Skatelegende og sykkelmaker John Cardiel: – Slik er mitt nye liv

I 2004 ble John Cardiel kritisk skadet og pådro seg ryggmargsbrudd etter å ha blitt kjørt over av en van. Da Anti Hero-teamet var i ferd med å runde av en tour i Australia skulle John cruise ved siden av vanen. Ting gikk galt, og kort tid senere fikk John Cardiel og hans mor beskjed om at han mest sannsynlig aldri kunne gå igjen. Det tok et år i rullestol før en av historiens største og viktigste skatere var oppe på beina. Men skateboardet ble nødt til å bli lagt på hylla. Cardiel måtte finne en ny mening med livet. Svaret ble sykkel.

- Hvordan har det seg at du gikk fra en skateboard-karriere til å jobbe med sykler? Er det noe du hadde gjort selv om du ikke hadde blitt skadet?

- Vel, jeg har alltid elsket sykler. Som liten unge var det den beste måten å komme seg lengst mulig unna huset på! Jeg hadde aldri en bra sykkel da jeg vokste opp. Jeg hadde alltid billige og dårlige sykler som jeg måtte sette klistremerker på for ikke å bli ertet. Da jeg ble eldre og fikk betalt for å skate kunne jeg etter hvert kjøpe mine egne sykler. Den første jeg kjøpte var en PK Ripper da jeg ble 18. Jeg var så gira. Nå er det ofte at jeg kjøper de gamle syklene for å se på de en liten stund før jeg selger de til andre som har glede av dem. Jeg elsker det!

• Fri Flyt har flere artikler om skateboard. Les flere saker her.

- Har du klart å glede deg over ting, som for eksempel sykling, mer etter at du ble skadet?

- Ja, jeg har det. Sykling er måten jeg kommer frem over på nå. Jeg har problemer med å gå, og jeg kan ikke løpe. Musklene mine blir utslitt veldig raskt, så sykling er nesten som en rullestol for meg. Jeg får den beste følelsen av å sykle på en fixie uten bremser gjennom gatene. Jeg prøver å finne de riktige linjene og kjemper meg gjennom trafikken. Det føles som man er en del av filmen ”The Matrix”. Du må alltid tenke framover, og ha flere ruter å velge mellom. Jeg har også begynt å kjøre terrengsykkel, som er vanvittig gøy. Spesielt stisykling. Jeg må være klipset fast i pedalene, fordi føttene mine ikke vil holde seg på pedalene uten å være fastspent. Å bombe hills i fjellene fastspent til en fulldempet sykkel gir meg helt ny spenning. Jeg prøver å sykle overalt.

- Har sykling alltid vært en viktig del av deg?

- Ja, vi pleide å bygge hopp rundt omkring i hele byen før, og jeg likte også å reparere ødelagte sykler. BMX var også den første måten å virkelig hoppe for meg. Vi hadde alltid konkurranser for å se hvem som kunne gå høyest og lengst. Da vi ble eldre handlet det mer om stil. En gang byttet jeg jeg noen sykkeldeler til en venn mot et sett sykkelfelger. Da lærte jeg hvordan man virkelig gjør sykkelen optimal, slik at jeg måtte føle meg lett da jeg landet. Det var en god erfaring som formet meg utrolig mye som skater.

Cardiel sykler i New York City. Foto: mattsharkeyphoto

- Det ser ut som du har begynt å skate litt igjen. Hva er status med skatingen din?

- Jeg kan stå på et brett og gjøre noen carves? Det meste skjer med overkroppen, og det er skummelt. Beina mine reagerer ikke, så når jeg holder på å tryne kan jeg ikke bruke beina til å løpe unna. Jeg må bare slamme, så kroppen blir ganske raskt ødelagt. Jeg kan ikke pushe for å få fart eller ta ollie eller noe som det. Det føles ut som jeg skater som et spøkelse på en sykkel. Det er frustrerende fordi hjernen vet hva jeg skal gjøre, og for å få opp stoken, men kommunikasjonen mellom hjernen og beina fungerer ikke. For meg handler det om å ha det gøy med venner og få energien fra en session. Det er det som gjør meg glad med skating nå.

LES OGSÅ: 10 skatedokumentarer som er verdt å se

- Hvor godt liker du din nye hverdag. Gir den deg mye personlig sammenlignet med snowboard og skateboard?

- Jeg jobber med noe jeg elsker. Det gir meg mye å gjøre folk glade ved å putte sammen bra sykler for dem. Det som er kjipt er at kroppen min sulter etter å skate eller stå