Jeg var så heldig å bli sendt til London for å være med på den europesike premieren av «Away Days» og for å intervjue en av teamskaterne deres. Litt trist må jeg innrømme at det var å forlate fedrelandet på selveste nasjonaldagen, men sånn er det noen ganger. Jeg hadde mailet med adidas på forhånd og avtalt et intervju med Mark Gonzales, men da den skrullete legenden "misset flyet" fra New York skulle dette vise seg å bli vanskelig. Jeg fikk en e-mail kvelden før avreise hvor det stod "Gonz couldn't make it, do you want Suciu or Daewon?" da var valget usedvanlig enkelt.
Jeg brukte store deler av kvelden på å tenke ut hva jeg kunne spørre min barndomshelt om, samtidig som jeg kom til å tenke på DENNE instagram-posten fra 2012, hvor jeg poserte i en «Skate More»-tskjorte, og Daewon kommenterte at han skulle ønske han fortsatt hadde en slik en. Jeg pakket t-skjorta ned i sekken og tenkte jeg kunne starte med å gi han t-skjorta i ekte Narduwar-ånd. Spørsmålene skrev jeg ned på mobilen på flytoget fra Jernbanetorget klokken 06:40 på selveste nasjonaldagen. Jeg håper dere nyter dette relativt dårlig planlagte, nokså nørdete og gruelig lange intervjuet med min helt (og nybakt adidas-skater) Daewon Song.
Hei Daewon! Det virker som om du har et eget “tema” i hver part du gir ut, fra skolegård-fasen i «I.E» til tak-fasen i «Sneak Preview» og vann-fasen i «Skate More». Er dette planlagt, eller skjer det naturlig?
Det skjer naturlig. Jeg tror det ligger i personligheten min å henge meg opp i èn ting av gangen. Med øl for eksempel, for et par år siden så fikk jeg helt oppheng i IPA og nektet å drikke noen annen øl, nå drikker jeg aldri IPA lenger - nå vil jeg bare drikker porters. Med skating er det akkurat det samme, jeg gikk gjennom en piknikbord-fase, deretter en lagerbygg-fase, og deretter en miniramp-fase. I Almost sin «5 Incher» ville jeg bare skate trær og det var mange som ble sånn “Hva er det du driver med?”. Jeg føler at man enten elsker eller hater det, og jeg bryr meg egentlig ikke så mye. Jeg gjør dette for meg selv og jeg holder på med det som gjør meg glad.
Skjønner. Har du tenkt noe på hva neste fase vil bli?
Det jeg har lyst til nå er å lage en tre-dels part hvor jeg går tilbake til to av mine tidligere faser først, for så å avslutte med et tema som ingen har sett før. Jeg vil at de to første delene skal se ut som om jeg gikk tilbake i tid. Jeg håper at jeg klarer å realisere det etter hvert, det er mye lettere å snakke om det enn å faktisk gjøre det.
Var det vanskelig for deg å gå fra DVS? Du har kjørt for de så lenge jeg kan huske.
Ja, jeg kjørte for DVS i 19 år. Det var faktisk ikke et vanskelig valg i det hele tatt, etter å ha vært på DVS i så mange år så var det på tide med en forandring. Mye har forandret seg hos DVS i det siste og det at jeg nå kjører for et nytt merke har gitt meg en ny, positiv engergi.
Paul Shier var team-manager hos DVS før og har nylig gått over til adidas. Hadde det noe med avgjørelsen din å gjøre?
Nei, det med Shier var faktisk ikke planlagt i det hele tatt. Vi bare snakket med de samme folkene på på den samme tiden. Når det er sagt så føles det veldig bra å gjenforenes med Shier under et nytt merke, det er så komfortabelt. Vi deler hotellrom på turer igjen og det føles som vi er på en gammel DVS-tur sammen, det er ganske sykt.
Hvorfor har du aldri hatt noe særlig footage utenfor hjembyen din? Den legendariske manualpadden på Pier 7 i San Fransisco for eksempel, du hadde jo drept den!
Jeg har aldri vært fan av å skate spots som allerede er utskatet. På slike berømte spots så handler det kun om å gjøre noe som er bedre enn det noen andre har gjort, og jeg er ikke noe fan av den mentaliteten. Det var i hvert fall sånn jeg tenkte før, nå synes jeg at det er ganske teit å tenke sånn, jeg burde ha dratt dit mens jeg hadde sjansen! Jeg var der et par ganger da, men problemet mitt er at jeg ikke klarer å filme noe hvis jeg er med et stort crew. Det fungerer som kryptonitt for meg, jeg kommer til et spot med 20 andre skatere og plutselig klarer jeg så vidt å kickflippe på flat!
Ja, jeg føler det er veldig forkjellig fra person til person på sånne sessions. Noen presterer bedre under press og andre trenger å ha det litt mer intimt for å kunne skate bra.
Ja, jeg er dårlig under press men jeg beundrer de som liker det.
Jeg har hørt snakk om «Cheese & Crackers 2» i en årrekke nå. Kommer den ut noen gang?
Jeg er ikke sikker. Jeg hadde likt å lage en oppfølger, men samtidig så er det så mange andre prosjekter jeg også vil jobbe med. Istedenfor å bruke tiden på å gjenopplive noe gammelt så vil jeg heller gjøre noe nytt og fresht. Jeg er ikke sikker på om folk vil se en miniramp-film til fra meg, jeg tror jeg heller ville endret konseptet og navnet men beholdt de samme rammene.
Selv om det var en miniramp-film så klarte dere jo å holde det interessant, og jeg er sikker på at alle de som vokste opp med «Cheese & Crackers» hadde digga å se en oppfølger.
Ja, altså jeg sa ikke nei. Hehe.
Det er Norges nasjonaldag i dag. Kjenner du til noen norske skatere annet enn din nye team-kamerat Gustav Tønnesen?
Hmm.. Nei. Kan du gi meg noen navn? Jeg har sikkert hørt om de.
Karsten Kleppan?
Nei, det ringer ingen bjeller altså.
Han hadde sistepart i Chronicles 3.
Jaja, da er jeg med! Den parten har jeg sett.
Henning Braaten? Han var pro for Santa Cruz i en liten periode.
Nei, jeg er ikke sikker altså. Men se på det, du har han Karsten-fyren som hadde sistepart i den nye Nike-filmen, det er stort! Hvordan er spotsa i Norge egentlig?
Spotsa er ganske kule! Det er mye interessant arkitektur, men det er ofte ganske crusty. Det minner litt om sånn det er her i London egentlig.
Selv om det er vanskeligere å skate, så ser det alltid best ut på film. Nå om dagen, med alle disse nye betongparkene, selv om det er bra for rekruteringen av nye kids så gjør det det lettere å bare droppe hele street-delen av skating.
Ja, det er positive og negative sider til alt.
Og jeg er skyldig! Jeg drar altfor mye til skateparker nå om dagen.
Du har skatet så mye street i din fortid at du kan gjøre det du vil nå da.
Ja, men jeg må komme meg ut i gatene igjen.
Du har en DIGER following på Instagram, hvem er det som filmer alle disse klippene? Har du en personlig Instagram-filmer?
Nei, det har jeg ikke. Hvis du går gjennom instagrammen min, spesielt de gamle klippene, så ser du at mye av det bare er meg som har satt opp mobilen på stativ og trykket på record. Mye av det er bare jeg som tuller rundt og prøver å gjøre triks som kan få folk til å le, sånn som de gamle klippene med den kontorstolen og sånn. Det jeg elsker med Instagram er at den gir deg en direkte kontakt med de som setter pris på det du gjør. Hvis de som ser klippene dine sier noe som inspirerer deg, så kan du svare dem med en gang. Det jeg ikke liker med Instagram er at alt skjer så fort. Da jeg var ung så måtte man vente i halvannet år for å se et nytt trick, nå kan man se et nytt trick hver femte time. Det er som du sa tidligere, det er positive og negative sider til alt.
Jepp.
Med Instagram så prøver jeg bare å gjøre det jeg synes er gøy. Jeg vet det er mange som tenker sånn “Dette er ikke den Daewon jeg kjenner. Han kaster brettet sitt rundt i en stol og kaster kjøtt på en grill, det her er teit”. Det er bare jeg som uttrykker meg og prøver å gjøre noe som er gøy å se på selv om man ikke nødvendigvis er en skater selv. Alle liker å grille og alle har et forhold til kontorstoler og jeg synes det er gøy å bruke det som rekvisitter i en annen setting enn de var ment til. Det er mange som gir meg dritt hvis jeg gjør en trippelflip nosemanual, men jeg vil bare se om jeg klarer å gjøre det! Jeg ville aldri filmet en trippelflip nosemanual til en part.
Og jeg føler at det er det Instagram er perfekt til, nemlig å legge ut litt tullete greier som man ville droppet å filme ellers.
Ja, også kan du heller holde det litt mer «core» og klassisk i videopartene dine. Det som er problemet er at man aldri kan tilfredsstille alle, for så fort jeg blir for A4 med skatingen min, så er det noen som blir skuffet fordi jeg ikke skater sånn som jeg gjør på Instagram.
Ja, men jeg føler du alltid har vært flink på å mikse det opp - Du gjør både «flip inn, flip ut»-triks for de som foretrekker det, samtidig som du judosparker gjennom en planke for de som heller vil se det.
Ja, jeg synes det er viktig å ha et par tullete triks i hver part, bare sånn at det ikke blir for seriøst. Alle er så redde for hva alle andre vil tenke, til og med meg! Jeg sier alltid at man ikke må bry seg om hva alle andre sier, men jeg bryr meg jeg også.
Da jeg var ung så kjøpte jeg en sånn rar liten «flipbook»-sak som hadde et intervju med deg. Husker du de?
Haha, de hadde jeg glemt! Hadde du den hvor jeg gjør 180 manual fakie ollie til fakie manual? Jeg hadde to forskjellige. Det er helt sykt at du fortsatt husker de!
Jeg husker ikke hvilken av de det var ass. Det jeg husker var at du fortalte om da du brakk ankelen og at du ikke hadde råd til å dra på sykehuset, så du lånte krykker av en kompis og ventet til smerten gikk over. Fikk du noen gang fikset den ankelen?
Nei, jeg fikk aldri gjort noe med det. Jeg har fortsatt litt problemer med den ankelen, etter at det skjedde så ble jeg nødt til å slutte å hoppe ned trapper og rails. Det er mange som tror at jeg aldri har drevet med den typen skating, men det var en tid hvor jeg gjorde det. Hvis vi er i en park og det er en liten dobbelsett der, så hender det fortsatt at jeg gjør en frontsideflip eller en fakieflip ned den, men jeg har ikke noe lyst til å ha det i partene mine. Hvis en trettenåring kan frontsideflippe en 6 flat 7, hvorfor skal jeg da gjøre det ned en 2 flat 2 liksom? Noen ganger er det bedre å bare holde seg til det man er flink til.
Jeg har alltid likt det med deg jeg da. At du ikke hiver deg ut store trapper, det viser oss pyser at man kan «make det» selv om man ikke har noe særlig guts.
Ja, man kan komme langt bare ved å ha basicsa on lock og en hel masse tålmodighet. Jeg digger all slags skating og jeg digger å se på skatere som går big, men jeg valgte en annen retning både på grunn av ankelen min og fordi jeg hadde lyst til å kunne holde på med skating lenger. Jeg har skatet i 24 år nå og jeg føler meg forsatt fysisk bra. Faktisk bedre nå enn det jeg gjorde for 10 år siden. Jeg har så mye jeg fortsatt vil gjøre.
Det er godt å høre. Fra fortid til nåtid - Hvem hadde favorittparten din i «Away Days»?
Det er litt vanskelig å svare på, alle hadde noen triks som jeg digget. Silas (Baxter Neil) hadde noe crazy kreative greier, Dennis Buzenits er helt rå, han får meg alltid stoka på å dra ut og skate fort og hardt. Miles (Silvas) killa det, Na-Kel og Jake (Donnely) har en kul splitpart og Lucas (Puig) er alltid en favoritt.
Har du fortsatt mye kontakt med Rodney Mullen?
Vi snakker ikke like ofte som det vi pleide å gjøre, men når vi først kommer i kontakt så kan vi snakke sammen i timesvis.
Savner du den tiden hvor dere skatet “mot hverandre”?
Ja, det var gøy. Det var veldig motiverende og ikke minst en stor ære at han i det hele tatt ville ha meg med på det konseptet der. Vi pleide å ringe hverandre hver helg og fortelle hva vi hadde filmet og jeg latet alltid som jeg var stoka, men innerst inne så visste jeg at jeg måtte steppe opp hvis footaget mitt skulle nå opp til hans. Nå kommer snart Rodney Mullen VS. Daewon Song Round 4.
Ikke tull med sånt! Haha. Du har holdt det gående helt siden den gang, med minimum èn part i året. Hva skjer med Rodney Mullen sitt footage egentlig?
Ja. Han hadde et par år hvor han var skadet, men nå er han tilbake på brettet og skater masse igjen. Grunnen til at han ikke kommer ut med noe footage om dagen er fordi han vil at det som kommer ut skal møte forventningene hans. Han har alltid vært veldig streng mot seg selv, så hvis resultatet ikke blir som han vil, så kommer det ikke ut. Jeg har et helt annet syn på det. Han har noe greier som kommer ut snart da!
Det har jeg hørt i et par år nå, men jeg velger å tro på det nå som det kommer fra deg!
Hehe, jeg vet. Men det gjør det altså!
Fett! Okei, det var alt jeg hadde. Takk for praten og grattis med ny spons!
Tusen takk. Dette var gøy!
