snøskred i Norge – det kunne lett vært flere. Dine turforberedelser og kunnskaper kan holde deg i live.
Flertallet av dommerne mener at Skistar burde ha merket skrenten også før ulykka.
I dommen blir det lagt vekk på en høyesterettsdom fra 2000, der Strynefjellet tapte etter at en kvinne falt ned i en snøsprekk. Hun fulgte skispor, og sprekken var delvis markert med et nett. Høyesterett fant at «det var uaktsomt av anleggseier ikke å sette opp et varselskilt på toppen av bretrekket om at det var snøsprekker ved den vestlige traseen», som «oppfattes som en naturlig, alminnelig nedfart».
– Gjør eventuell skilting, nett og staur i offpiste at man havner i en juridisk gråsone?
– Å skilte utenfor anlegget kan potensielt medføre ansvar dersom skiltingen er feil. Dersom skilting av enkelte faremomenter gir brukerne rimelig grunn til å oppfatte området som tilrettelagt og kontrollert, vil manglende skilting av farer kunne trekke i retning av ansvar, sier Berg.
For ordens skyld: Djeveldalen er ikke en slik mellomkategori, det er et offpisteområde man må oppsøke selv.
