HUN VOKSTE OPP med lyden av Sjoa som barndommens soundtrack.
Vesle Mariann Sæther fra Otta i Gudbransdalen så raftingflåter og sentraleuropeiske elvepadlere flyte forbi hver eneste sommer. Selv hadde hun en dyp respekt for vann i bevegelse.
Mor sa at hun ikke fikk svømme i elva, så i stedet ble hun ridejente, jazzballet-jente og ikke minst – svømmejente.
Mariann var en ivrig bruker av bassenget i hjembygda, noe som førte henne inn på synkronsvømmingen smale sti.
I flere år var hun en svært talentfull utøver av den merkelige sporten som handler om å skape gruppeformasjoner i et basseng. Men suset fra elven durte i det fjerne.
– Det var en tilfeldighet at det ble synkronsvømming, forteller Mariann.
– På samme måte som at det var en tilfeldighet at jeg begynte med elvepadling. Jeg var en ivrig svømmer og elsket vann. Og så havnet jeg bare i en gruppe som drev med synkronsvømming. Jeg holdt vel på en to-tre år. Kjekt det.
MEN DET HAR RENT mange liter vann i Sjoa siden Sæthers siste synkrontak.
Da eks-kjæresten hennes introduserte henne for elvebrett for fem-seks år siden, var det som om hun kom hjem.
I elven fant hun et element der hun kunne kombinere lidenskapen for vann med de undertrykte tendensene i retning fart og spenning. Ett år senere investerte hun i en elvekajakk, og den veltrente unge jenten markerte seg raskt som en talentfull padler med tørst for bratte fossefall.
Det er gått knapt fire år siden hun begynte å bruke tid på padlingen, og i dag har hun oppnådd status som en av verdens aller dyktigste og uredde kvinnelige elvepadlere.
Hun er sponset av anerkjent merker som Dagger, Seven2, IR, Kavul, Extrasport og Kaenon.
Hun kan vise til flere førstenedpadlinger i Norge og utlandet, EM-medaljer i rodeo, egne parts i flere internasjonale padlefilmer og omtale i amerikanskemagasiner. 2003 startet med tre måneder i Chile, hvor hun dro på padleeventyr i elver som sjelden eller aldri tidligere har hatt besøk av padleårer.
– Fantastisk, sier Mariann Sæther.
– Hadde jeg sluppet å tenke på forholdet til sponsorer, ville jeg levd slik hele tiden. På reise, på jakt etter nye elver å padle. Det er absolutt denne formen for padling jeg liker. best. Å utforske nye steder, å bli kjent med andre kulturer og padlere
– Hva med konkurranser?
– For meg er de ikke viktige i det hele tatt, men jeg deltar av hensyn til utstyrsprodusentene som finansierer dette livet. Jeg synes at en ekstremutfor-konkurranser er mye bedre enn rodeokonkurranser, slik det er i dag. Rodeokonkurransene arrangeres i alt for små bølger. Blant jentene er det slik i dag at man belønnes for å kjøre et trygt løp og spinne 30 ganger på den samme bølga. Jeg er tilhenger av å gjøre mer spektakulære triks, helst i større bølger. Så får man heller bli spyttet av litt tidligere.
– Ser du noen utviklingstendenser innen elvepadlesporten?
– Det går mot større interesse for ekstremutfor. Og takk gud for det.
LAKSFORSEN, sommeren 2002. Dette øredøvende stryket i Nordland er en kjent turistattraksjon fordi man fra parkeringsplassen kan se laksen hoppe oppover tersklene i gytetiden. Og selvsagt fordi en foss i seg selv er noe mennesker trekkes mot, en mektig demonstrasjon av naturens krefter.
Men denne dagen er det ikke bare laksen turistene er opptatt av.
For nedover det voldsomme stryket, mot laksens kjøreretning, kommer nemlig en ung jente fossende i vill fart i en plastdupp av en kajakk.
Fossen har før denne dagen aldri vært padlet, og er en meget krevende utfordring selv for de aller dyktigste mannlige padlerne.
Filmen fra padleturen legges ut på NRK sine nettsider. Mariann Sæther får et rykte som når langt ut over sin nærmeste krets, et rykte om at har en drapå-vilje og et mot de fleste menn ville misunne henne. Er hun virkelig så tøff?
– Jeg har gått på noen smeller i løpet av padlekarrieren min, jeg har padlet noen stryk som jeg ikke burde ha padlet, hovedsaklig fordi jeg ikke var klar for dem. Men etterhvert har jegv funnet min plass som elvepadler. Jeg har erfart hvor grensene min går, og jeg har skjønt at det er ok å gå forbi stryk når magefølelsen ikke er helt bra. Det tar en stund å skjønne om man er i stand til å holde en bra linje ned et stryk. Før tenkte jeg gjerne "Ja, ja, ned kommer jeg...", og det tok en stund før jeg lærte leksa. Men nå håper jeg at andre i padlemiljøet innser at jeg faktisk er i stand til å lese linjer ned stryk, og ikke bare kan til å kaste meg utfor...
– Hva er dine fremste styrker som padler?
– At jeg har styrke og besluttsomhet til å hale meg selv ut av vanskeligheter hvis de oppstår, og at jeg er i stand til å gå forbi stryk som ikke føles bra i magen. Men jeg må innrømme at jeg også av og til blir irritert på meg selv forbi jeg går forbi et stryk jeg har best av å gå. Det må vel karakteriseres som en svakhet.
UTFORDRINGER har det vært mange av i Sæthers 22 år lange liv. Som da hun i fjor padlet elven Rio Backer i Patagonia. Mariann, fem gutter og et filmteam fra TGR (et ledende amerikanske filmselskap). En elv med en vannstand som er omtrent enn femti ganger større en Sjoa ledes inn i et smalt juv med fire store stryk.
– Tvinges du til å svømme der, er du nok ganske død, sier Marianne i ettertid. Hun er trolig den første jenta som noengang har padlet dette juvet.
– Ingen svømte, men det ble utdelt litt juling til hver enkelt.
– Hvilket forhold har du til risiko?
– Det jeg elsker ved padlesporten er nettopp balansen mellom utfordring og kontroll. Men dette er et vanskelig tema. Det kan være mye risiko involvert, men den er kalkulert. Hvis jeg vet at jeg kan klare linja i et stryk som innebærer risiko er det vanskelig å gå forbi. Men samtidig er jeg ikke noen typisk risikosøker. Sammenliknet med menn tar jeg ikke store sjanser.
– Du har reist kloden rundt på jakt etter padleopplevelser, hva er den beste elven du har padlet?
– Det er vanskelig. I Norge må det være Øvre Rauma i Romsdalen. Den har store fosser, en stor sklie og et utrolig landskap. Den er ikke så veldig krevende teknisk, men veldig stor og utfordrende for hodet. Futaleufu i Chile er en annen favoritt, fordi det er større volum og kraftfulle stryk i stedet for fosser. Ellers er Åmodt nederst i Sjoa en strøken favoritt, med bra leking og bratte stryk.
– Hva mener du om at Norge fortsatt legger elver i rør for å mette et voksende energiforbruk?
– På en side kan jeg forstå den vanlige nordmann som ser på kraftutbygging som et nødvendig onde, men som elvepadler er jeg veldig frustrert fordi det skjer. Vi får masse penger på grunn av vår oljeproduksjon. Er det nødvendig å bygge ut enda flere vassdrag?
ELVEPADLESPORTEN er en relativt ung aktivitet i Norge, og den har som så mange andre idretter vært dominert av mannlige utøvere. Sæther synes det er trist at ikke flere jenter bruker mulighetene som finnes blant stryk og elvevalser i Norge.
– For meg er Norge det beste landet å padle i, til tross for at det er islagt halve året. Vi har morsomme elver som byr på alle former for padling, og dessuten er adkomsten god, med veier langs de fleste elvene. I mange andre land er adkomsten et kjempeproblem.
– Hvordan er det å være jente i padlemiljøet?
– Faktisk ikke så ille som mange tror. Selv var jeg veldig heldig med dem jeg padlet med i begynnelsen. Jeg ble veldig pusha, men samtidig tatt vare på. De aller fleste (men ikke alle!) synes det er kult at en jente ble født med samme gener og adrenalinlyst som dem, og at elva er det som får denne lysten fram. På reisene mine hender det jo fra tid til annen at jeg møter andre jenter som vil padle litt tøffere ting, og det synes jeg er veldig kjekt. Det er jo en litt annen kommunikasjon jenter i mellom.
– Føler du deg noen ganger presset til å gjøre ting du egentlig ikke har lyst til?
– Aldri, selv om noen, både gutter og jenter, er veldig gira på å påstå at jeg liker å padle store ting når filmkameraet går. Det ser jeg på som et utslag av misunnelse. Jeg er heldig som har sponsorer som setter pris på at jeg padler fordi jeg elsker det jeg gjør, og ikke fordi jeg prøver å tjene penger på det eller å bli "berømt". Et kamera betyr ingenting.
– Hva betyr noe?
– Den gode følelsen man får i elven, når man sitter i en bakevje etter å ha padlet en perfekt linje ned et krevende stryk, adrenalinet dunker i ørene og man er omgitt av gode kamerater.
