132 km ble tilbakelagt på brettene, og på veien fikk man høre både heiarop og sinte nordlendinger.
Turen var åpen for alle, og det var 4 skatere og 3 syklister som møtte opp i rundkjøringen i Svolvær sentrum den 1. august. Markus Wegge, Håkon Wegge, Isak Bang, Ulrikke Christina Kjær, Yngvild Eline Brandser, Charlotte Halkier og meg selv startet med godt humør, uthvilte muskler og lett oppakkning.
Turen har vært planlagt siden i fjor sommer, men da passet det aldri med tid eller vær. Nå skulle vi endelig rulle avgårde! Som surfere har vi blitt veldig bekymret for planene om å borre etter olje langs Lofoten og Vesterålen. I følge Bellona vurderer regjeringen å fjerne fredningen av LoVe (Lofoten- Vesterålenområdet) for å kunne borre etter olje. Et utslipp fra dette området vil med 90 prosent sikkerhet treffe sørlige deler av Lofoten. Dette er det samme området som miljøvernministeren lanserte som kandidat til UNESCOs verdensarvliste.Turistene og naturelskerne vil nok ikke sette like stor pris på middnattsolen bak en oljeplattform.
Med flagg og t-skjorter med slagordet; "Lofoten på langs - mot olje i nord" skatet vi forbi billister, lokalbefolkningen og journalister i håp om at noen vil tenke seg to ganger om før de ønsker seg mer penger til verdens rikeste land.
Lofoten byr ikke på de bratteste bakkene eller den beste asfalten, men vi var allikevel veldig fornøyde med å ha valgt downhillbrett til turen. De lave brettene er mye lettere å sparke fra med, og gir god fart når man endlig har strevd seg over bakketoppen og kan nyte nedoverturen.
I løpet av den første dagen klarte vi å komme frem til Leknes, som er ca. midt mellom Svolvær og Å. Det ble noe sent, så middagen ble servert rundt middnattstid på en liten slette, der vi hadde valgt å sove. Vi hadde hatt sol og nordavind hele veien, noe som ga oss medvind mesteparten av turen, og vi kunne kjenne at vi hadde vært ute en god stund. Morgenen etter var alle enige om de aldri hadde sovet så godt før, med støle legger og lår fortsatte turen mot Lofotens ytterste tettsted.
Lokalavisen Lofotposten hadde skrevet om turen, og vi kunne merke på bilistene at de hadde lest saken, flere tomler opp og heiarop/tuting. Sola fortsatte, og i løpet av 7 timer kom vi frem til punktet der asfalten slutter, skal man lenger sør/vest i Lofoten er båt eneste alternativ. Da hadde vi skatet lange sletter, lange omveier rundt viker, opp bakker som vi helst skulle kjørt ned og kjørt ned bakker som ga oss fart på opptil 60 km/t, både kroppen og hodet kunne kjenne at vi hadde reist langt.
Gjennomsnittsfarten ble regnet til ca 10 km/t, og turen Svolvær-Å kan anbefales til alle. Bakkene ved avkjøringen til Kvalnes og Nappskaret er nok de fineste på turen, er du på vei til Unstad for å surfe er det flott å kunne hoppe ut av bilen, la kjæresten ta rattet og kjør ned disse bakkene. Men ta helst turen på brett, da vil du få se og oppleve Lofoten på en fantastisk måte.
