Det var vinteren 1994, på hytta til min gode venn Thomas i Hemsedal, at jeg møtte min første, store kjærlighet; snowboardet. Eller rettere sagt, jeg møtte Hemsedal og snowboardet. Det var kjærlighet ved første heistur og sving. Intenst, vakkert, filterløst og avhengighetsskapende. Slik den første kjærligheten ofte er. I årene fremover ble det mye Hemsedal og snowboard. De gikk hånd i hånd de to, som i en opphøyet enhet. En perfekt kombinasjon av det optimale leketøy for snø, som møtte det optimale stedet for å leke på snø.
«Husker du maxitaxien tilbake fra Gummiskogen kostet 20 kroner per hode», mimrer Thomas og jeg i 2024, tilbake i Hemsedal 1. maihelgen, for å avslutte sesongen, slik vi har gjort nesten årlig siden 1994. Min første kjærlighet Hemsedal og jeg var uatskillelige gjennom siste halvdel av 90-tallet.
EN PINNE FOR PLANKA: Artikkelforfatter Kenneth Erlandsen og turkompisen Thomas skåler for Kenneth sin debut på snowboard desember 1994.
Nyttårsfester, langhelger, påskeferier og ikke minst sesongavslutningene 1. mai, ble grunnpilarene i forholdet vårt. Alltid på hytta til Thomas. Sammen spilte vi hverandre gode. Hemsedal utviklet seg som destinasjon og jeg utviklet meg til en bedre brettkjører.
Vi var par i hjerter. Ment to be, min første kjærlighet og jeg.
Hallingdals stolthet har Østlandets mest alpine terreng, et stabilt vinterklima og noen av de tøffeste nedkjøringene du kan finne med utgangspunkt i norske skiheiser.
Hemsedal før vs. Hemsedal nå
De var fremsynte familien til Thomas, som kjøpte hytte rett ved heisen allerede tidlig på 80-tallet. Siden den gang har det skjedd mye med min første kjærlighet. Hun har nemlig også vært fremsynt. Tiltrukket seg investorer, utbyggere, restaurantutviklere og andre gründere.
«Verden er alltid i bevegelse. Endring er samfunnets og livets gang», sier min sidemann under lunsjen på Skigaarden.
Et av Hemsedal nyeste etablissementer. Bygget midt i bakken. Heisekraner står her fortsatt, som symboler på at utbyggingen ikke er ferdig.
«Husker dere den lille, sekskantede trekiosken som stod her Skigaarden er nå. Den med fluktstolene som ingen skjønte hvordan man slo opp», humrer reisefølget over andebrystlunsjen.
Hemsedal før og Hemsedal nå. Det er dagens tema. Vi skåler for at ingenting er statisk, og verden alltid går fremover.
VEKST: Mye har skjedd siden den første heisen begynte å snurre i 1959. Foto: Skistar Hemsedal
Hemsedal er et av Norges best populære skianlegg, og har gode muligheter for frikjøring og topptur. Hemsedal er eid av Skistar.
Nye flørter
Ut over 90-tallet gled vi gradvis fra hverandre, Hemsedal og jeg. Med studieliv i Telemark gikk vi over i et avstandsforhold. Rauland, Lifjell og Vrådal ble mine nye flørter. Men ingen fikk frem samme følelsene jeg hadde for min første, store kjærlighet. Selv etter fire år med intens flørting med Telemarks sjarmerende alpindestinasjoner, glemte jeg aldri Hemsedal. Straks anledningen bød seg, dro jeg tilbake til henne. Hun, som på en god dag, hadde Østlandets beste, heisbaserte frikjøring. En park som liknet mer kunstverk enn terrengpark.
«Tommen ropte til skikjørerne at de skulle pelle seg ut av parken», ler vi svevende i stolheisen over parken, mens vi rister på hodet over 90-tallets vintersportsapartheid.
Det lille skianlegget i Eggedal går med underskudd hvert år. – Men heisen er en del av stedets sjel. Både hyttefolk og lokale setter stor pris på den og forventer at den går. Så anlegget består, sier driftslederen av Tempelseter Skisenter.
Det varte noen år. Så åpnet parken for alle. Hun kom visst på bedre tanker, min første kjærlighet.
«Snowboarders only. No skiers», stod det på skiltene.
Vi konkluderer, igjen, med at lite var bedre før. At progresjon og endring er smøring for samfunnsutviklingens tannhjul.
Avstandsforholdet mellom Hemsedal og meg gikk med årene over i lange pauser. Noen ganger gikk det flere sesonger mellom hver gang vi møttes. Men gnisten var der hver gang vi traff hverandre. Da var vi rett på. Som om vi hadde gått fra hverandre for fem minutter siden. Gammel kjærlighet ruster åpenbart ikke. Samtidig la jeg, gjennom årenes løp, merke til at min første kjærlighet endret seg for hver gang vi møttes.
At hun hadde fått større omgangskrets, og nye venner med dyre vaner. Men vi koste oss sammen, allikevel.
Matchende klær og brett på George. Ned renna i Lille Matterhorn april 1998.
Grunneiere og investorer har i samarbeid med SkiStar et ønske om å bygge ut Hemsedal Skisenter. Det bekymrer deler av lokalbefolkningen.
Afterski før vs. Afterski nå
Tilbake i nåtid passerer vi festivalområdet i bunnen av bakken. «Funker ikke helt med Ravikonsert, ass. Publikum er jo så ungt at de aldri har hørt Utadæsjælopplevelse». Ikke mye dans oppå bordet, her nei.
«Er det ikke veldig få folk her også, til å være solskinn, 1. maifestival og Hemsedal?»
Vi ser oss bakover i tid etter svar. Til slutten av 90-, og begynnelsen av 2000-tallet. Da afterskien i Hemsedal var blant verdens beste, og Hemsedal sentrum kokte over av feststemte mennesker med et mål for øye; Hemsedal Cafe. Alle afterskiers mor. Stedet hvor det hang pensjonerte Tua og Olin-ski på veggene. Hvor hele Oslo vest, Asker og Bærum stod i timelange køer for å vise hverandre sesongens nyinnkjøpte skiklær.
Vitsen om hva som var verdens dyreste hårbøyle, Oakley-brillen, ble funnet opp på Hemsedal Cafe. Stamgjestene den gang, Kronprins Haakon og hans daværende kjæreste Cathrine Knudsen, løftet stedet til øverst i festhierarkiet.
Hvor ellers kunne du danse til No Escapin This av The Beatnuts, mikset med MOP sin Ante up, etterfulgt av Uptown Saturday Night av Camp Lo? Only in Hemsedal. Det var noen episke år med fest i sentrum. Selv ramlet jeg av Hemsedal Cafe-lasset da min første kjærlighet begynte å arrangere skumparty og stripping på bardisken i bytte mot gratis, sponsede Levis-klær.
Så flyttet hennes utvidede omgangskrets hele festen vekk fra sentrum og til bunnen av alpinanlegget. Der har den vært siden.
PARTY: Det var en tid da den beste afterskien i Hallingdal var på Hemsedal Cafe. Foto: Hemsedal Cafe
Mange elsker å ta seg en god fest etter en dag i bakken. Da er det noen ting det er greit å huske på.
Nye venner. Dyre vaner.
Lørdag 27. april 2024 står det 650 kr for covercharge på displayet på kortautomaten på vei inn på Stavkroa. «After ski har blitt dyrt», sier jeg med passiv aggressiv stemme til damen bak disken. «Ja, men prisen inkluderer Matoma-konserten klokken 23.00», svarer hun. «Klokken er fem. Skal bare ta en øl eller to, og gå hjem», kontrer jeg. «Spiller ingen rolle», er svaret jeg får. Det er åpenbart ikke rom for nyanser når min første kjærlighet og vennene hennes inviterer til afterski. Reisefølget mitt reddes av en som kjenner en som kjenner en.
Vi sklir elegant forbi betalingsterminalen og til baren. «139 kroner for en Corona!! Haha! Men da fikk vi tross alt med en limebåt på kjøpet», ironiserer vi mens solen går ned over Stavkroas bakgård.
Stavkroa
Cowboyhatten er nye hårbøylen
Sølvfargede cowboyhatter av plast virker å være en greie for jentegjenger på tur for å drikke ut venninner som skal gifte seg. «Korsen ååååårgang e du da» roper en representant for et av utdrikningslagene på Stavkroa. «1975», svarer jeg. «Ææææææ e 1994, æ». Det slår meg at jeg deler fest med en som er født det året jeg var russ. Samme året jeg debuterte på snowboard nettopp her og traff min første kjærlighet, Hemsedal. Er ringen sluttet, spør jeg meg selv? Jeg føler meg halvgammel, og fanget i en ambivalent afterski-tilstand mellom trivsel og mistrivsel, på fest med ungdommer, blant fjellene jeg elsker. «Oslo vest, Asker og Bærum har gjort som Elvis, left the building», er det en i reisefølget som presist poengterer.
Den norske bøgda, i samarbeid med svenske hockeylag på sesongavslutning, virker å ha overtatt sesongavslutningsfesten i Hemsedal. Min egen generasjon så jeg sist under lunsjen på Skigaarden. Sittende på langbord med kjølestativer med bobler og rosevin. De som herjet på Hemsedal Cafe på 90-tallet har flyttet festen opp i fjellet. Her skåles det passe høylytt blant gigantiske lysekroner, skifersteiner, tykke bjelker og svartbeiset interiør.
Norske alpindestinasjoners hoteller og spisesteder virker å kjempe en duell om å likne mest mulig på Aspen, Colorado, og min første kjærlighet ligger godt an til å vinne duellen. Med Norefjells nye Olympique hakk i hæl. Godt hjulpet av venner med dyre vaner, der også.
Den maskerte skikjøreren har tatt nettet med storm. Nylig var var han i Norge, på tur med Birk Ruud til Hemsedal og Oslo Vinterpark.
Legendariske Hotdog Hans tar en pinne for Hemsedal.
Hemsedal 1994 vs. Hemsedal 2024
Var det egentlig noe som var bedre før, reflekterer reisefølget tilbake på hytta? Eller er det slik at de som mener det, var bedre utgaver av seg selv før, og derfor er opphengt i fortiden? Da de skjønte seg på samfunnet og selv var relevante?
Etter noen runder rundt den filosofiske rødvinsflaska, konkluderer vi med at lite var bedre før. At det meste er bedre nå. Bortsett fra Rosenborg, da. De var faktisk bedre før. Da de herjet med de største lagene i Europa i Champions League på 90-tallet.
Matchende klær og brett på George. Ned renna i Lille Matterhorn april 1998.
Tommen - en legende både i og utenfor brettmiljøet
Exit Hemsedal
På vei hjem på søndag passerer jeg Hemsedal Café i regnvær. De feirer 35 år denne søndagen og har invitert til stor fest for gamle og nye kjente fra klokken 22.00, på en søndag! Imponerende. Skal du på festen, spør jeg Cafe-vanker fra 90-tallet, og hemsedalsentusiast Are Tallaksrud? «Nei. Familielivet har ikke rom for det. Men om du ser han på jubileumsfilmen på nett med herlig goatie, så er det meg. Rocka den stilen i mange år. Selv om jeg visste hvor jævlig den så ut».
Jeg hører latteren gjennom instagramchatten. Bukkeskjegg. Tynne Oakleys. Hampkjede. GUL-klokke. Heiskort med snelle. Langermet t-skjorte. Lowbacks. Ingen hjelmer.
Lite var bedre før, tenker jeg igjen, og passerer kafeen uten å kjenne på FOMO. Å gjenskape gamledagers fester har jeg dårlig erfaring med. 90-tallets helter fra Hemsedal Cafe får feste i fred.
Lykkelig samlivsbrudd
Min første kjærlighet lærte meg å kjøre snowboard og endret livet mitt for alltid. Min første kjærlighet får det fortsatt til å krible i hele kroppen hver gang vi møtes. Hun byr på ski og brettkjøring i verdensklasse. Varter opp med landets beste terrengpark. Nydelig mat og god drikke, har hun også.
Suveren infrastruktur. Alt er på stell. Allikevel kjenner jeg på lettelse når jeg kjører ut av Hemsedal sentrum. Lettelse over at det ikke ble oss to på fast basis.
For min første kjærlighet har blitt en litt for kompromissløs kapitalist, etter min smak. Men vi sees nok igjen. For vi virker aldri å bli helt ferdige med hverandre, Hemsedal og jeg.
Skistar-destinasjonene Hemsedal og Trysil har Norges dyreste sesongkort, og Hemsedals sesongkortinnehavere må klare seg uten Solheisen for første gang på mange år.
Allerede abonnent?
Norges største og beste magasin om ski, topptur og bratt friluftsliv - siden 1998
OrdinærUnder 28 år
Digital tilgang
79 kr/md i 12 md*
139 kr/md - ingen bindingstid
Med magasin
99 kr/md i 12 md*
+ 5 utgaver av Fri Flyt magasin
*Forutsetter 12 måneder bindingstid. Kanselleres når du vil, med tilgang ut bindingstiden.
