Opp 2.6.1 Vestryggen 

Følg beskrivelsen til Loftskarsetra som for Galtåtinden. Gå mellom setrene og fortsett ut på ryggen og opp en glenne i bjørkeskogen. Over tregrensa skrår man litt østover mot sadelen (1020 moh) mellom Skarven og søre Klauva.

Følg deretter letteste vei langs vestryggen til toppen. Det er vanlig å sette skiene på sekken i de bratteste partiene, evt kan skarejern komme godt med om du ønsker å beholde skiene på. Ikke vanlig å kjøre ned.

Tid: Middels 4-6 timer

Høydemetre: 1250 høydemeter

Lengde: 5,1 km

Bratteste parti: Ca 35 grader (passasjer langs vestryggen)

Faremomenter: Skavler. Det kan henge store skavler ut over sørsiden av ryggen. 

Vanskelighetsgrad: Utfordrende

Se samleartikkel med flere turforslag i Isfjorden

Ned 2.6.2 Sørøstryggen  / E2 / V

Skikjøring på store ryggformasjoner gir en egen opplevelse. Selv om flaten man kjører på ikke er så bratt, får man følelsen av luft ved at det er bratt på sidene.

Sørøstryggen på Søre Klauva er blitt en klassiker ved at kjøringen er moderat og luftig. Samtidig er fjellene rundt er store og bratte og gir et alpint preg. 

Fra toppen kjører du rett sør til et slakt parti på ca 1250 moh. Skrå så litt østover mot Kirketaket. Ryggen har her en konveks form og det kan være vanskelig å få oversikt over hvor man skal, spesielt ved flatt lys.

Finn et punkt midt mellom Steinberget og toppen av Kirketaket og hold denne retningen til du får oversikt over ryggen videre. Det er nå jevn bratthet helt ned til Hestebotn. Videre skrås ut flaten mot Loftskardsetra til du finner sporene fra oppturen.

Når: Januar – april. 

Faremomenter: Skred. Det kan legge seg opp leheng flere steder på og rundt ryggen, avhengig av retning på vind og vær.

Sikt. Vær oppmerksom på at det er mulig å kjøre seg ut i brattere terreng både på sør og nordsiden av ryggen. Turen krever derfor god sikt for å gjøre de sikreste linjevalgene.

Himmelretning: Sørøst

Lengde nedkjøring: 500 m + 750 m

Bratteste parti: 35 grader (pass 1120 moh). 33 – 35 grader. 140 meter (1080 moh – 940 moh)

Tips: Dette kan være en fin tur like etter moderate snøfall på godt underlag. Det er mulig å velge hvor på ryggen man kjører etter hvor vinden og solen har tatt. 

Det er mange fine påbygninger fra bunnen av Sørøstryggen. Å fortsette sørover og opp på Steinberget og Kirketaket eller traversere til vesttoppen av Steinberget (766 moh) og kjøre ned vestsiden her kan være fine alternativer.

Vanskelighetsgrad: Utfordrende

Søre-klauva-Toppturer-i-Romsdalen-2
Godt skiføre på Sørøstyggen. På vårparten gir ryggen flere muligheter i forhold til hvordan sola får tak. Her har Solveig Gran og Herman Hagen funnet den gode snøen. Foto: Halvor Hagen

Ned 2.6.3 Sørrenna / E2 / MV

Sørrenna er et rennesystem bestående av flere renner som går sammen til et felles utløp. Hovedrenna starter høyest og har to innganger.

Fra toppen kjører du rett sør til det slake partiet på ca 1250 moh. Det er to innganger til renna, en vestlig og en østlig. Brattheten på toppartiet forandrer seg hvert år etter hvor mye snøen bygger ut.

Ofte er den østlige slakest med et ca 60 meter langt parti på ca 45 grader. For å komme inn i denne kjører man langs østkanten av renna til man kommer til en vestvendt flanke som vil fremstå som den snilleste måten å komme ned i selve renna på. Når det er lite snø kan det stikke opp steiner.

Den vestlige inngangen til renna er vanligvis den bratteste og mest direkte. Her er de første 80 meterne jevnt 50 grader. Nedenfor er det betydelig slakere, så kjøringen føles mindre utsatt enn den er.  

Når de bratteste partiene er unnagjort er man nede i en renne som fortoner seg som åpen og moderat. Mot dalbunnen åpnes terrenget enda mer det er mulig å kjøre bratte flanker på siden av renna.

Når: Februar – april. 

Faremomenter: Skred. De bratte veggene i toppen av renna gir gode muligheter for at det skal samle seg vindtransportert snø her. Traktformasjonen gjør at arealet kan bli stort.

Vær også oppmerksom på at det bratte partiet øverst (spesielt på den vestlige inngangen) kan bli svært solpåvirket og at snøen her blir råtten utover dagen.

Himmelretning: Sør

Lengde nedkjøring: 550 m + 700 m

Bratteste parti: 45 grader pass (østlig inngang) 60 m. 50 grader (vestlig inngang) 80 m. 35 – 40 grader 300 m (1180 moh – 880 moh)

Tips: Nedkjøringen gjøres vanligvis på vårsnø. Sola tar godt her og snøomvandlingen går fort.

Dersom det er bra vær bør du starte tidlig for å unngå råtten snø i de bratteste partiene.

Vanskelighetsgrad: Komplekst

Søre Klauva 1356 moh fra Toppturer i Romsdalen

Ned 2.6.4 Vestflanken / E2 / MV

Vestflanken er en bratt og krevende nedkjøring som forutsetter bunnsolid snø. 

De øverste meterne kan være steinete og man må ofte bære skiene noen meter ned i selve flanken. Herfra er det jevnt bratt terreng fra de første svingene og de neste 200 høydemeterne.

Deretter avtagende bratthet ned til Svartevatnet. Sett på fellene og gå opp i Loftskardet. Deretter slakt terreng ned dalen, forbi Loftskardsetra, hvor man kan følge sporene fra oppturen tilbake til bilen.

Når: Mars – april. 

Faremomenter: Skred. Flanken er stor og det er få eller ingen formasjoner som gir beskyttelse.

Himmelretning: Vest

Lengde nedkjøring: 620 m + 680 m

Bratteste parti: 45 grader 180 m (1356 moh – 1180 moh)

Tips: Snøomvandlingen går sakte i denne siden og man kan ofte finne gode forhold noen dager etter mindre snøfall på godt underlag. Gjerne på ettervinteren.

Fra sadelen mellom Skarven og Søre Klauva har man god oversikt over flanken og mulighet til å vurdere snøkvalitet og linjevalg.

Fra Loftskardet er det kort tur opp til Loftskardtinden (ca 400 høydemeter). Herfra har man godt utgangspunkt for å velge en av nedfartene fra ryggen mellom Loftskardtind og Galtåtind.

Vanskelighetsgrad: Komplekst

Søre-klauva-Toppturer-i-Romsdalen-4
Perfekte forhold i Sørrenna. Foto: Dag Hagen

Se alle sakene om toppturer i Romsdalen