Mariann har deltatt i konkurransen Ottawa XL, på en rekord-flomstor Ottawa river. Skulderen hennes, som ble skadet under Horgi ned under Ekstremsportveko i fjor, er i ferd med å bli bra, og Mariann har allerede sikra seg plass i den vanvittige padlekonkurransen Whitewater Grand Prix.
Her er Marianns rapport fra Ottawa:
XL, PLEASE!
Ottawa er kjempenes elv. Her ligger de på rekke og rad gjennom vanstandene: Garburator, Mini-Bus, Big-Bus, Ruins og ikke minst: Gladiator. Alle disse bølgene fungerer på ulike vannstander, hvor Gladiator er kjempen blant kjempen med en vanskelig inngang og en tre-meters surfevegg av rasende vann å boltre seg på. Bølga har ikke vist seg på over to år, helt til sist fredag og lørdag. En velberget arrangør må føle seg mer enn gudebenådet etter at stryket Coliseum viste fram praktbølgen mindre enn 10 timer før konkurransestart. En smule rusten elvepadler med ti måneder på sykebenken priste seg lykkelig over å ha fått noen dager på å lade opp til kamp.
Med 30-års flom på Ottawa i forrige uke surfet verdenseliten innen elvepadling på en surrealistisk bølge midt mellom gamle ruiner i Ottawa city. Gladiator var ikke ennå kommet fram på arenaen, og vi tok til takke med en annen tre meters bølge. Den er rask, vanskelig og enormt gøy å surfe. Det er imidlertid ikke like gøy å prøve freestyle triks som ofte ender med at man lander på hodet og blir vasket for langt nedover elva. Da mister man nemlig en gretten bakevje og må ta "turen". Den består i 20 minutters ferging tilbake til land, og en irriterende rusletur opp til toppen av ruinene før man igjen kan padle forbi gamle murvegger på vei ned til mer luft under kajakken.
Dane Jackson (USA) begynner å bli erfaren på sine triple air-screwer, mens de lokale heltene Ben Marr (CAN) og Devyn Scott (CAN) finsliper kombinasjonstriksene sine. Jeg fant formen med cleans og airscrews, og avsluttet dagene med en stadig mer mørbanka kropp, som snart skulle bli meia ned av en gladiator.
Konkurransedagen opprant med perfekt vær og mange nervøse deltakere. Mange nervøse deltakere i verdenseliten. For å klare å surfe Gladiator må man padle ca 20 sekunder ut i stryket, og man kjemper konstant mot mange tusen liter vann som vil dytte deg i feil retning. Mange mistet bølgen gang på gang, og måtte sette seg tilbake i den 20 minutters lange kølinjen som alltid var merkelig stille. Voktende bak Gladiator ligger nemlig en stygg sak og lurer på oss padlere. Ca fire rulleforsøk bak ligger en meter høy kant på tvers i elva, med vann som resirkulerer kraftig tilbake. Forestill deg en vaskemaskin på steroider, og en liten kajakk fanget i strømvirvelen. Det skjedde fire ganger i løpet av konkurransa, og fire ganger ble det utdelt seriøs juling til de uheldige. Jeg var gudskjelov ikke en av de. Det forklarte stillheten i bakevja. Etter å ha blitt filleristet i Gladiator eller fått dagens mest sinnsyke luft i triksene er det en virkelighetssjekk av de store med en gang du innser at du har vaska av kjempen. Da er det fort gjort å forhaste seg med rulla. Det er dårlig taktikk.
Jeg var en av de som frustrert måtte bite i gresset gang på gang, og som bare fikk surfet en eneste gang på kanskje verdens beste bølge. Med suksess 1 av 5 ganger er det vel tydelig at padleformen ikke er helt på plass ennå. Likevel ble riden mitt personlige høydepunkt: Med ukontrollert frontsurfing, peace-tegn til dommerne og et blunk de tydeligvis ikke så, litt ekte jentehyling på bølga av pur glede og en blunt med masse deilig luft fikk jeg ihvertfall prøvd krefter med Gladiator en gang. Jeg rulla også opp etter 3.5 rulleforsøk...
I herreklassa var det de lokale heltene som gjorde det skarpt: Nykommeren Kalob Grady (CAN) og veteranene Ben Marr (CAN) og Nick Troutman (CAN) var høyt i toppen, sammen med lille Dane Jackson (USA) som rager høyt over de fleste med enorme padleevner. På jentesiden var det Nouria Newman (FRA) som hadde mest hell med å komme på bølgen, og hun var heller ikke snauere enn at hun testet både pan-ams, clean blunts og air screws. Et poeng: Sist gang Gladiator ble surfa var under Whitewater Grand Prix i 2011. Da vant en jente med en 7 sekunders frontsurf. Neste jente tok sølv med en tre sekunders frontsurf (verdensmester Emily Jackson). Denne gangen mente alle jentene alvor, og rista ut både det ene og det andre trikset fra ermene. Hurra!
Neste dag var det duket for en Boater-X på en stadig hissig Ottawa. Det eneste negative med denne konkurransen var at vi måtte padle 1.5 km med flattvann før vi kom til de to strykene. Dermed var det egentlig like mye en flattvanssprint konkurranse som en whitewater konkurranse. To svømmere måtte bite i gresset også denne gangen, og jeg observerte en stakkars fallen soldat med sju rulleforsøk (ja, vi tella..) gjennom hele Coliseum før han rulla opp en meter før den berømte vaskemaskina. Det angret han sikkert på.
I jenteklassa klarte lokale Katrina van Wijk (CAN) å snike seg forbi Nouria Newman (FRA) etter at sistnevnte mista linja i storstryket, mens undertegnede halte i land en tredjeplass, dog ikke så mange metrene bak de to slalomtrente jentene. (Nouria er på det franske landslaget i slalåm, mens Katrina har padla i en årrekke for det canadiske landslaget).
Sammenlagtvinnerene ble Nouria Newman og Dane Jackson, begge seierherrer fra Whitewater Grand Prix 2012.
Undertegnede kom på tredje plass, og med en invitasjon til Whitewater Grand Prix i lomma for 2014. Det blir rett og slett tøft.
En kort film fra Canada:
