– Jeg tror det kan være bra forhold på et fjell som heter Gråkamben i dag, det er over mot Valdres.
Vinteren er så gnistrende perfekt som bare en drømmedag tidlig i mars kan være. Jørgen Aamot styrer firehjulstrekkeren mellom brøytekantene på den smale veien forbi Lykkja.
Ennå går skiheisene som har gjort Hemsedal kjent over store deler av den skiinteresserte verden, og ennå skjønner vi ikke at en global pandemi snart skal føre til at de færreste har lov til å være akkurat her.
I stedet langer vi ut i knusktørr nysnø ved Storfjorden, som kan høres ut som saltvann på Sunnmøre, men som i dette tilfellet er et fjellvann på 860 meters høyde, såvidt over grensa til Vestre Slidre i Valdres.
– Ja, dette er egentlig ikke Hemsedal, da. Men jeg synes det hører med å utvide perspektivet litt i en slik bok, sier Aamot.
VIDT UTSYN: Fra toppen av Gråkamben ser du store deler av Jotunheimen i det fjerne.
Tindeveglederen har bodd i Hemsedal i snart 20 år, først som lærer på Hallingdal folkehøgskole, etterhvert med guiding på heltid og tilleggsoppdrag for forsvaret og snøskredvarslinga. De siste vintrene har han også jobbet med en ny toppturbok.
– Her ser du baksiden av fjellene i Hemsedal, der borte er Skogshorn, Skurvefjell og Nibbi, sier han når vi går oppover den slake ryggen som leder mot toppen av Gråkamben.
Mens vi er ute på tur en fredag formiddag, sitter Camilla Underland i møter på kommunehuset på Trøim. Kommunelegen i Hemsedal har skjønt at pandemien som omtales med navnet korona ikke bare er noe som rammer Asia eller land nede i Europa. Viruset er på vei hit.
I ukene som kommer skal hun jobbe omtrent døgnet rundt, bare avbrutt av litt tid med familien og noen toppturer med hodelykt for å få luft.
Da helseminister Bent Høie på en pressekonferanse 12. mars kunngjør at landets skolebarn må holde seg hjemme, har hun stengt skiheisene i Hemsedal samme morgen. I dagene etterpå blir hun en slags frontfigur for det nasjonale hytteforbudet. Myndightene lytter. De vil ikke ha en folkevandring fra episenteret Oslo til ymse hyttekontor midt i en pandemi.
VEKSLENDE FØRE: Hemsedal får sin andel vind, og Jørgen Aamot får tatt i bruk skiteknikken på vei ned fra Gråkamben.
– Det handlet i alle fall ikke om at vi ville ha fjellene for oss selv, sier hun, når jeg ringer henne for å få en oppsummering av korona-våren.
I dagene etter 12. mars er det som om lyset ble slått av, forteller hun. Stengte skiheiser, mørke hyttevinduer. Hemsedal, som har trukket påsketurister siden før krigen og pleier å få befolkningen tidoblet, får ingen på besøk. Hemsedøler, innflyttere og permitterte sesongarbeidere deler opplevelsen av godt vær, godt skiføre og en påske ingen kunne forestille seg.
Fra toppen av Gråkamben, nesten 1600 meter over havet, skimter vi Jotunheimens spisse tinder. Bitihorn ligger nærmere og litt for seg selv. Vi ser også inn i Hydalen, der vi var på brattkjøringstur for noen år siden. Vinden har tatt godt, men vi finner en side med soloppvarmet snø som gir noen fine svinger. Så kommer et flatere parti.
– Her bare holder vi farten, sier Aamot.
Noen uker etter påske blir bryteren slått på igjen. Det blir helt feil å sammenligne med 8. mai 1945, men likevel: 20. april er hytteforbudet opphevet! Den første helga er det som om det er god gammeldags påske i Hemsedal likevel, bare to uker på etterskudd. Riktignok står skiheisene fortsatt, men de som ikke tar frem langrennsskiene går på topptur – i flokk og følge. Entusiastbutikken Meter over havet tar igjen tapt omsetning med utleie og salg av randonéeski. På den nærmest uendelige brede parkeringsplassen under Nibbi er det det fullt.
Jørgen Aamot startet arbeidet med toppturboka lenge før korona, men det er vanskelig ikke å tenke at stengte skiheiser, sosial avstand og toppturboom gjør en slik bok enda mer aktuell.
Han tror både tilreisende og fastboende kan få øynene opp for nye fjell.
FRI KJØRING: Fjellene rundt Hemsedal kan by på pudder uten skiheis. Her nyter Jørgen Aamot den beste delen av nedkjøringen fra Gråkamben.
– Det virker som mange går litt på gammel vane. Målet med boka er blant annet at folk skal kunne velge turer ut fra forholdene den dagen, sier han.
Toppturvåren 2020 fortsetter med mye bra vær. Det er rikelig med snø, samtidig som flere mildværsperioder har fjernet den farlige lagdelingen. I Hemsedal varer skisesongen i fire måneder etter at skiheisene har stengt.
Vil folk finne tilbake til skisenteret, eller vil de i stedet fortsette å klare seg uten heisen?
– Selv setter jeg veldig pris på at vi har et godt skianlegg. Men jeg traff nylig en snowboarder som mente han ikke kom til å kjøpe heiskort i år, sier Aamot.
På Gråkamben i mars tenker vi ikke så langt fram. Vi gleder oss bare til å styre skiene ut i brattere terreng, som ligger mer skjermet på østsiden. Endelig er det føre som ligner på det vi håpte på. Fortsatt litt vindpakket, men ikke verre enn at føret kan håndteres med fart og bestemt skiføring. Ned mot skogen suser vi gjennom puddersnøen helt til det flater ut på vannet.
Tilbake på parkeringsplassen skinner sola fortsatt. Snøen ligger der. Rundt hver sving er det muligheter.
– Vi rekker vel en tur til?
– Klart det!
Boken Toppturer i Hemsedal kan bestilles på friflytbestill.no og andre ledende butikker for toppturlitteratur.
