Malene Blikken Haukøy har sett på Sogndalsdalen i nærmere syv år, og planla å gå turen for flere måneder siden. I helgen ble det kanonføre, og gruppa, som bestod av Geir Orrestad, Sondre Teigen Lillebostad, Asbjørn Klakeg Forland, Henrik Lapp, Mikael Johansen og Blikken Haukøy bestemte seg for å gå turen – rekordraskt.
Etter å ha startet i Sogndal sentrum ved kommunehuset rundt klokken seks, løp de opp til snøen. Ti timer og 43 minutter senere var de tilbake. Totalt er turen 74 kilometer og er på rundt 4000 høydemeter.
Se kart i bunnen av saken for å se hele runden.
– Det var en kjempetur dette. Jeg har bodd i Sogndal i ni år, og alle de som er interesserte i fjell og ekstreme versjoner av toppturer har hørt om Songdalsdalen rundt. Det er den store styrkeprøven for de i bygda. Jeg har hatt den som mål i mange vintre. Men ting må klaffe litt, og jeg har konkurrert hele vinteren før (med randoneelandslaget, red.anm.). Det var fint å kunne utnytte situasjonen man er i nå til å gjøre noe som dette. Du kan ikke reise noe sted, og det er ikke noen tur som er veldig utsatt, sier Blikken Haukøy til Fri Flyt.
Fri Flyt har ikke gått turen, men her kan du blant annet se beskrivelse av østsiden av Sogndalsdalen. Her finner du også 42 toppturer i Sogndalsdalen.
SKI: Gruppa sparte mye tid nedover på randoski. Foto: Malene Blikken Haukøy
Mener turen er best med randoneeski
Hun har vært en del av randoneelandslaget i en årrekke, og i tillegg til å gå turen, ville hun bevise at lett randoutstyr er bedre enn fjellski, som mange går den på.
– Ski, binding, sko og staver er selvsagt av letteste sort. Ellers kler vi oss i lett og teknisk tøy hvor vi slipper å verken kle av oss eller på oss underveis. Konkurranseutstyret i rando er laget slik at alt skal passe ned i en 20L sekk, men at det likevel skal fungere. Det er ikke sikkert at den lette dunjakka egner seg på sydpolen, men til slike turer er det ideelt, sier Blikken Haukøy, som nederst i saken også avslører hva hun hadde i sekken underveis.
– Jeg har vært overbevist over at lette randoski er bedre. Det er noen nedkjøringer hvor du kan spare mye tid, og det følte jeg virkelig at vi klarte. Jeg er veldig klar på at det var en tur som det lønte seg å gå på randoski. Utstyret har blitt så bra. Men det er mulig å gjøre det enda raskere. Vi somlet ikke på noen måte, men fra et konkurranseperspektiv er det mulig å hente minutter. Men det er ikke veldig mange som henger med på det tempoet og hele turen vi gjennomførte. Det gikk radig og perfekt. Ingen uhell eller ting som tok tid.
TURFØLGET: Her er deler av turfølget underveis i ruta. Foto: Asbjørn Klakeg Forland
Var usikker på turen
– Det er frarådet å ta unødvendig risiko nå. Hvordan vurderte dere at dette var trygt å gjennomføre nå?
– Jeg må være så ærlig å si at jeg har vært veldig usikker. Vi planla å gå den for noen måneder siden, men fikk spørsmål om å gjennomføre den for en uke siden. Det var et fint høytrykk på gang, fin snø og fine forhold. Men jeg var usikker på hvordan signal det sender å gå en ekstrem tur og presse seg selv. Det er ikke uten risiko. Det er langt fra folk og langt fra bilvei. Skredproblematikk er der også. Men de jeg har gått med er for det første noen som har gått løypa mange ganger før. Vi hadde også med guide som bor i Sogndal. Han veier litt opp for at sikkerheten blir ivaretatt, selv om alle går på eget ansvar, sier Blikken Haukøy, og fortsetter:
– Løypa er ikke veldig utsatt. Det er ingen bratte parti som er veldig skumle. Det veier opp for at vi kunne gjøre. Også er det været. Det var veldig bra vær. Sannsynligheten for dårlig vær var liten. Skulle det skje noe er det veldig kort vei til bilvei og hjelp. Vi var også seks stykk. Hadde en skadet seg var vi fem andre som kunne hjulpet.
– Du var jo en av de første som slo rekorden på Høruta. Hvordan var denne turen til sammenligning?
– Høgruta var betydelig lengre, både distansen og høydemeter. Jeg gikk med norgeseliten i randonee da vi gikk der. De gikk tempoet litt for høyt for min del, så der gikk jeg på en kanonsmell. Jeg kan ikke huske at jeg har gjort noe så tungt. Jeg gikk ikke på en så stjernesmell som jeg gjorde på Høruta.
Tidligere har Blikken Haukøy kommet med sine beste tips til mat på toppturen. Les rådene her.
TI TIMER: Dette stoppet til slutt klokken på. Foto: Malene Blikken Haukøy
UTSTYRET: Dette utstyret hadde hun med. Foto: Privat
Dette gikk hun med
Malene hadde forøvrig med seg følgende ting i sekken da hun gikk turen:
20L sekk
Lett skredutstyr (søkestand, spade, skredsøkar)
Lett dunjakke
Vindtett jakke og bukse
Votter
Tre par feller (med ulike kvaliteter, 40mm smale for flatt terreng, 59mm for -brattere stigninger, 62mm for isete parti) Førstehjelp (tape, plaster, smertestillande, kompress)
Mat (4 brødskiver, 4 barer)
Drikke 3x500ml soft flasker, flylte vatn underveis i bekker /elever
Clausthaler/alkoholfritt øl (verdt å bære med seg noe ekstra kos som hholder motivasjonen oppe og som du kan kose deg med halveis!)
Solkrem/blokk (skal ikke undervurderes på vårskiturar!!)
Solbriller som dekker godt for innstråling
– Turen er tenkt slik at du skal klare seg selv, og må derfor bære med deg alt hele veien. Det må være plass til joggeskoa når går på ski, og skiskoa må sitte godt på skia på sekken når du løper. Alt er nøye planlagt og testet, og sekken må være pakket slik at det du trenger ofte ligger lett tilgjengelig. Vi sanker sekunder, 10 sek her og 20 sek der blir til minutt og timer på en slik lang tur! Alt handler om å være effektiv!
RUTA: Slik var ruta turfølget gikk. Foto: Malene Blikken Haukøy
