– Jeg synes ikke dette ser helt bra ut, kanskje vi skal snu?

Årlig dør seks til åtte personer i snøskred i Norge – det kunne lett vært flere. Dine turforberedelser og kunnskaper kan holde deg i live.

Sist oppdatert 1. februar 2024 kl 14.32
TINDEVEGLEDER: Dan Halvorsen under det lett tilgjengelig og  populære skifjellet Nibbi i Hemsedal. Sørsidens østre del byr  på god skikøring i relativt ukomplisert terreng. Litt lenger vest i flanken byr det på mer krevende nedfarter i kompleks terreng. Foto: Magnus Grøneberg
TINDEVEGLEDER: Dan Halvorsen under det lett tilgjengelig og populære skifjellet Nibbi i Hemsedal. Sørsidens østre del byr på god skikøring i relativt ukomplisert terreng. Litt lenger vest i flanken byr det på mer krevende nedfarter i kompleks terreng. Foto: Magnus Grøneberg

KOMMENTAR: Med dagens skiutstyr er det mulig for de fleste å gi seg i vei på ski i det som for tretti år siden ble regnet for terreng forbeholdt klatrere. Å ferdes i bratt fjell på ski betinger at du har opparbeidet deg tilstrekkelige kunnskaper og ferdigheter. Det kan være avgjørende å legge litt arbeid i turforberedelsene – dette gjelder selvsagt også heisbasert frikjøring.

I mitt tidligere virke som redningsmann på luftambulansehelikopter og som medlem i redningsgruppe har jeg deltatt i flere oppdrag knyttet til ferdsel i bratt fjell. I ettertid spør jeg meg selv «hva var planen her?», «hvilke vurderinger ble gjort i forkant?», eller «ble det tatt noen vurdering i det hele tatt?». Flere steder i Norge kan du noen meter fra heisen sette utfor i bratte renner eller fjellsider. Da er det fort gjort å glemme turforberedelsene.

FJELLMANN: Dan Steinar Halvorsen har livslang erfaring med redningsarbeid og fjellklatring. Foto: Magnus Grøneberg
FJELLMANN: Dan Steinar Halvorsen har livslang erfaring med redningsarbeid og fjellklatring. Foto: Magnus Grøneberg

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har fra vinteren 2014/15 etablert et system der skifolket selv kan registrere skredhendelser de har vært involvert i, eller observert. Tall fra vinteren 2022/23 viser at 74 personer ble tatt av skred, hvorav 8 døde. Jeg tenker at antall omkomne i skred lett kunne vært langt høyre. Mange har rett og slett hatt flaks.  Skredulykker mobiliseres store ressurser fra redningstjenesten, men den organiserte redningstjenesten kommer ofte for sent. Det er dine turkamerater som må bli dine redningsmenn. De kan finne deg, grave deg frem og gi førstehjelp – om de har utstyr og trening i kameratredning, vel å merke.

snøskred snøras skred
Les også

Forberedelse og vurdering underveis

Vurderingene du gjør før og underveis på turen avhenger av mange faktorer som kan endre seg på kort tid. Selv erfarne skifolk kan bomme på vurderingene og fortelle om skred de «ikke trodde skulle bli så stort» eller «tenkte jeg kunne kjøre ut av det om det løsna … det gikk så vidt!» Da er det flaksen som rår. Husk, det er du som i siste instans som må ta avgjørelsen. På skredkurs får du basiskunnskap. Du lærer å kjenne igjen skredterreng, utløpsområder, faretegn og kameratredning. Når er det skredtrygt?  Det er du som må være årvåken og det er du som tar avgjørelsen.  Er dette er trygt eller ikke, og hva kan konsekvensene bli om det løsner. 

snøskred bratthet faregrad
Les også

Ikke bare skred

I bratte renner og fjellsider kan et fall bli skjebnesvangert. Et fall vil fort føre til en utglidning og et skjebnesvangert møte med klipper, trær eller ta deg med utfor klippevegger. Velger du å dra på en bratt tur bør du være klar over hvilke deler av turen som er ikke-fallsone. Et råd er å tenke «hva hvis jeg faller her, hva vil konsekvensene være? 

Magefølelse

Snakk ut. I en gruppe på tur kan det være krevende å signalisere sin bekymring. «Jeg synes ikke dette ser helt bra ut, kanskje vi skal snu eller droppe denne nedfarten under rådene forhold?» Det kreves trygghet i gruppa for å stoppe opp å be om en ny vurdering når en står i situasjonen.

Som tindevegleder har jeg arbeidet med å gi opplæring i klatring sommer og vinter, isklatring og ferdsel i alpint terreng på ski. Mitt budskap er klart – din ferdsel i fjellet kan være livsfarlig.  Hvis du tilegner deg nødvendig kunnskap, ferdigheter, er det dine valg, og ikke flaks som virker inn på resultatet. 

Les også

Skredvarselet

Gjelder hele fjellet og så nær skianlegget. Det kan fort glemmes når du er nært et skianlegg og nesten kan høre musikken fra afterski.   

Du bør være søkbar

Det er anbefaling fra ICAR (internasjonale kommisjon for alpin redningstjeneste). Skredsøker er obligatorisk på tur med alpine ski i fjellet. Den må også brukes når du kjører i bakken og tenker å ta et par turer heisnær off-piste. Er du på tur alene bør du også bruke en sender/mottaker. Er du heldig er det andre i området på tur som kan finne deg.

Les også

Vær din beste turkamerat

Drar du på tur alene bør du være ekstra konservativ i løypevalg og fartskontroll. Kanskje stoppe opp og spørre deg selv, gjerne høyt, er dette et klokt valg? Følge årvåkent med på snødekket og utvikling av snøforhold den siste tiden som endres ved vind, temperatur og nysnømengde. Trygt i går trenger ikke å være trygt i dag. Hold fokus både på veg opp og ned.

Klare avtaler

Mange redningsaksjoner starter som en bekymringsmelding. Da kan verdifull tid bli tapt om det haster. Gjør en klar avtale med en venn eller familie når du vil bli meldt savnet. Nyttig for deg, nyttig for den som blir bekymret, og redningstjenesten kan sende ut riktig og rask hjelp.

REDNING: Røde Kors og Luftforsvaret øver på Gol. Foto: Røde Kors
Les også

Ballongsekk

Den redder ikke alle liv, det er det flere eksempler på, men den kan redde livet ditt. Dyr, tja ikke verre enn et par nye ski. Men den må ikke brukes som alibi for å senke garden. 

Dan Steinar Halvorsen har livslang erfaring med redningsarbeid og fjellklatring. 

Som ung Røde kors-leder ble han i 1978 kastet inn i redningsarbeidet da tolv speidere ble tatt i snøskred på Norefjell. Siden den gang har han deltatt i frivillig redningstjeneste, lokalt, nasjonalt og internasjonalt fra 1982 gjennom ICAR (internasjonal kommisjon for alpin redningstjeneste), hvor han var visepresident i ti år. Han er senior Tindevegleder fra 1984, og har arbeidet for Norges Høgfjellsskole i Hemsedal

Halvorsen arbeider som operativ rådgiver for Luftambulansetjenesten HF, og er tindevegleder i eget foretak – Tindeliv. 

Publisert 1. februar 2024 kl 14.28
Sist oppdatert 1. februar 2024 kl 14.32
annonse
Relaterte artikler
annonse

Fri Flyt utgis av Fri Flyt AS | Postboks 1185 Sentrum, 0107 Oslo

Ansvarlig redaktør og daglig leder: Anne Julie Saue | Redaktør: David Andresen Vesteng | Journalister: Tore Meirik | Christian Nerdrum | Henning Reinton (magasinansvarlig)

Kommersiell leder: Alexander Hagen