9. mai 2024 ble Great Trango i pakistansk Himalaya kjørt på ski for første gang. I dette intervjuet forteller Jim Morrison og Christina Lusti om den historiske førstenedkjøringen.
– Det var et vanvittig sterkt øyeblikk da Jim gikk de siste stegene mot toppen i dyp puddersnø og vi skjønte at dette kom til å gå bra. Det var Jims første, ordentlige vellykkede skiekspedisjon etter at Hilaree døde, og opplevelsen var veldig rørende for oss alle, sier Christina Lusti til Fri Flyt.
Hun hadde selv ledet gjennom krukset omtrent 600 høydemeter under toppen av Great Trango (6 286 moh) i Pakistan, og overlot de siste meterne til toppen til Jim Morrison. Som de første noensinne sto Lusti, Morrison og Chantel Astorga på toppen av Great Trango med ski på beina 9. mai 2024.
Saken er republisert.
Jim Morrison, Christina Lusti og Chantel Astorga like under toppen.
Trango-massivet har en lang, rik og dramatisk klatrehistorie. I mai skrev også skikjørerne seg inn i historieboka for området.
Rik historie med norsk preg
– Ideen kom lenge før Hilaree døde. Ja, du kan si jeg har hatt en slags tanke om det hele livet. Trango-massivet liksom. Et vanvittig område med en utrolig rik klatre- og fjellsporthistorie. Siden jeg var liten har jeg drømt om å klatre i disse fjellene. Men å kjøre ski blant de bratte stupene, det føltes fjernt, forteller Jim Morrison.
Nå har Morrison selv skrevet seg inn i Trango-historien, hvor også norske klatrere har sentrale kapitler. I 1984 ble østveggen - verdens høyeste vertikale stup - førstebesteget av Finn Dæhli og Hans Christian Doseth - sistnevnte var tidenes beste norske klatrer.
Stein P. Aasheim og Dag Kolsrud var også med på turen, men de snudde et par hundre meter under toppen på grunn av matmangel. Fra basecamp ved foten av stupet så de vennene på toppen, men Dæhli og Doseth omkom på vei ned. Førstebestigningen av østveggen på Great Trango er kjent som den beste norske klatrebragden noensinne.
Trango hadde neppe vært den myten det er om det ikke var for Stein P. Aasheims bok Trango – triumf og tragedie, publisert i 1985, året etter storveggs-ekspedisjonen i Himalaya. Selv prøver han å ikke gruble altfor mye over verken turen eller boka.
Og ni år før det igjen klatret Robert Caspersen, Per Ludvig Skjerven, Gunnar Karlsen og Einar Wold en ny rute på nabofjellet Trango Pulpit.
Lusti ledet skigjengen forbi krukset
Det måtte mange forsøk til før den første skituren fra en topp i Trango-massivet lot seg gjennomføre. I 2023 var Morrison, Lusti og Nick McNutt på plass for å prøve seg på Great Trango med ski. Men etter tre forsøk, hvor det første og beste stoppet ved en bresprekk omtrent 600 høydemeter under toppen, måtte de reise hjem med uforrettet sak.
– Nick og jeg ble syke på den første turen i fjor, og det ødela for det andre forsøket etter at bresprekken stoppet det første. Det tredje endte på grunn av skumle snøforhold. Men vi hadde en klar plan om å komme tilbake, sier Christina Lusti.
Året etter, altså i år, var ikke McNutt med. Men Morrison og Lusti fikk med seg amerikanske Chantel Astorga. Planen var at også den sveitsiske frikjørere og alpinklatreren Sam Anthamatten skulle være med, men han fikk trøbbel med visum og fikk aldri tillatelse til å komme inn i Pakistan.
Teton Gravity Research (TGR) har publisert filmen med situasjonen hvor Nick Mcnutts sender/ mottaker tilsynelatende svikter, ved at den endret modus da han ble begravd i snøskred.
– Vi etablerte basecamp på 4000 meter, og en såkalt high camp på 5000. De to første forsøkene på å bestige toppen stoppet på grunn av for korte værvinduer og ustabil nysnø, men på tredje forsøk lyktes vi. Vi ventet lenge i basecamp for at snøen skulle bli stabil nok - det er absolutt ikke rom for skredfare på en slik tur. Vi startet fra high camp klokka tre om natta 9. mai, og nådde ganske greit toppunktet vårt fra 2023, bresprekken cirka 600 høydemeter under toppen. Jeg ledet forbi, og derfra og opp var det vassing i dyp snø, forteller Lusti.
– Hva er det vanskeligste med en slik tur?
– Tja - klatringa, skikjøringa, planleggingen og logistikken er krevende nok, men spør du meg er det vanskeligste å holde seg frisk. Jeg strevde mye med magesykdom i 2023, og det er ganske jævlig å løpe på dass og være syk når værvinduet endelig kommer.
– Hva med risikovurderingene?
– De er krevende, men jeg føler vi gjorde det rette hele veien. Både basecamp og high camp lå på trygge steder, og vi hadde ingen skumle episoder på fjellet.
De tre klatrerne nærmer seg toppunktet.
Jim Morrison, Chantel Astorga og Christina Lusti på toppen.
Dårlig skiføre på vei inn til basecamp.
Første tur uten kona Hilaree
Jim Morrison fikk æren av å gå først til toppunktet. På dette tidspunktet var alle tre temmelig sikre på at skikjøringen ned også ville gå fint.
– Å nå toppen var veldig spesielt og emosjonelt for meg. En ting er at jeg har lest om og kjent disse fjellene hele livet. Men så var det også første gang jeg var på en ordentlig ekspedisjon siden Hilaree døde. Ja, Trango i fjor var faktisk første gang på mange år jeg sov i telt uten Hilaree. I 2023 var jeg på et ganske kjipt sted mentalt, men i år var ting på plass og jeg hadde det mye bedre, sier Morrison til Fri Flyt.
Hilaree Nelson og Jim Morrison vakte oppsikt da de kjørte ned Lhotse-renna på verdens fjerde høyeste fjell. Nå er filmen her.
– Sorg er en livslang prosess. Jeg strevde med kjipe tanker da jeg satt mange dager alene i teltet i 2023. Men jeg lærte også mye, og hadde noen fine stunder med min nære venn og fotograf Drew Smith. I år var jeg mer motivert og ambisiøs og klarte å jobbe med hele gjengen for å holde alles motivasjon oppe, forteller Morrison.
Hilaree Nelson. Foto: The North Face
Dyp pudder i toppen
– Hvordan var nedkjøringen?
– Første del, ned til bresprekken og krukset 600 høydemeter under toppen, var utrolig fin med pudder. Vi måtte av med skiene og klatre ned i og opp igjen av sprekken, før vi kunne kjøre videre. Da var snøen mer variert, men linja viste seg å være overraskende kjørbar. Lenger ned mot high camp måtte vi fire oss ned et steinparti, før vi fikk dårlig føre ned mot basecamp. Men dette er typisk for skikjøring i stor høyde: Du må takle all slags snøforhold. Jeg er likevel overrasket over hvor håndterbar skikjøringen faktisk var. Når du ser fjellene og terrenget i Trango-massivet er det ikke så enkelt å se for seg en så kjørbar skilinje. Men det var det altså.
Christina Lusti forteller om skikjøring som minnet henne om å kjøre på kanten av en gigantisk basketball hele tiden:
– Det er no fall zone og veldig eksponert mesteparten av veien, men vi hadde fine forhold. Det var helt magisk å kjøre ski blant de enorme, vertikale stupene på alle kanter. Vi brukte 17 timer på hele turen, og det var euforisk å komme ned i god behold og innse at vi klarte det, sier hun.
Norske fjell er smekkfulle av fete skirenner i alle vanskegrader. Her er noen som er verdt å få med seg.
Den opprinnelige planen var at Hilaree Nelson skulle være med på turen til Trango. Lusti hadde vært på en mildt sagt spektakulær tur til Baffin Island med henne og Brette Harrington, og da ble de enige om å gå for Trango sammen med Nelsons ektemann Jim, som altså hadde drømt om Trango nesten hele livet.
– Men mye forandret seg da Hilaree døde. Likevel glemte vi aldri ideen, og begynte etter hvert å forberede forsøket på å kjøre Trango på ski. Forberedelsene besto først og fremst i å hente informasjon fra klatrere, forteller Lusti.
Toppturutstyr for Great Trango
Lusti og Morrison forteller at de brukte relativt vanlig toppturutstyr på Trango, men selvsagt med ekstrautstyret som hører med på teknisk krevende turer.
– Vi brukte isøkser og stegjern av ganske solid type, og lengre tau og flere isskruer enn vi ville tatt med på en teknisk tur hjemme. I tillegg brukte alle såkalte overboots i neopren for å holde beina ekstra varme og tørre. Vi hadde også snøklatreplater, og det var avgjørende for at vi kom opp, sier Morrison.
Jim Morrison forteller at det var den colombianske alpinklatreren Andres Marin som sådde ideen om å kjøre ski i Trango-massivet. Det er nemlig ikke mange som har lekt med slike tanker om de stupbratte fjellene i Pakistan.
– Andres hadde vært der flere ganger, og blant annet klatret den samme ruta. Siden jeg har vært interessert i dette fjellområdet hele livet og alltid drømt om å klatre der, spurte jeg Andres om han trodde jeg kunne klare å klatre ruta. Da han svarte «Jim - you can ski that route!» …ble jeg ganske gira kan du si, sier Morrison.
– Trango var et stort eventyr som dessverre endte tragisk, sier Dag Kolsrud om ekspedisjonen i Himalaya i 1984.
Han medgir at det etter 30 år er naturlig at han ser litt annerledes på livet og klatring. – Men jeg ville neppe gjort noe annerledes om jeg fikk sjansen igjen.
Ruta kalles The American Route, noe som er litt upresist, siden det ikke er denne ruta som ble klatret av de amerikanske førstebestigerne i 1977. Men i dag er ruta, som er nordvestvendt i toppen og vest / sørvestvendt lenger ned, den vanligste veien opp og ned på Great Trango.
– Hvordan vil du karakterisere førstenedkjøringen på Trango i forhold til andre nedkjøringer du har gjort?
– Jeg setter den ikke like høyt som renna på Lhotse - den ligger tross alt mye høyere over havet – men den er ikke langt unna heller. Jeg er veldig stolt over å ha fått det til.
– Tror du linja kommer til å bli kjørt flere ganger?
– Jeg håper det, men tviler litt. Noen av de store linjene vi har kjørt har blitt repetert, men det er litt kinkig i Trango-massivet. For det første det ingen andre realistiske linjer i området, så det er liksom ingen plan b. Og så følger linja en smal rygg med en isbre som stadig blir mindre. Jeg er redd breen snart forsvinner slik at linja blir ukjørbar. Heldigvis er verden full av utkjørte skilinjer - særlig i Norge. Jeg håper å inspirere folk til å finne sine egne eventyr over hele verden, for det er masse ugjort for oss som liker å kjøre ski.
Hva synes du om denne saken?
Denne saken er skrevet av
Tore Meirik
Journalist
Tore Meirik er journalist, utstyrstester og (mye) mer på tur enn de fleste – med ski, klatretau og elvekajakk. Han er sentral i Fri Flyt når det gjelder alt fra skitesting til dekning av snøskred og reisereportasjer fra inn- og utland. Med bosted i Oppdal er skisenteret og Sunndalsfjella hans hjemmebane.
Har du et tips Tore kan være interessert i? Send han en e-post:
Allerede abonnent?
Norges største og beste magasin om ski, topptur og bratt friluftsliv - siden 1998
OrdinærUnder 28 år
Digital tilgang
79 kr/md i 12 md*
139 kr/md - ingen bindingstid
Med magasin
99 kr/md i 12 md*
+ 5 utgaver av Fri Flyt magasin
*Forutsetter 12 måneder bindingstid. Kanselleres når du vil, med tilgang ut bindingstiden.
