Hurrungane er navnet på et lite, konsentrert område med alpine fjell i den vestlige delen av Jotunheimen. Drøyt tjue av toppene i området er høyere enn 2000 meter.
Helt siden slutten av 1800-tallet har Hurrungane, med Store Skagastølstind (2405 moh) i spissen, vært legendariske turmål for tindebestigere. Her er noen av de mest populære, og klassiske skifjellene du finner i området.
Fannaråki (2068 moh)
Med mulighet for lengre nedkjøring enn oppstigning.
Fannaråken er en av de klassiske toppene i Jotunheimen. Selv om turen går over bre, er det vanligvis ikke nødvendig å gå i tau om vinteren og våren. Når Sognefjellsveien er åpen, kan du «jukse» med oppstigningen ved å starte på Storfonni, gå de 700 høydemeterne opp til toppen og stå helt ned til Helgedalen ved Turtagrø.
Utmarsjen blir omtrent tre kilometer med flat eller slakt skrånende nedoverbakke, men turen gir omtrent 400 gratis høydemeter. På toppen ligger Fannaråkhytta som om sommeren er Norges høyest beliggende overnattingssted. Om vinteren er hytta stengt.
Opp: Fra Storfonni går du over demningen i enden av Presteinsvatnet og videre mot skaret vest for høyde 1495 moh i nedkanten av breen. Gå videre sørøstover på breen og legg sporet lavt mot den nedre kanten av den markerte breryggen et stykke øst for Fannaråknosi (1990 moh).
Rund opp over ryggen og gå opp mot Fannaråknosi fra «baksiden». Det kan være en skummen skavl på sørøstryggen av Fannaråknosi, så etter å ha rundet breryggen bør du holde lavt og runde ryggen under skavlen på sørøstryggen og følge den til Fanaråknosi. Derfra er det omtrent en kilometer med slak stigning til selve toppen ved turistforeningshytta. Ved gode forhold kan du, i stedet for å runde rundt breryggen, følge denne helt opp til topplatåen.
Alternativ oppstigning: Fra Turtagrø følges den kvistede løypa mot Skogadalsbøen innover Helgedalen til Ekrehytta og inn i Steindalen. Gå deretter nordvestover, direkte opp mot toppunktet.
Ned: Nedkjøringen til Storfonni følger omtrent samme rute som oppstigningen. Bortsett fra ned fra Fannaråknosi og ned til du runder ryggen på breen, er hele nedkjøringen forholdsvis slak og gir lite nedkjøring og mye gåing.
Alternativ nedkjøring: Nedkjøringen til Helgedalen og Turtagrø følger omtrent samme rute som opp-stigningen.
Fallhøyde: 1100 meter (til Turtagrø)
GPS: 44919 6820829
Tid: 3-4 timer (tur/retur Storfonni), 4 -5 timer (ved start på Storfonni og retur til Turtagrø)
Kart: Hurrungane (1:25.000), Jotunheimen Vest (1:50.000) og 1518 III Sognefjellet
Startsted Rasteplassen Storfonni på Sognefjellet, snaut seks kilometer vest for Sognefjellshytta eller start fra Turtagrø
Faremomenter: Sprekker på Fannaråkbreen og skummel skavl på sørøstryggen opp mot Fannaråknosi
LETT TILGJENGELIG: Steindalsnosi er lett tilgjengelig, og gir fine skiforhold ofte. Foto: Foto: Tim Maarten Riesen
Steindalsnosi (2025 moh)
Lett tilgjengelig og nesten alltid gode skiforhold.
Steindalsnosi er en snøsikker topp med lang sesong, og nedkjøringen tåler sammenligning med mer prestisjefylte topper i området. På nabotoppen til Fannaråken starter sesongen ofte allerede i oktober, og det er muligheter for å stå på ski til langt ut i juni. Turen går ikke på bre, og fra startpunktet på nesten 1300 meter er det ingen anmarsj. Det gjør Steindalsnosi til en av de korteste og lettest tilgjengelige toppene i Hurrungane.
Opp: Rett øst for Gjuvvatnet er det mulig å parkere på en av veiskulderene langs Sognefjellsveien. Fra parkerings-plassen går ruta oppover på sørsiden av elva. Fortsett videre over det lille vannet nordøst for toppen på 1513 moh. Etter vannet fortsetter du oppover mot den bratte, tydelige snøflanken et stykke vest for toppen.
Gå opp i venstre kant av denne. Fra toppen av flanken, på kammen mellom Steindalsnosi og toppen på 1936 moh, fortsetter du omtrent en kilometer videre mot venstre (nordøstover) over det forholdvis flate topplatået til den 2025 meter høye toppen. (Merk at varden markerer det laveste av de to toppunktene. Det høyeste punktet ligger litt vest for varden.)
Ned: Den vanligste nedkjøringen følger samme rute som oppstigningen.
Alternativ nedkjøring: Steindalsnosi kan kombineres med nabotoppen Fannaråken (2068 moh). Avstanden mellom de toppene er ikke mer enn en drøy kilometer, og fra Steindalsnosi fortsetter du ned i skaret mellom de to toppene, rett vest for Fannaråkbreen. Fra skaret er det snaut 200 bratte høydemeter opp til Fannaråken. Fra toppen er det mulig å kjøre ned i Steindalen og Helgedalen eller følge nedkjøringen fra Fannaråken til Storfonni (se turbeskrivelsen for Fannaråken).
Fallhøyde: 750 meter
GPS: 441698 6821960
Tid: 3-4 timer
Kart: Hurrungane (1:25.000), Jotunheimen Vest (1:50.000) og 1518 III Sognefjellet
Startsted: Gjuvvatnet, parkering langs Sognefjellsveien omtrent 6 kilometer øst for Turtagrø
Nordre Dyrhaugstind (2147 moh)
Turtagrøs luftige nabo.
Nedkjøringen fra Nordre Dyrhaugstind til Turtagrø er traseen til konkurransen Tinderittet, som i flere år har vært norgesmesterskap i fjelltelemark. Store deler av den fine, nordvendte nedkjøringen er synlig fra hotelltrappa på Turtagrø. Den brede Dyrhaugsryggen gir muligheter for stor fart og store svinger.
Det aller siste stykket inn mot toppen blir ryggen smal og luftig. Om vinteren snur mange ved fortoppen Nordre Dyrhaugstind (2100 moh), men med stegjern og øks er det mulig å fortsette helt til varden på den 2147 meter høye hovedtoppen.
Opp: Følg sommerruta fra hotellet over broa ved Helgedalselvi og til venstre (øst) for Skardølsknubben (979 moh). Fortsett et lite stykke innover langs dalen før du starter å skrå opp mot høyre. Etter hvert kommer du opp på ryggen et stykke øst for vannet ved Nedre Dyrhaug.
Ryggen fortsetter oppover mot vannene ved Øvre Dyrhaug (drøyt 1400 moh). Herfra er det bare å følge Dyrhaugsryggen oppover. Fra rundt 2000 moh smaler ryggen inn. Fortsett videre langs ryggen så langt det er mulig å gå med ski eller brett mot fortoppen Nordre Dyrhaugstind (2100 moh). Derfra er det vanligvis nødvendig med øks og stegjern til hovedtoppen.
Ned: Den vanligste nedkjøringen følger samme rute som oppstigningen, men det er mange muligheter ned den brede ryggen.
Alternativ nedkjøring: Fra Store Dyrhaugstind går det en renne rett ned i Ringsdalen. Skal du kjøre ned denne, bør du først ha gått den opp. Gå inn Ringsdalen. Nesten helt innerst i dalen sikter du opp på en snøflanke som går opp mot Store Dyrhaugstind. Snøfeltet blir etter hvert en renne som følges til toppen. Renna har en maksimal helning på 40 grader. Fra Dyrhaugsryggen går det også flere bratte nedkjøringer mot øst.
Fallhøyde: 1200 meter
GPS: 437639 6814505 (Store Dyrhaugstind)
Tid: 5 timer
Kart: Hurrungane (1:25.000), Jotunheimen Vest (1:50:000) og 1517 IV Hurrungane
Startsted: Turtagrø Hotell
Utstyr: For å gå helt til Store Dyrhaugstind, kan det være nødvendig med øks og stegjern
Lauvnostinden sett fra nord. Den spisse, markerte toppen i bakgrunnen er Store Ringstind. Foto: Thomas B. Svendsen / Trygge toppturer
Lauvnostinden (1950 moh)
Fin nedkjøring og flott utsikt.
Nordryggen på Lauvnostinden har ofte god snø og er vanligvis mer snøsikker enn naboryggen fra Dyrhaugstind. Det gjør at Lauvnostinden er hyppig besøkt. Flanken fra toppen gir en lang, sammenhengende nedkjøring, perfekt for store svinger. Utsikten fra toppen gir et flott perspektiv på toppene rundt.
Opp: Utgangspunktet er det samme som til Store Ringstind. Fra parkeringen skrår du rett opp mot Lauvnosi (1374 moh). Følg deretter ryggen videre til den store, brede flanken som går nesten opp til toppen. Etter flanken blir det siste stykket til toppunktet en smal og ofte avblåst rygg. Det kan derfor være nødvendig å gå det siste stykket til fots. Etter toppen av Lauvnostinden fortsetter ryggen videre mot Nørdre (2030 moh) og Store Soleiebotntind (2083 moh). Vinterstid er dette en smal og krevende ryggtravers.
Alternativ oppstigning: Det er også mulig å starte litt vestenfor det vanlige utgangspunktet, omtrent midt på den rette veistrekningen under Ringsnonghaugen (1212 moh). Gå deretter sydover til det lille vannet på 1174 moh og derfra opp det slakeste partiet til den store flanken. Følg denne til toppen.
Ned: Nedkjøringen fra Lauvnostind er slakere enn Dyrhaugsryggen og følger samme rute som oppstigningen. Ruta til den alternative oppstigningen er slakest og går på slutten over enkelte flate partier. Nedkjøringen til Ringsbotn kan fra Lauvnosi (1374 moh) gå østover ned ved bekkefaret til Ringsdalen.
Fallhøyde: 900 meter
GPS: 435240 6813965
Tid: 4 timer
Kart: Hurrungane (1:25.000), Jotunheimen Vest (1:50:000) og 1517 IV Hurrungane
Startsted: I Ringsbotn, ved lommen der veien mellom Turtagrø og Øvre Årdal møter traktorveien fra vanninntaket ved Ringselvi, omtrent to kilometer sørvest for Turtagrø
På veg til Store Ringstind med Storen kneisande bak. Foto: Andreas Haslestad. / Toppturar i Sogn.
Store Ringstind (2124 moh)
En av landets aller flotteste skiturer.
Store Ringstind er en populær topptur som mange setter høyt på lista over Norges mest klassiske toppturer. Selve toppen er spiss og karakteristisk, nedkjøringen på breen er svært fin og utsikten definitivt blant de beste i Hurrungane. Turen går på bre, men vanligvis er det kun i svært snøfattige vintre og sent på sesongen det kan være nødvendig med tau.
Opp: Fra inngangen av Ringsdalen (Ringsbotn) går turen til venstre innover dalen i drøyt tre kilometer før du begynner å skrå oppover i fjellsiden under Dyrhaugsryggen. Gå opp på hylleformasjonen/platået på drøyt 1500 meter. Det siste stykket inn mot hylleformasjonen er bratt og kan kreve stegjern ved isete og vanskelige forhold.
Fortsett videre inn på Ringsbreen. Gå et stykke i retning mot Ringskar og drei deretter mot høyre og gå inn under Midtre Ringstind. Det beste veivalget for å unngå sprekkene på breen går forholdvis tett inn mot fjellet. Videre går turen opp breflanken mot toppen. Det siste stykket fra omtrent hundre meter under toppen er det vanlig å gå på beina.
Ned: Den vanligste nedkjøringen følger omtrent samme rute som oppstigningen. Ved omtrent 1650 moh er det ved gode forhold mulig å kjøre direkte ned brefallet til Ringsdalen. Nedkjøringen er brattere, men den ender opp litt lenger inn i dalen og gir dermed noe lengre retur i flatt og slakt skrånende terreng.
Fallhøyde: 1100 meter
GPS: 436032 6812603
Tid: 6-8 timer
Kart: Turkart Hurrungane (1:25.000), Jotunheimen Vest (1:50.000) og 1517 IV Hurrungane
Startsted: I Ringsbotn, ved lommen der veien mellom Turtagrø og Øvre Årdal møter traktorveien fra vanninntaket ved Ringselvi, omtrent to kilometer sørvest for Turtagrø
Utstyr: Stegjern kan være nødvendig opp mot Ringsbreen. Det er normalt ikke nødvendig med tau
Faremomenter: Sprekker på Ringsbreen
Fakta om Hurrungane
Transport: Uten egen bil er vanskelig å komme til Turtagrø og Hurrungane om vinteren. Fra Bergen tar kjøreturen via Lærdal og Sogndal drøyt fire timer. Fram til slutten av april er veien over Sognefjellet (Rv. 55) stengt. Det betyr at den raskeste veien fra Oslo også går gjennom Lærdal og Sogndal. Beregn omtrent sju timer på turen. Gjennom hele vinteren brøytes veien fra Fortun til Turtagrø. Når Sognefjellsveien åpner, tar kjøreturen til Oslo omtrent fem timer. Fra Trondheim tar turen like lang tid. Veien over Berdalsbandet til Årdal åpner vanligvis i første halvdel av mai. Da blir mulighetene i området rundt Austabotn-massivet lett tilgjengelig. Når denne veien er åpen, er dette den raskeste veien til Oslo og Bergen.
Snø, sesong og værforhold: Hurrungane ligger lenger vest og får dermed vanligvis mer nedbør og skyer enn nabofjellene i Jotunheimen. Om vinteren er det ofte tåke på toppene i området, men sannsynligheten for dette avtar ut over våren. Det dårlige været kommer på vestlige vinder, og østlige vinder gir størst sjanse for pent vær. Forholdene er best i april og mai. Dette er også månedene med flest godværsdager. Ofte er det mulig å gå toppturer til langt ut i juni.
