Fjellene på Sunnmøre er bratte og alpine. Derfor kan det være vanskelig å finne toppturer som ikke er alt for krevende.
Blæja er noe så unikt som en forholdsvis enkel tur, og som samtidig byr på lang nedkjøring og utsikt på høyde med de kvasseste Sunnmørsfjellene. Turen er aldri spesielt bratt, men har i likhet med de andre toppene i denne reportasjen enkelte partier som kan være skredutsatt ved vanskelige snøforhold. Kvitegga, nabofjellet til Blæja, er dessuten bratt og høyt.
Skred herfra kan gå langt inn mot traseen du følger opp eller ned fra Blæja. Start turen fra Villa Norangdal på Fivelstadhaugen i Norangdalen, mellom Øye og Hellesylt. Følg den markerte ryggen oppover fra parkeringsplassen ved det lille hotellet.
Her går det en sommersti, og sent på våren kan det være nødvendig å gå på beina det første stykket. Gå oppover i rygformasjonen, først i skogen og senere over tregrensen, i rundt 800 høydemeter til du kommer opp på toppryggen og ser ned i Kvitelvdalsvatnet på andre siden av ryggen.
Følg toppryggen der denne er slakest, over en fortopp og opp til selve hovedtoppen. Fra den 1420 meter høye toppen er det fantastisk utsikt utover Storfjorden og Hjørundfjorden og over mot Slogen på andre siden av Norangdalen. Nedkjøringen følger samme rute som oppstigningen.
Beregn omtrent fire-fem timer på turen.
1203 meter høye Auseskaret er et skifjell som har godt med besøkt hele vinteren. Turen har noen heng som er rundt 30 grader bratte, så du må være oppmerksom på skredfaren. Start ved Fausaskiftet, noen kilometer øst for Fjellsetra skisenter. Følg bekkeleier og småskog nord/nordvestover inn Nysæterdalen.
Fra 760 moh til omtrent 900 moh finnes det bratteste henget. Gå deretter mer mot vest for å unngå det bratte sør/sørøst-henget fra toppen. Toppunktet ligger et stykke bak på platået, og fra toppen får du flott usikt over Sunnmørsalpene! Nedkjøringen følger samme vei, men mange små avstikker kan gjøres.
Fjellsiden er stor og det er ofte løssnø å finne selv om mange har vært der tidligere!
Beregn omtrent fire timer på turen.
Høgsvora er den vestligste av Næremstindene, og er et lett tilgjengelig skifjell med mye besøk. Vestflanken er den vaneligste nedkjøringen og mange foretrekker å gå denne opp også. Men helningen er over 30 grader bratt så vær oppmerksom på skredfaren.
Det er tryggere å gå sørryggen til toppen, og denne gir stedvis svært flott utsikt! Ta av riksvei 650 ved Vagsvika (mellom Ørskog og Stordal) og kjør omtrent 4 kilometer til parkeringsplassen ved Sportskapellet. Gå derfra nordover forbi Sollisetra og inn i Kvanndalen. Hold først vestsiden av elva, kryss denne der dalen flater ut og ta sikte på den markerte sørryggen mot toppen.
Dette er det tryggeste oppstigningen. Den har to litt eksponerte steder som lettest lar seg forsere uten ski! Nedkjøringen følger ryggen tilbake, eller du kan følge sørryggen fra toppen i omtrent 150-200 meter og så ta vestflanken rett ned i dalen. Terrenget holder omtrent 30 grader, men noen av de bratteste hengene er godt over dette.
Beregn omtrent fire timer på turen.
Vi har samlet en rekke toppturer på Sunnmøre.
Rett på vestsiden av fjordarmen som går fra Stranda og innover mot Hellesylt og Geiranger, ligger Fremste Blåhornet. Den 1478 meter høye oppen er lite skredutsatt, men være oppmerksom ved kryssing av elvefaret etter Heimfjørstadsetra og unngå utløpsonene fra Heimste Blåhornet.
Start fra det gamle grendehuset ved Fjørstad (langs riksvei 60 mellom Hellesylt og Stranda). Følg rødmerking opp igjennom skogen, til venstre for det tydelige klippepartiet. Etter at skogen åpner seg opp, kommer du til Heimfjørstadsetra.
Passer denne og ta sikte på den store vestvendte flanken som kommer fra Blåhorna. Følg denne til du kommer til skaret mellom de to Blåhorna. Fremste Blåhornet er det høyeste og gir flott utsikt ned i fjorden mot øst og mot vest kan du på fine dager se kjente fjell som Slogen, Smørksredtind og Brekketindane.
Nedkjøringen følger samme rute som oppstigningen.
Beregn omtrent fem timer på turen.
I kort avstand fra Bergen finner du gode muligheter for å få sparket i gang toppturkarrieren.
Her har du fin kjøring både for nybegynnere og viderekommende, og fjellet har blant annet blitt brukt til frikjøringskonkurransen under Veko. Du følger hovedveien RV13 forbi Myrkdalen, til toppen av svingene i Holedalen.
På toppen parkerer du på venstre side ved en busslomme. Her krysser du over en bekk, og går mot hytta ved Finnbuene, på sørvestsida av den store bollen. Herfra er det enkelt å se hvor i terrenget du skal gå. Du sikter deg inn på de markerte toppene på 1023 moh, 1164 moh, og videre mot 1342 moh.
Herfra er det en ganske lang og slag bakke opp til selve toppen, og mange velger å snu her hvor kjøringen begynner. Nedover velge du samme rute, og holder du deg unna Finnbujuvet er dette en nydelig cruisetur, som er trygg å gå.
Beregn ca to timer til turen.
En mye brukt variant er også å gå til toppen fra skiheisen i Myrkdalen, og da halverer du tiden du bruker oppover.
Skibygda Hemsedal har flere alternativer for deg som foretrekker enkle nedkjøringer langt unna alpinanlegget.
Slettind ligger på det høyeste punktet på Hemsedalsfjellet, på østsiden av Riksvei 50. Start fra vegskulderen / rasteplassen ved Eldrevatnet. Derfra gir oppstigningen seg selv – og hele oppstigningen er ikke mer enn snaut 500 høydemeter.
Turen er skredsikker og, som det ligger i navnet, ikke spesielt bratt. Fordi turen starter 1100 moh og oppstigningen og nedkjøringen foregår i en nordvestvent side, er sesongen lang.
Beregn omtrent to-tre timer på turen.
Toppturen på nabofjellet til Skogshorn, er sammenlignet med Hemsedalsløypa i alpinanlegget; populær og passe bratt. Turen starter på Løkjestølane. Hit kommer du ved å kjøre fra Ulsåk og oppover mot Lykkja, og før ta av mot venstre (skilt til Ulsåkstølen) før Skogshorn.
Normalveien følger enkleste vei opp til den 1741 meter høye toppen. Gå gjerne på høyresiden av den naturlige renna / bekkeformasjonen. Ned er det mange muligheter. Den enkleste nedkjøringen følger i omtrent samme spor som oppstigningen, og til venstre for denne (skikjørers høyre) er det vesentlig brattere.
Beregn omtrent fire timer på turen.
Les mer om toppturer i Hemsedal.
Mellom de bratte toppene i Romsdalen finnes det også enklere skifjell med nedkjøringer i toppklasse.
Dette er en av de mest besøkte skitoppene i Skorgedalen. Det er en lett tilgjengelig tur med flere nedkjøringsalternativer av ulik vanskelighetsgrad og bratthet. Av de to toppene, er det den østligste som er den vanligste skitoppen. Turen går fra parkeringsplassen i Skorgedalen (ved skiheisen) og nordover og over Skorgedalselva og på østsiden av Fuglehaugen.
Sikt på det åpne partiet i bjørkeskogen og gå på østsiden av elva som kommer ned fra selve Smørbotnen. Over tregrensa går det jevnt oppover til skaret mellom de to toppene. Deretter ryggen mot høyre til østtoppen.
Nedkjøringen følger omtrent samme vei som oppstigningen, men det er vanligvis best snø innerst i botnen framfor utpå flankene. Hele turen er snaut 900 høydemeter og fra toppen har du god utsikt over mange av de flotteste toppene i Romsdalen.
Beregn omtrent fire timer på turen.
Skarven i Isfjorden er den enkleste blant de klassiske skifjellene i Isfjorden. Det er ofte bra snø, og den slakeste oppstigningen er skredsikker. Men det er ofte hardt de siste metrene før toppen, og selv om Skarven er en nybegynnertur, er det ikke nødvendigvis den første toppturen du bør legge ut på.
Turen starter enten på skytebanen eller Øvre Kavli i Isfjorden. Turen starter likt som turen oppover mot Kirketaket, Loftskartinden og Galtåtind, så det sannsynligvis både spor og folk i området. Etter Loftskarsetra (omtrent 460 moh) går oppstigningen til Skarven opp en glenne i bjørgeskogen og videre på en ryggformasjon.
Skrå litt østover etter tregrensa, mot sadelen mellom Skarven og nabotoppen Søre Kaluva, og nesten inne på sadelen skrår du vestover og opp til toppen. Den slakeste nedkjøringen følger samme rute som oppstigningen, men dersom du vil ha litt brattere nedkjøring, kan du kjøre fallinjen fra toppen (rett sørover).
Hele turen tar omtrent fire timer.
Dette er en av de aller korteste toppturene i området og på Storhesten er det store partier som er slake og lettkjørte. Går du riktig vei opp og ned, er dette også en skredsikker topp, men sogen opp fra Vengedalen kan være en utfordring når det er vanskelig snø.
Som en førstetur i Romsdalsfjellene for en helt fersk nybegynner, er dette likevel en super og lettgått førstetur! Turen starter på parkeringsplassen ved Vengedalssetra i Vengedalen.
Startstedet er snaut 400 moh, og veien opp (bomvei) er vanligvis brøytet fra påske. Gå mot elva som renner ned mellom Blånebba og Storhesten og følg denne på nordsiden oppover. Når det flater ut (omtrent 700 moh) skrår du nordover og følger den slake ryggformasjonen til toppen. Nedkjøringen følger samme vei som oppstigningen.
Beregn omtrent to-tre timer på hele turen.
Her kan du lese mer om toppturer i Romsdalen.
Troms har et uendelig antall med topper. Men hvor skal man begynne, midt i mekka av toppturfjell?
Rundfjellet er en perfekte nybegynnertur i Lyngsalpene. Den går i rimelig skredsikkert terreng, gir flott utsikt og kan by på mye fin skikjøring.
Start ved den nedlagte butikken i Sør-Lenangen (drøyt tjue kilometer nord for Svensby). Første del av oppstigningen går gjennom glissen skog før du begynner oppstigninga langs nordsiden av elva i Bjørndalen. På rundt 450 moh dreier du mer mot nordøst inn mot Vassdalsskaret.
Etter hvert som du kommer oppover, er det bare å nyte utsikten mot hav og land i vest og nord og mot Lyngsalpene i øst og sør. Nedkjøringen følger samme rute som oppstigningen.
Beregn omtrent tre timer på turen.
Nordfjellet er en av Ringvassøyas høyeste topper og den er et spennende turmål med fin ryggtraversering og flott utsikt. Nordfjellet er en populært tur for utenlandske skiturister som seiler med båt mellom toppene – en ukestur som raskt koster 20.000 kroner.
Her kan du som fersk toppturentusiast se hva de bruker feriebudsjettet på! Turen starter fra Sandelv, mellom Ringvannet og Glimvannet, omtrent 40 kilometer fra Tromsø sentrum. Legg ruta opp gjennom skogen på sørsiden av elva og like før skogrensen legges ruta mot et punkt rett vest for Glimtinden for så å dreie kursen mot Glimfjellet.
Ved pkt. 786 moh smalner det inn til en relativt smal egg, men som normalt ikke skaper problemer, men på grunn av skavler bør du ikke gå for lang ut mot nordøstsiden av eggen. Etter eggen gjenstår 200 høydemeter til toppen.
Den vanligste nedkjøringen følger i første del samme trase som oppstigningen, men fra Glimfjellet er det ofte flottest å kjøre ned mot vannene nord for Sjursnestinden og så dreie mer mot øst og kjøre ned på nordsiden av Sandelva forså å avslutte på sørsiden i samme trase som oppstigningen.
Beregn omtrent fire-fem timer turen.
BYNÆR: Buren, drøyt tjue kilometer fra sentrum av Tromsø, er en enkel og populær topptur med storslått utsikt over Kvaløyas fjellverden. Turen starter på Susannajord ved Ersfjordbotn på Kvaløya. Sjansen er svært stor for at du kan følge spor, og oppstigingen starter på sørsiden av Beritheimelva.
Etter ett flatere parti, går turen oppover på den lille ryggen på venstresiden av Skålhammaren. På toppen av ryggen legges kursen i retning mot toppen, og omtrent 500 moh kan kursen dreies rett mot nord og opp på ryggen øst for toppen. De siste høydemeterne kan være avblåst og hardt, så vurder å sette skiene i skaret før toppen og gå til fots helt opp.
Nedkjøringen følger samme rute som oppstigningen, men ved gode snøforhold kan du kjøre rett ned fra toppen til omtrent 550 moh. og så skrå tilbake mot ruta du gikk opp. Dette er imidlertid en oppstigning som er brattere og mer skredutsatt.
Beregn omtrent tre-fire timer på turen.
På østsiden av Lyngenfjorden, ligger Kåfjordalpene. Det er flere gode skifjell, alle med panoramautsikt over Lyngsalpene. Storhaugen er det enkleste fjellet, og fjellet har ofte meget gode snøforhold. Storhaugen er som navnet sier stort.
Fra omtrent 400 moh og opp er fjellet som en lang snøflanke der livet kan nytes i store svinger. Turen starter rett nord for elva som ligger nord for Hammarvika, omtrent 16 kilometer nord for fergestedet Olderdalen.
Her går du opp gjennom en relativt glissen skog på sørsiden av Storelva. Vel oppe ved høyden 426 moh dreier du litt mot nord og går oppover den store snøflata mot toppryggen. Bruk terrenget til å legge et mest mulig hensiktsmessig spor. Det finnes to varder på toppryggen. En mot NV, mens høyeste punkt ligger helt mot SØ.
Skal du hit kan det lønne seg å begynne å dreie ruta litt før du kommer helt opp på ryggen. Ned er det bare å velge og vrake og legge sporet etter eget ønske nedover topphenget.
Det er brattest rett ned fra topphenget og slakere jo nærmere ryggen du kjører. Når du kommer ned til skogen kan være greit å ta sikte på oppoversporet og følge dette sånn omtrentlig for å unngå å rote seg bort.
Til og med Lofoten, med sine sylkvasse tinder, kan gi deg snille topper.
Pilan er en fantastisk tur som byr på variert kjøring dersom man har lite tid med daglys eller bare ønsker en kort tur. Utsikten er til perlene i Lofoten i Austnesfjorden, med Higravstinden, Geitgaljartinden og Rultenmassivet som en spektakulær kulisse.
Turen er en flott tur om man har en gruppe med ulik form og erfaring da man kan gå slakt opp og velge flere alternativer ned igjen. De som ønsker litt mer trim tar gjerne Sautind med på samme tur. Med Svolvær som utgangspunkt kjører man E10 mot Fiskbøl ca 30 min til Laupstad, tar av til første venstre etter at E10 har en skarp høyresving ved Laupstad.
Her kjører du på en privat grusvei noen hundremeter. Turen starter på Laupstad, og har svært kort anmarsj med en stigning som er jevn og ikke spesielt bratt opp mot Morfjordskaret til ca 300moh. Her kan man velge å gå mot høyre østover til Sautinden 596 moh, eller ta til venstre vestover og gå en slak og fin rygg opp til Pilan 650 moh.
Normalt kjører du ned samme spor som opp. Pilan er en relativt trygg tur når du går normalveien opp og ned, men velger du alternative nedfarter er sørhellingen over vannet skredutsatt og må vurderes nøye.
Toppene vi beskriver i denne artikkelen er fine turer å starte toppturkarrieren med. Men det betyr ikke at du ikke trenger å tenke på skredfaren. Selv om en topp er ”snill” og ”lett”, må du alltid velge sporvalg ut fra forholdene.
Har du ikke mye erfaring, anbefales det alltid å ta et skredkurs for å lære om hvordan du skal vurdere skredfaren og lære det du trenger hvis ulykken skulle være ute. Den mye brukte «følge etter»- teknikken, der man følger etter et gammelt skispor og tror man er trygg, er ikke å anbefale.
De som har gått foran deg er ikke nødvendigvis eksperter og forholdene kan også ha endret seg siden de gikk. Skal du på trygge toppturer må du kunne gjøre egne vurderinger. Holder du deg borte fra fjellsider som er over 30 grader, er du vanligvis trygg.
Men tenkt på at enkeltheng kan være brattere, og det kan løsne skred andre steder der skredbanen går inn i området du kjører. Ha alltid med sender/mottaker, spade, søkestang, kart og kompass!
Vil du lære mer, har Fri Flyt AS gitt ut bøkene Den lille skredboka av Kjetil Brattlien , Skredfare av Markus Landrø og boken Trygge Toppturer av Erlend Sande og Espen Nordahl.
Tipsene er utarbeidet i samarbeid med Trygve Sunde Kolderup, Espen Nordahl, Kjetil Leknes, Christian Evensen, Halvor Hagen, Benjamin Hjort og Espen Mortensen.
Alle abonnement gir full tilgang til hele vårt digitale univers. Det inkluderer Fri Flyt,
Terrengsykkel, UTE, Klatring, Landevei og Jeger sine nettsider, app og e-magasin.
Abonnementene fornyes automatisk og kan sies opp når som helst, men senest før perioden utløper.
Friflyt.no har daglig dekning av det som skjer i skianlegg og toppturområder, og vi dekker debatter og dilemmaer om alt fra snøskred til klimaendringer. Om sommeren skriver vi om aktiviteter skifolk er opptatt av når det ikke er snø på bakken, som vannsport og sykkel.
På friflyt.no finner du også Fri Flyt sine skitester og mer enn 750 guider til toppturer.
Har du spørsmål?
Fri Flyt gir deg reportasjer, nyheter og forbrukerstoff om ski og andre bratte aktiviteter, hovedsaklig med norsk natur som arena.
Magasinet Fri Flyt kommer 8 ganger i året, med sykkel, friluftsliv og klatring på sommerstid, og ski og topptur om vinteren.
Redaksjonen arbeider etter Redaktørplakaten. Holdninger og meninger i Fri Flyts reportasjer er ikke nødvendigvis i tråd med redaksjonens syn.
Fri Flyt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale fra Fri Flyt for bruk annet sted, crawling, skraping, indeksering (for eksempel tekst og datamining) er ikke tillatt uten avtale.
Fri Flyt AS
Postboks 1185 Sentrum
0107 Oslo
kundeservice@friflyt.no
Vi svarer raskt på mail.
Fri Flyt utgis av Fri Flyt AS | Postboks 1185 Sentrum, 0107 Oslo | Tlf: 21 95 14 20
Ansvarlig redaktør: Erlend Sande | Nyhetssjef: David Andresen Vesteng | Journalister: Tore Meirik | Christian Nerdrum | Henning Reinton (magasinansvarlig)
Kommersiell leder: Alexander Hagen | Daglig leder: Anne Julie Saue