Det er vår i Chile, med sol, god vin og - ikke minst - masse vann i elvene. Etter å ha landet i hovedstaden Santiago og plukket opp de tre kajakkene vi klarte å fly ned fra Canada gratis (!), var det på tide å lete etter en bil.
Siden det er kun én asfaltert vei i Chile, hovedveien fra nord til sør, var det essensielt å finne en god gammeldags truck. Jeg gikk og lengtet etter en herlig 4x4 Toyota Hilux, men innså kjapt at lommeboka ikke var feit nok - først og fremst fordi en av hovedårsakene for å reise til Chile denne vinteren er å bygge et lite hus i Patagonia. Det skal stå på den nykjøpte tomta jeg har langs elvebredden av Chiles feteste elv, Futaleufu.
Så dermed havna vi på en nett liten Chevy LUV 2x4, for litt under 30.000 kroner. 48 timer etter vi landet i Santiago var vi på vei sørover i min første chilenske bil på vei mot breddfulle elver. Første stopp var de berømte Siete Tazas, noen perler av noen fosser med chilensk kvalitetsgaranti. Fem minutters gange for å komme til første foss, en halvtime på å padle ut. Et herlig lite juv dannet av heftige vulkanutbrudd, med fire-fem perfekte fosser som skapt for å padle utfor. Er du heldig får du stående aplaus fra turister som har funnet veien ned til fossene, det er bygget platformer langs de siste fosssene.
Så sørg for å smile i det du går over kanten!
Forrige gikk med til å karre oss sørover mot turiststedet Pucon, med avstikkere opp til Andesfjellene, hvor jeg vet om gode elver fra tidligere år. Alltid litt ekstra interessant å være kun to stykker, både på elva og ikke minst, med hensyn til transport. Som regel lastet vi av ustyret på toppen av elva, humpet tilbake på grusveien ned til bunnen av elva, satte igjen bilen og gikk opp igjen. Noen ganger var det fem kilometer, noen ganger ti kilometer. Bra trim ihvertfall, selv om det etter hvert resulterte i et sykkelkjøp av dimensjoner. Tre hundre kroner for en splitter ny terrengsykkel med dempere. Herlig.
Etter en ukes kjøring og padling har vi brutt sammen kun én gang. Bilen stoppet midt på motorveien. Ikke noen stor sak, men det tok Tyler like fullt fire timer å haike til nærmeste landsby, overtale mekanikeren til å slutte å drikke øl (klokka var to på ettermiddagen), og bli med tilbake Chevy-en. Hundre latterlige kroner senere var bilen i orden og vi var på vei til Pucon, en av de store turiststedene i Chile, hvor det også er utrolig bra padling.
Kommende uke går med til å spise god mat, finne nye bratte elver og nyte luksusen ved å ha to biler til å gjøre shuttelen.
Tekst: Mariann Sæther
