7 klassiske toppturer du bør gå på våren

Ytre faktorer: Dagene er lengre. Snøen er – som oftest – mer stabil. Vegvesenet og lokale veilag har brøytet opp vinterstengte veier, og gir deg adkomst nærmere toppen.

Indre faktorer: Du har (forhåpentligvis) mange skidager i beina. Du slipper å tråle værmelding på internett etter nysnø. Du slipper kampen om førstesporet.

Kort sagt: Om våren kan du bare ta deg en tur.

Så hvorfor ikke legge den til noen av de aller fineste vår fjellene vårt land har å by på? Her er vår liste til fine toppturer du trygt kan legge til under «diverse» på CV’en din. Kanskje vil en framtidig arbeidsgiver se Ringstind der på side to og begynne å snakke om Hurrungane i mai.

I denne oversikten vil du se en blanding av kjente og ukjente topper – noen superklassikkere (man trenger ikke finne opp kruttet – du skal jo ikke sprenge noe fjell, bare gå på tur på det) og noen kommende klassikere.

1. Romedalstinden, Sunnmøre (1295 moh.)

FJELLET: Romedalstind er særlig populær som kveldsskitur i mai/juni etter at Setrevegen åpner helt fram på Steinstøylen.

Det er tidsnok å starte i sekstida en sommerkveld – for da får du oppleve solnedgangen ute i havgapet mens man sitter på toppen. 

OPP: Følg vei 655 fra Ørsta sentrum i retning Sæbø. Etter om lag 4 kilometer kommer du til Høgebrua. Ikke kjør over brua, men rett fram i om lag 7 kilometer i retning Follestaddalen og Kolåsen. Ta av til venstre inn på bomvei mot Romedalen like før du kommer fram i selve Kolåsen. Følg setrevegen innover den flotte Romedalen helt til du kan parkere ved Steinstøylen etter om lag 7 kilometer. Ta nå skia på sekken og følg en nokså tydelig sti opp forbi hyttene, gjennom en liten skog og videre opp i det laveste skaret mellom Hallehornet og Romedalstinden.

Her kan du vanlegvis ta på skia og skrå østover nokre hundre meter, før du tek av oppover selve breen mot sør. Følg nå breen sørover i kupert terreng, som gradvis blir brattere opp mot skaret øst for selve Romedalstinden.

Sett igjen skiene i skaret og klyv til venstre for egga bakover til du når noen renneformasjonar. Følg disse opp mot en fortopp. Klyv deretter et par hundre meter bortover langs den smale og luftige egga til du når toppvarden. Sett deg nå ned og nyt solnedgangen ute i Breisundet!

NEDKJØRING: Den vanligste veien ned går samme vei som du kom opp. Hellingsvinkelen på skikjøringa overstiger neppe 35 grader, men vær oppmerksom på mulige sprekker der breen er på det smaleste. 

Les også

Sommertopptur i Sunnmørsalpene - med muligheter for snø

– Nokre nyttar Romedalstinden til seine vårskiturar nettopp på grunn av den nordvende breen og kveldssola som kjem rett inn frå havet. Breen er for så vidt ikkje ein ekte bre, den har i alle fall ikkje sprekker, sjølv om det ofte ligg att ei fonn over sommaren.

2. Jiekkevarri, Lyngen (1834 moh.) 

HVORFOR KLASSIKER: Traversen av Jiekkevarri-massivet er et ærlig (og langt) dagsverk.

FJELLET: Jiekkevarri er det høyeste fjellet i Troms. Traversen av hele Jiekkevarri-massivet fra Holmbukt til Fornes er av mange regnet som Norges  neste skitur. Turen er krevende, med totalt 2500 høydemeter oppstigning. Finest skikjøring får du fra Holmbukttiden. Nedkjøringen er på 1600 bratte høydemeter.

OPP: Fra parkeringsplassen går du innover flata og kommer etter hvert til Tverrelva. Følg denne på nordsida oppover. Ved 400 moh. dreier du mot nordøst og krysser deg oppover til du kommer opp til omtrent 930 moh. Til venstre ser du en stor stein. Dette er et populært lunsjsted. Du er nå i nedre deler av botnen under Holmbukttiden og i enden av denne ser du et skar som du skal opp. Det siste stykket opp i skaret er bratt og skredutsatt. På snaut 1400 moh. blir det slakere. Siste delen av turen opp mot Holmbukttiden følger ryggen mot sør.

Vanligvis kan du gå på ski hele veien til toppen. Ønsker du å fortsette videre fra Holmbukttiden mot Jiekkevarri, går ruta videre østover ned en stedvis smal rygg.

Nede av denne holder du samme kurs til du står nedenfor et lite heng på 40-50 meter. Når det er mye snø er det stort sett greit å gå rett opp. Senere på sesongen må du være oppmerksom på sprekker i henget. På toppen av henget bør dere vurdere å knyte dere inn i tau. Dere kommer nå inn på topplatået hvor det er sprekker. Ruta videre går rett på sørsiden av punkt 1738 moh. før den dreier svakt mot nord og legger kursen rett mot Jiekkevarri. Det stiger svakt hele veien. Selve toppen er ei stor bredekket flate og det kan være vanskelig å definere det høyeste punktet. Skal du fullføre hele den klassiske traversen, fortsetter du ned mot nord/nordøst.

På omtrent 1600 moh. kan du enten legge ruta ned mellom et fjellparti og så bratt ned til Salen som er det laveste punkt mellom Jiekkevarri og Kveita, eller du kan ta ned til det lille sammenhengende breområdet som ligger mot øst og dreie tilbake inn mot Salen.

Fra Salen fortsetter du så videre opp mot Kveita og kan enten gå opp på selve toppen eller fortsette forbi rett vest for denne. Følg deretter breområdet mot nord og passér vest for punkt 1652 moh. og 1666 moh. til du står i øvre del av brefallet som strekker seg ned til Fugldalsbreen. Her venter 400 høydemeter flott, bratt skikjøring. Nede på breen legges sporet over denne og gjennom Fugledalsskaret.

Det er viktig å kjøre inn i skaret fra vest for å unngå en ufrivillig rutsjetur ned en bratt snøskråning. Ute av skaret fortsetter du nedover Fornesbreen. Fra bunn av breen er det en relativ bratt nedkjøring på 4-500 høydemeter ned til dalbunnen.

Derfra gjenstår en transportetappe ut Fornesdalen. Når du nærmer deg skoggrensa må du holde på vestsiden av elva og finne farbar vei ned gjennom skogen. Ta sikte på å komme ned til veien omtrent ved Øygard. Herfra du trenger du transport tilbake til startpunktet.

NED: Den vanligste nedkjøringen følger samme rute tilbake. som oppstigningen. Ved innkjøringa til skaret er det muligheter for å ta ut mot sør og dermed ta en brattere nedkjøring. Ved gode snøforhold er dette en av Lyngens flotteste nedkjøringer.

Les også

Er Jiehkkevárri Norges fineste sommerskitur?

Jiehkkevárri i juli er en utskeielse i klassen «slitsomt pluss», og er Espen Nordahls favorittfjell. Er toppturen i Lyngen i Troms Norges fineste skitur på sommeren?

3. Geitgaljartinden, Lofoten (1085 moh.)

HVORFOR KLASSIKER: Geitgaljartinden er blant de mest alpine skiturene i Lofoten.

FJELLET: Toppen ligger i Trolltindmassivet innerst i Austnes orden, området på Austvågøy der mange av de høyeste fjellene i Lofoten ligger. Nabofjellet Higravstind (1146 moh.) er Lofotens høyeste topp, men malt i kvalitet på skikjøringen er det likevel Geitgaljartinden som tar prisen.

OPP: Fra parkeringsplassen følger du lysløypa oppover Lilandsdalen. Videre gjennom fjellbjørkeskogen og opp den bratte renna fra omtrent 250 moh., til du er omtrent 360 moh. Der fortsetter du i lettere terreng oppover dalen til omtrent 600 moh. Her dreier du sørøstover og følger den naturlige flanken under og rundt en stor, lett synlig nabb. Alternativt kan du gå rett opp en bratt renne til høyre for en frossen foss. Når du har kommet rundt nabben, fortsetter du videre oppover dalen som går direkte mot botn nordvest for toppen. Turen fortsetter videre opp til et skar før den brattere oppstigning mot toppen. De siste høydemeterne opp til toppen er bratte, og det kan være nødvendig med stegjern og isøks. Pass opp for snøforholdene i botn. Dette er en naturlig terrengfelle, hvor folk har blitt tatt av skred.

NED: En flott nedkjøring er å følge samme rute som oppstigningen. Terrengenet er variert, men bortsett fra den bratte renna innerst i Lilandsdalen, er nedkjøringen ikke spesielt krevende.

ALTERNATIV 1: Fra platået under toppen kan du velge en 600 meter lang renne som er smal på toppen og som vider seg ut nedover mot Kvanndalen. Her er det opp mot 45 grader bratt i toppen, og det er all grunn til å vurdere forholdene nøye.

ALTERNATIV 2: Fra toppen ned til ryggen hvor terrenget blir slakere, deretter østover ned i botn mellom Geitgaljen og Trollsadelen (Kroktindan). Vær obs på terrengfeller ved Krokelva. Deretter i fallinjen ned mot Austpollen.

Les også

Pudder på Geitgaljen

Sesongen er i gang i Lofoten!

4. Frudalshesten, Sogn (1554 moh.)

HVORFOR KLASSIKER: Imponerende fjellmassiv med nedkjøringer i alle himmelretninger

FJELLET: Variert gigant med utsikt mot Fjærlandsfjorden. Frudalshesten er egentlig et punkt på den storslagne fjellryggen som bukter seg mellom Fjærland og Sogndalsdalen. Dette svært snøsikre turmålet gir deg et fantastisk oversyn over det dramatiske og nesten alpine landskapet i dette området. Velg nedkjøring etter snøforholdene.

OPP: Oppturen starter inn Frudalen på sørsida av elva forbi Storsteinen og til der Botnaelvi og Tungelvi møtes. Derfra skrår du opp under klippen og fortsetter videre nordover. Du kommer inn på flatere terrengom kring 800 moh. Gå mot Frudalsbotn til du kommer til det slakeste terrenget. Når du kommer til 900 moh. velger du den midtre ryggformasjonen til det blir mindre bratt. Drei vestover til det laveste punktet på Nipa. Deretter nordlig retning opp i en liten dalformasjon. Skrå øst/nordøst i øvre del av dalen og inn på toppflanken. Følg denne til toppen.

NED: Sørsida til Frudalshesten har ofte god snø til å være en sørside. Nedfarten følger oppturen. Drei vest for å komme ned i dalen som fører til Nipa. Alternativ er mer direkte linjer ned en av renneformasjonene øst for Nipa. Det starter en ny flanke fra Nipa og ned i Frudalsbotn. Skli ned til Storesteinen og ned Frudalen til parkeringen.

ALTERNATIV 1: En fin rundtur er å kjøre østover fra toppen, ned breen og følge ryggformasjonen til dalen som leder ned til Tverrelvi, nord for parkeringsplassen.

Siste stykket går gjennom bratt og kronglete skog. Vurder også dette som opptur, og den beskrevne normalveien som nedkjøring.

ALTERNATIV 2: En annen variant (beskrevet fra toppen og ned), er å gå nordøstover 1.4 km fra toppen til du når punktét der Frudalsbreen brekker ned i Vetlebotnen (mellom punkt 1598 moh og Skjerdingane). 

5. Store Ringstind, Hurrungane (2124 moh.)

HVORFOR KLASSIKER: Den komplette skituren.


FJELLET: Ringstind har det meste, med oppstigning over bre, en spiss topp med utsikt mot Austanbottstind og Store Skagastølstind og muligheter for veldig fin skikjøring ned igjen. En del dropper turen på grunn av lang inn/utmarsj gjennom Ringsdalen, men da går de glipp av en fantastisk opplevelse. Turen går på bre, men kan vanligvis gåes uten tau langt uti mai.


OPP: Start ved Ringsbotn, ved lommen der veien mellom Turtagrø og Øvre Årdal møter traktorveien fra vanninntaket ved Ringselvi, omtrent to kilometer sørvest for Turtagrø. Fra inngangen av Ringsdalen (Ringsbotn) går turen til venstre innover dalen i drøyt tre kilometer før du begynner å skrå oppover i fjellsiden under Dyrhaugsryggen.

Gå opp på hylleformasjonen/platået på drøyt 1500 meter. Det siste stykket inn mot hylleformasjonen er bratt og kan kreve stegjern ved isete og vanskelige forhold. Fortsett videre inn på Ringsbreen.

Gå et stykke i retning mot Ringskar og drei deretter mot høyre og gå inn under Midtre Ringstind. Det beste veivalget for å unngå sprekkene på breen går forholdvis tett inn mot fjellet. Videre går turen opp breflanken mot toppen. Det siste stykket fra omtrent hundre meter under toppen er det vanlig å gå på beina.

NED: Den vanligste nedkjøringen følger omtrent samme rute som oppstigningen. Ved omtrent 1650 moh. er det ved gode forhold mulig å kjøre direkte ned brefallet til Ringsdalen. Nedkjøringen er brattere, men den ender opp litt lenger inn i dalen og gir dermed noe lengre retur i flatt og slakt skrånende terreng. 

6. Blådalshorga, Rosendal (1302 moh.)

HVORFOR KLASSIKER: Sesong ut i juli og kort anmarsj fra anleggsvei utpå våren
.

FJELLET: Lokalt heter dette fjellet Bukkanuten. Det er alltid godt med snø, og på snørike år kan det være bra ut juli. Folgefonna ligger i nærheten og har en finger med i spillet i det lokale klimaet. Det er utallige nedkjøringsmuligheter, og det er mulig å studere mange av nedfartene fra veien for å se deg ut linjer.

Herfra kan du på forhånd se om snøen ligger sammenhengende fra topp til bunn. Sola kommer sent her, så på dager med skare er det best forhold på ettermiddagen og kvelden. Det går an å kjøre på dette fjellet fra alle kanter, så legg teltet i nærheten og utforsk selv!

OPP: Det er tre kvarter å kjøre fra Rosendal. Finn anleggsveien mot Blådalen som smelter fram en gang i april. Parker etter tunnelen. Gå oppover til høyre. Følg naturlig rennesystem mot toppen eller følg ryggen til venstre for renna til du kommer på høyde med Blådalshorga. Deretter går du rundt og opp på baksiden for å komme til topps.

NED: Blåfjellshorga har variert terreng og rennesystem, følg dette ned igjen. I rennene kan det ligge fantastisk snø.


ALTERNATIV: Fra toppen av Blådalshorga går det ei renne mot sør. Denne er nydelig og bør kjøres! Når du er nede må du gå opp igjen, men det gjør ingenting for da kan du kjøre normalveien ned igjen. En vinn- vinn situasjon.

ALTERNATIV 2: Denne linja kan du studere fra veien før du starter. Her får du desidert flest høydemeter. Gå et stykke på flata sørvest fra varden. Deretter rett vestover ned til Grønavika. Det er bratt og skikjøringen er spennende. Når du har kommet ned må du gå opp til veien igjen. Hvis du bare skal kjøre denne turen lønner det seg å parkere på denne siden av tunellen, og heller felle seg over til der OPP starter. 

7. Kirketaket, Romsdalen (1439 moh.)

HVORFOR KLASSIKER: Norges mest ikoniske ski fjell.

FJELLET: Isfjorden er det mest populære turområdet i Romsdalen, og den fremste klassikeren er Kirketaket. Vi kunne valgt en annet fjell – men noen klassikere forblir klassikere. Isfjorden er et snøhull og med sin sørvendte flanke fra toppen ned mot Kavlisetra ser Kirketaket svært tiltalende ut fra orden. Den skålaktige formen på flanken bevarer snøen mot vind og sørger for at det ofte er bedre snøforhold enn på mange av de andre toppene i området.


OPP: Veien fra Øvre Kavli og over Steinberget er den vanligste og mest varierte oppturen. Fra parkeringen ved bomveien følges veien opp til myrene. Ta av til venstre fra veien etter å ha gått over en bro. Følg sti innover mot Loftskarsetra. Før nedstigningen mot Loftskarsetra skrår du opp til høyre opp på Steinberget. Det er et skilt som viser hvor en bør ta av fra stien. Fra Steinberget har du utsikt mot flotte ell som Juratind, Vengetind, Romsdalshorn og Trollveggen. Følg Steinberget østover til sørvestryggen på Kirketaket. Følg denne ryggen til topps.


NED: Kjør flanken direkte ned mot Kavlisetra. Dette er omtrent 1000 høydemeter med flott crusingterreng. Fra Kavlisetra følger du veien/langrennsløypene ned til bilen.

ALTERNATIVE NEDKJØRINGER: Ved gode og stabile snøforhold kan gode skikjørere ta seg ned de vestvendte rennene som går vest for toppen og ned i Hestebotn. Fra Hestebotn kan du skli ned til Loftskarsetra og videre til bilen, eller ta på fellene igjen og gå opp på Steinberget. Fra Steinberget kan du kjøre bratt ned til Kavlisetra. Vær oppmerksom på at sola tar hardt i den bratte vestvendte siden fra Steinberget og ned til Kavlisetra.

Toppturer i Norge

• Utgitt av Fri Flyt AS.

• Kommet ut i tre utgaver. Først i 2006, sist i 2014.

• Ble oversatt til engelsk i 2015.

• Gir detaljert turbeskrivelse av 156 toppturer i Norge.

• Tilgjengelig for salg på ffshop.no.