Mohaugen er en fin og ganske trygg fjelltopp i Sunndalsfjellene på Nordmøre. Hit kan du gå uten alt for mye stress, og det er ikke brattere enn at kun noen få meter må gås i lett gjenkjennelig skredterreng like under det store og flate topplatået. Det er nok innafor å kalle Mohaugen en nybegynnervennlig og nokså enkel topptur.
Og nettopp derfor var det et presist bilde på forholdene da vi så to karer som satte igjen skiene 300 høydemeter under toppen og gikk videre på beina fordi skiføret i det noenogtjue grader bratte henget var så jævlig at de ikke engang ville ha ski på til nedturen.
Når sola brenner opp himmelen over Trollveggen og Store Vengetind i horisonten er det fint å stå på en halvmeter bred egg mellom Romsdal og Nordmøre.
Og hvorfor i huleste var vi der i det hele tatt? Tidlig i mars etter en lengre periode med mildvær var skiføret på sitt aller verste: Sastrugi - vindskavler - som var fryst til knallhard snø og is etter noen dager med varme overalt. Glatt og kjipt på vei opp, og bråkete og jævlig på vei ned. Såpass tidlig på vinteren at sola ikke varma nok til å gjøre snøen, nei isen mener jeg, myk(ere).
HARDT OG JÆVLIG: Du veit skiføret er kjipt når det glinser av det. Men fjellene og utsikten er jo fin likevel. Foto: Tore Meirik
Så hvorfor var vi på vei opp mot Mohaugen denne dagen i stedet for hjemme og styra ned noe artig?
Jo, fordi Mohaugen er mest kjent som et sted på veien til favorittfjellet mitt; Grøvelnebba. Jeg har skrevet side opp og siden ned om dette fjellet før, og skal ikke gjenta alt nå, men en av (de mange) grunnene til at jeg elsker dette fjellet er toppryggen. Den er litt bratt og litt smal, og krever isøks, stegjern og littegrann taubruk. Utsikten er formidabel og klyvinga er morsom uten å være altfor vanskelig.
Så til svaret på spørsmålet: Hvordan kose seg på topptur og få en spektakulær opplevelse selv når nedkjøringa er 1 300 høydemeter på det verst tenkelige skiføret man kan tenke seg? Jo, for eksempel ved å lære seg å håndtere verktøy som isøks, stegjern, tau og sikringsmidler, og bruke de på steder som toppryggen på Grøvelnebba (og glemme nedkjøringa).
Velger du den bratte baksideveien opp klassiske toppturfjell som Åbittind og Trolltind kan oppturen stå igjen som høydepunktet.
Dårlig skiføre ofte er ensbetydende med godt stegjernsføre - eller stegsnø som ekspertene sier. Økser og stegjern sitter godt i hard snø, og hard snø er ikke spesielt slitsom å gå i. Å brøyte seg opp løssnø derimot - det er blytungt, så pudder og andre former for dyp og myk snø må man unngå for enhver pris. Skredfarlig er det og.
Dermed kan en litt smal og spennende ryggtravers være en fin måte å få seg en spennende topptur selv om skiføret er et mareritt. Velger du rygg etter evne, håndterer utstyret rett og er litt forsiktig kan du få fine opplevelser i til fjells selv når forholdene er som nå i midten av mars 2024.
Her er noen tips til ryggtraverser midt i landet - mange flere finner du her!
Grøvelnebba, Nordmøre:
Normalveien opp til dette majestetiske fjellet går langs toppryggen som er litt bratt og smal, via skaret mellom de to toppene. Skaret er ikke dypt, men det er litt krevende å komme seg opp igjen på tilbaketuren, så du bør ha med tau.
FINE OMGIVELSER: Utsikten fra toppryggen på Grøvelnebba glemmer du ikke med det første. Foto: Tore Meirik
Foto: Tore Meirik
Foto: Ole-Jørgen Lian
Trolltind-Åbittind-traversen, Nordmøre:
Fin travers mellom to topper som er nokså lett tilgjengelige. De fleste klarer seg med to rappeller, en middels lang og en kort. Turen kan fint gås begge veier.
LETT TILGJENGELIG: Med bilvei som starter nesten 450 meter over havet er de to toppene som utgjør start og stopp på denne traversen nokså greie å nå. Foto: Tore Meirik
Tonje Nordgård Heen på en av rappellene mellom Trolltind og Åbittind. Foto: Tore Meirik
Fra traversen mellom Trolltind (i bakgrunnen) og Åbittind (hvor bildet er tatt fra). Foto: Asbjørn Eggebø Næss
Tritindan-traversen, Nordmøre:
Lang tur over Tritindan i Vinnumassivet. Turen kan kortes ned flere steder, og en har mange fine nedkjøringer å velge i.
LANG OG BRATT: Tritindantraversen går fra fjellet Hesten til Sandvikhaugen, men den lange turen kan kortes ned ved å velge en av de mange fine nedkjøringene en passerer på veien langs ryggen. Foto: Tore Meirik
Toralf Furseth i et bratt parti på traversen. Foto: Tore Meirik
Toralf Furseth på klyver ryggen. Foto: Tore Meirik
Isfjordtraversen, Romsdal:
Turen fra Loftskardtind til Galtåtind (eller motsatt) går i nydelige omgivelser, og har mange forskjellige nedkjøringsalternativer. Her er det ikke verre enn at mange går turen uten sikring, men for noen kan det være kjekt.
Ryggen mellom Loftskardstind og Galtåtind er blitt en vinterklassiker. Turen er luftig, men ryggen er stort sett 1-3 meter bred og med mindre man har høydeskrekk eller har vanskelige forhold vil de fleste med erfaring fra toppturer mestre turen. Turen kan gjøres begge veier.
ROMSDALSPANORAMA: Nydelig utsikt på Isfjordtraversen, Foto: Halvor Hagen
