Skiturer i Bogen-Grovfjorden

Landskapet her skiller seg fra de øvrige fjellområdene rundt Narvik. Akkurat som ved Bogen er det klippeveggene, ikke de snødekte bakkene som dominerer synsfeltet.

Ikke la førsteinntrykket avskrekke deg, for bak klippeveggene finner man det egentlige turterrenget, og samt Blåvatnhyttene.

Disse ligger vakkert til ved kanten av Blåvatnet mellom Niingen, Litletinden og Skittendalstinden.

Området minner veldig om det vakre fjellmassivet Dolomittene i Italia. Til tross for det alpine preget, så kreves det ikke klatring opp på toppene i Grovfjord.

Ved odden der Govfjord møter Astafjorden ligger toppene på rad som perler på en snor. To av disse perlene er Keipen og Skorvetind. 

Oldertinden er en av de vanskeligste og mer ukjente skitoppene i området, og hvis du liker bratt skikjøring i faglinjen er Segeltinden en helt fantastisk tur!

Revtind er godt synlig fra Narvik med den lange ryggen som løper sørover fra toppen, som ryggen til reven.

Novafjellet er også kjent for sitt karakteristiske utseende, fordi den etter et steinras fikk en profil som liknet på nesa til daværende engelske statsministeren Winston Churchill.

Anmarsjene er minimale, for når du går ut av bilen får du direkte stigning opp fjellsidene. Bogen og Grov i Grovfjord har knapt 400 innbyggere hver.

Ingen metropoler akkurat, hverken i folkemengde eller som turiststeder. Satsingen på turisme er beskjeden med noen få campingvogner og hytter til utleie.

Som besøkende i området kan du forberede deg på å bli møtt på nordnorsk måte: Direkte og med en anelse skepsis, men med stor varme bak det tøffe ytre.

Turer og fjell i oversiktskart

5.1 Stortinden og Litletinden (SeamulvákkeČohkka)

5.2 Niingen

5.3 Skittendalstinden

5.4 Blåvatnhyttene

5.5 Novafjellet (Orus)

5.6 Revtind

5.7 Oldertinden

5.8 Segeltinden

5.9 Keipen og Skorvetind

Landet vest for Gravfjord [Grovfjord] har vilde tinder, skilte ved dybe skar.… I herredets sørvestlige del naar tinderne op til 1311 m, og der er en hel gruppe af dem. Halvøen mellem Gravfjord og Gratangen har ogsaa vilde, tildels golde alper.

Fra andre bandet av «Norges Land og Folk, Tromsø AMT» fra 1899