Lhotse: Ned verdens råeste renne

2012 var første gang hun selv så couloiren på Lhotse. Den er nordvendt, og ligger gjemt av selve fjellveggen. 

Men den er godt synlig fra ett eneste punkt.

2012: FØRSTEINNTRYKKET 

– Jeg var der i 2012 og hadde med skiene. Jeg hadde håp om å kjøre på ski fra Everest og hadde de med opp til camp 2, sier Nelson. 

Hennes skipartner dengang hadde skaffet løyve til Lhotse også, i håp om å klatre den og kanskje kjøre på ski. 

– Men det var et dårlig snøår med mye blåis. I tillegg var det så mange folk der, det var tusen folk som ville opp på fjellet, sier Nelson.

Hun og turfølget innså ganske snart at ski ikke var en mulighet. I stedet bestemte de seg for å klatre Everest og linke over til Lhotse – noe de gjennomførte.

– Everest ga meg en dårlig smak i munnen, fordi det var så mye folk der. Men returen fra Everest er et av få steder der du kan se Lhotse-couloiren. Renna er nordvendt, så når du går ned sørryggen på Everest, ser du rett på den. Som skikjører er det en estetisk perfekt linje. 

Men våren 2012 kom med mye stein og is og lite snø. 

– Mitt inntrykk var da at å kjøre renna på Lhotse ville innebære mange rapeller. Det ville være veldig komplisert om det var andre folk i renna på grunn av snø eller stein som løsner.

Det er lurt med litt varm drikke på sånne turer. Eller på kontoret. Sjekk vår test av termokopper!

MELLOMTIDEN.

– Mellom 2012 og 2018 ble jeg skilt. Jeg har funnet en ny partner de to siste årene. Dette er første gang jeg har en livspartner som også er en ski- og klatrepartner! Og vi har også ganske like mål.

I 2016 møtte hun Jim Morrison på en ekspedisjon til Manaslu. Han hadde mistet kone og to barn i en flyulykke noen år før. 

– Jeg og Jim hadde et veldig bra år i 2017 med ekspedisjoner til India og Denali. Det ga oss selvtillit. Han var også interessert i Lhotse, så da klarte vi med hjelp av North Face å sette sammen en tur dit. Det er veldig vanskelig å få til en tur dit om høsten, siden ingen klatrer der da.

Gira på ny topptursekk? Sjekk vår test her!

SEPTEMBER 2018. 

– Vi var den eneste ekspedisjonen på fjellet under hele turen. Det var så stort, spesielt når du sammenligner med 2012-turen, da vi bodde i den byen som Everest basecamp er, sier Nelson.

Hun hadde to grunner til å prøve på høsten og ikke på våren, som i 2012:

1. Linja er veldig direkte, så alt som løsner vil reise ned hele linja, og krysse den etablerte klatreruta til Everest og Lhotse. Det ville derfor kun være trygt å prøve når det ikke var andre over eller under. 

2. Høsten har mer snø enn våren.

– Linja var inne da vi kom dit. Vår store bekymring var at den skulle være «ute» før vi rakk å komme oss i posisjon til å kjøre den. Monsunen var på vei ut, så vi ville ikke få noen ny snø, det visste vi. Men om det kom sterk vind, kunne snøen i linja blåse vekk. 

Toppstøtet startet 30. sept. Klokka 1345 på ettermiddagen sto de på toppen. 

– Værvarselet sa at vinden skulle øke på klokken 15, da ville all snøen på toppen blåse vekk. Og det var akkurat det som skjedde.

– Så dere kjørte i den siste mulige timen?

– Ja. Bokstavelig talt ja.

Slik velger du toppturski!

OM DRØMMELINJA

– Det er en bratt rampe opp til selve toppen på Lhotse. Toppen er kort, rundt 40 meter, men det bratteste på hele linja, kanskje 60 grader. Under den er det en bolleformasjon som er det minst bratte partiet av hele linja, kanskje rundt 40 grader. Der kunne man nesten slappe av litt, legge seg ned og slappe av litt. 

Bollen leder ned i selve renna, som er rundt 500 meter og har en gjennomsnittlig helling på 50 grader. Renna som har en veldig tydelig innsnevring («pinch» på engelsk, red. anm) før den åpner opp igjen. Etter innsnevringen har du fortsatt fjellveggen på skikjørers venstre side, mens høyresiden åpner seg med utsikt til Everest ettersom man kommer nedover.  Så er det en liten innsnevring igjen og terrenget ruller litt før du blir dumpet ut på selve Lhotse-fjellsiden. Aspektet endrer seg fra nord til vest underveis. 

– Rapellerte dere noe sted?

– Jeg hadde trodd at vi ville måtte rapellerre fra selve toppen, forbi innsnevringen («the choke») og igjen etter selve fjellsiden for å komme over bergschrunden. Men alt hadde snødd inn, så vi kunne kjøre på ski helt fra toppen. Føret var råtten sukkersnø, men det fungerte til vår fordel, fordi du kunne ta én sving og så synke inn i snøen, slik at du kunne kjøre uten for mye bekymringer. 

– Hvorda var selve renna?

– Det var greit, men ved innsnevringen var det så trangt at tuppene på skiene foran og bak var på stein. Og i tillegg var det to helt forskjellige snøtyper på de 180 centimerne. Under framskia var det knallhard, vindblåst skare, mens bakskiene var i den råtne sukkersnøen. Så det var ganske awkward.

TILBAKEKOMSTEN

Nelson kom inn døra hjemme den 8. oktober etter å ha vært borte i fem uker. 

– Jeg kom hjem en søndag kveld, og det første jeg gjorde var å være sammen med ungene mine. På mandag morgen var det å stå opp og lage matpakker og sende ungene på skolen – totalt tilbake i det normale livet. Det var en ganske bra headspin.

– Hvor mange dager trenger du for å komme tilbake til det normale livet?

– Altid lengre enn jeg tror. Jeg kan gjøre hverdagslige oppgaver på automatikk («go through the motions» , er uttrykket hun bruker) med en gang, men det tar 2-3 uker mentalt å komme tilbake det vestlige livet med mye skjermtid, mye bil. Og bare søvnmønsteret er veldig annerledes.

ETTERPÅ

– Hva er grunnfølelsen nå i ettertid? Fornøyd? Tom? Motivert for nye turer?

– Alle de tre! Jeg hadde en liste på to fjell. Det ene var Papsura i India og det andre var Lhotse. Med de to fjellene gjort, prøver jeg å fortelle meg selv at jeg burde være fornøyd, men det ligger ikke i min natur.  Jeg er mer urolig fordi jeg ikke har et nytt Lhotse å tenke på. Jeg trives med å ha store mål å tenke på, planlegge for og trene til. Jeg føler også at jeg er fininnstilt til å gjøre slike nedkjøringer akkurat nå, og jeg vil ikke gå glipp at det, livet går så fort. Jeg har lyst til å utnytte at jeg kjenner meg så veltrent fysisk og psykisk. Jeg forteller meg selv at jeg burde være fornøyd og bare hang out. Så jeg later som jeg gjør det, men det er egentlig ikke sant.