For å få til en trygg og fin topptur er planleggingen enormt viktig. Snøskredvarslingens skredkort leder deg gjennom alle vurderingene du må gjøre fra 1) turplanleggingen hjemme til 2) områdevurdering og helt ned til 3) enkelthengvurdering ute på tur.
I starten kan denne metoden føles som litt skjematisk, men når du blir vant til den, blir dette punkter du automatisk går gjennom før og under tur.
Tipsene i denne saken er hentet fra boken Trygge Toppturer.
Forslag til oppskrift for turplanlegging:
turplanlegging
1. HJEMME FØR TUR
Her skal du finne den riktige turen for deg og dine turvenner akkurat denne dagen.
Les snøskredvarselet - hva er varslet faregrad, hva er gitt som skredproblem og hvor i terrenget er skredproblemet mest fremtredende (høyde og himmelretning)?
Velg en tur etter forholdene, og gå gjennom turen på kartet. Bruk gjerne tilgjengelige guidebøker, de kan gi deg hint om terrengformasjoner du ikke ser på kartet, samt lokalkunnskap om turen. Er det noen punkter på turen som er særlig kritiske forhold til skredfaren? Her tar vi stilling til det som er gitt som mest utsatt terreng. Disse kritiske punktene kan godt merkes av på kartet.
Hvordan er værmeldinga? Vil sikten bli for dårlig slik at vi ikke vil finne ønsket rute opp eller ned, eller at vi roter oss inn i uønsket terreng?
Hvordan er vi som turgruppe? Er vi i lik fysisk form? Har vi samme mål med turen?
Planlegg gjerne et tryggere alternativ B i tilfelle vi finner ut at vårt første valg ikke er gjennomførbart.
skredvarslet
2. OMRÅDEVURDERING – PÅ PARKERINGSPLASSEN
Før du begynner å gå oppover i terrenget, må du gjøre en vurdering av om den planlagte turen er trygt å gjennomføre.
Gir naturen oss faretegn som tilser at skredforholdene er annerledes enn hva
som var varslet? Har det kommet mer nysnø eller blåser det mer enn hva som er meldt? Ser vi at det føyker på toppene?
Har været endret seg slik at sikten har blitt dårligere? Vil vi klare å forholde oss til det terrenget vi ønsker, vil vi klare å orientere rett?
Hvilke argumenter har vi nå før vi starter opp turen som støtter en gjennomføring av turen?
Kontrollspørsmål: Lar turen seg gjennomføre? Er alle enige om turen? Hvis ikke, vurder alternativ rute eller snu.
3. ENKELTHENGVURDERING – UNDERVEIS PÅ TUR
Dette er turens kritiske punkter – partiene der du ferdes i skredterreng. Da må du på nytt vurdere om det er trygt.
Før de kritiske punktene – stopp opp og vurder. Hvilke argumenter taler for å fortsette, hva taler imot?
Gir naturen oss faretegn som tilser at skredforholdene er annerledes enn hva
som var varslet? Taler forholdene for eller imot at vi gjennomfører turen? Har det kommet mer nysnø eller blåser det mer enn hva som var meldt?
Klarer alle å ferdes disiplinerte slik at vi kan minimere belastningen på snødekket, enten ved at vi ferdes én og én, eller med avstand?
Kontrollspørsmål: Lar det seg gjøre å gå opp, kjøre, krysse eller gå under henget? Er alle enige? Hvis ikke, følg alternativ rute eller snu.
redusere-risiko
risikoreduksjon
Å VELGE TUR ETTER HIMMELRETNING
Alle som går på tur ønsker seg god snø, spesielt på nedkjøringen. Tidlig på vinteren, før sola får tak, det ofte vinden som skaper forskjell i snøforhold. Skredvarselet kan gi en indikasjon på hvilke sider som er avblåst. Utover våren blir sola en viktigere faktor.
Den myker opp og omvandler snøen. Når soloppvarmet snø fryser på natta, blir det skare. Tidlig på dagen er det de østlige sidene som har mest solpåvirkning. Men ofte er sola da ikke er så sterk.
Utover dagen øker solpåvirkninga på sørlige og på ettermiddagen de mer vestlig orienterte sidene. Her må du regne med skare på formiddagen, men du kan få myk sløsj på ettermiddagen, når sola på nytt har varmet opp snøen. Tørr løssnø har du best muligheter for å finne i de nordvendte sidene, der påvirker sola minst.
KAMERATREDNING
En av fire som blir helt begravet i en snøskred dør av mekaniske skader. For de som blir liggende under snøen, synker muligheten for å overleve raskt. Din mulighet til å bli funnet i live består dermed av en vellykket kameratredning.
Alle som skal gå på topptur bør lære seg og øve på å gjennomføre kameratredning. Før turen er det viktig å gjøre en gruppesjekk som bekrefter at alle har sender/mottaker som fungerer. Dersom noen i gruppa blir tatt i skred, må alle som er igjen slå sender/mottaker over på søk.
Den skredtatte søkes først opp elektronisk, før søkestanga brukes til nøyaktig lokalisering. Så starter utgravingen. Her er det viktig å være effektiv og få snøen raskt unna.
kameratredning
SKAVLBRUDD
På toppen og langs rygger er det fare for skavlbrudd. Spesielt gjelder dette på våren, når det blir varmere og bindingene i snøen brytes. Skavler dannes langs fjellrygger. De dannes som følge av vindtransportert snø og kan henge som «tak» flere meter ut fra fast fjell. Skavlbrudd har ført til flere dødsfall i Norge.
Unngå å bevege deg på eller nær overhengende skavler. Skavler kan løses ut/ knekkes av fra rygger og ofte overraskende langt inne på ryggen. Skavler knekker ca. 45 grader innover, og kan dermed knekke av også på fast grunn.
skavlbrudd
UTGLIDNING
Når det er bratt, hardt og glatt, er det fare for utglidning. Før du eventuelt beveger deg inn i terreng hvor det er så bratt at du kan skli av gårde, må du tenke på hva som er under deg. Kanskje er det ei steinur eller ei åpen elv som man kan ende i.
BREFERDSEL
Breer har oppstått der snø er blitt liggende gjennom hele sommeren høyt til fjells. I dag krymper breene over hele verden. For skikjørere er en bre et område hvor du er sikker på å finne skiføre, men de representerer også en fare, fordi du kan falle i bresprekker.
Breene er i stadig endring, og det å lese en bre en er en vitenskap i seg selv. På senvinteren og våren, når de fleste går på topptur, har vi den fordelen at snøbroene over sprekker er på sitt tykkeste og mest solide.
PÅ BRE: Å ferdes på isbre krever ekstra oppmerksomhet – og kan gi ekstra flotte opplevelser som er verdt å dokumentere. Foto: Tore Meirik
FALL I BRESPREKK
Dersom du skulle falle i en bresprekk, vil riktig utstyr øke sjansen betraktelig for at du kan reddes opp igjen i live. Derfor er det viktig at man på bre alltid har på seg klatresele med karabin. Da er det vesentlig lettere å få festet et tau, slik at kamerater, andre turfolk eller profesjonelle redningsmannskaper kan hente deg opp.
Har en av de som ikke falt i sprekken et tau, er det gode sjanser for at kameratene dine kan hente deg opp. Det er viktig at man vurderer forholdene på breene om man faktisk skal knyte seg inn og gå i taulag.
topptur
