Det skjedde noe i skigjengen min for et par år siden. Tredveårene inntraff, og med alle de forpliktelser som følger med, medførte det at det til tider ble vanskelig å få med folk på ski. Igjen satt jeg uten de store forpliktelsene, og var fremdeles gira på å dra på ski hver helg.

Når man ikke får levd ut det man går og drømmer om, er det lett for å bli trist og rastløs. Det ble jeg og, men det tok ikke lang tid før jeg skjønte at det eneste alternativet var å dra på turer alene dersom jeg skulle få kjørt så mye ski som jeg ville.